Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Sommeren 2022 begynte Norge å evakuere pasienter fra ukrainske sykehus på fast basis. Med et ombygd SAS-fly er nå 2.500 pasienter hentet ut fra et sterkt presset ukrainsk helsevesen. De er fløyet til sykehus med ledig kapasitet i Europa, 394 av dem til Norge.

Fortsatt er Norge eneste land som tilbyr luftbåren evakuering fra Ukraina på fast basis. Det ble markert med æresutmerkelse på European Civil Protection Forum 2024.

Med fra første tur

I det medisinske evakueringsteamet som gjorde første evakuering 13. juli 2022, var blant annet paramedic og brannmann Glenn Lauvik – til daglig brannkonstabel i Bergen.

Han var engasjert via beredskapskontrakt med Forsvaret, som varte fram til 1. januar i år. I løpet av halvannet år deltok han på et titalls oppdrag, der ukrainske pasienter ble hentet for behandling.

– Man får en forståelse av at verden ikke er så stødig som man gjerne liker å tro. Dette skjer et par timer fra vår egen fred og velferd, kommenterer Lauvik i dag.

For ham var dette en siste serie av oppdrag som paramedic gjennom beredskapskontrakt med Forsvaret, som han har fornyet hvert år siden 1992, fram til i år.

Hektisk og intenst

Teamene med leger, sykepleiere, paramedics, flygere, flypersonell og tolker, har hatt 115 intense og hektiske reiser.

Slik får Fagbladet beskrevet rutinen:

Laget som skal av gårde samles på Gardermoen ettermiddagen før planlagt avreise. Der får de pasientliste fra Ukraina og brifing om kommende reise. Kvelden brukes til å pakke utstyr tilpasset skader og sykdom. Deretter noen få timer søvn før flyet tar av grytidlig.

Når flyet lander i den sør-Polske byen Rzeszow et par timer senere, møter teamet kolonnen med ambulanser som nettopp har passert den ukrainske grensa noen få kilometer unna.

Destinasjonene for det ombygde SAS-flyet bestemmes fortløpende etter hvilke sykehus som har ledig kapasitet i Europa. Etter runden med pasienter i Europa lander teamet på Gardermoen – til debrif og ny tur.

– Naturlig

– Jeg er stolt av det arbeidet som gjøres for å bistå den ukrainske helsetjenesten. Helsetjenesten vår har helt siden krigen startet vist stor evne og vilje til å gi god behandling til pasienter fra Ukraina. Vi ivaretar pasientene godt i det norske samfunnet, og det skal vi fortsette med, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding fra regjeringen da prisen ble kjent i forrige uke.

Å være i beredskap for et slikt team krever mye. Mannskapet skal ofre familietid og fritid.

STOLT: Jan Christian Vestre sier han er stolt av innsatsen.

Jo Straube

Lauvik forklarer at han gjør det fordi han alltid har vært interessert i både beredskap og å bidra der det trengs.

– Det føles naturlig. Det gjelder nok alle som tegner beredskapskontrakter og blir med i et slikt team.

– Viktig anerkjennelse

– Dette er et eksempel på at Norge tar ansvar i den internasjonale byrdefordelingen, skriver justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i en pressemelding.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mottok prisen sammen med Forsvarets sanitet og Helsedirektoratet i Brussel i forrige uke.

ANSVAR: Emilie Enger Mehl sier at prisen viser at Norge tar ansvar.

Leif Martin Kirknes

– Dette er en stor og viktig anerkjennelse av det arbeidet Norge gjør i en krevende tid for Europa, sa direktør Elisabeth Aarsæther i DSB.

Et liv i beredskap

Etter mer enn 30 år i beredskapskontrakt med Forsvaret, siden deltakelse som paramedic i Makedonia i 1992, deretter Libanon, så tre år i Afghanistan og nå i evakuering av ukrainske pasienter, har Lauvik satt et foreløpig punktum for seg selv.

– Jeg ser nok litt annerledes på ting etter disse årene, sier han.