Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

– Det kjennes ekstremt godt, sier Mari Tveit (29) om stillingen i 100 prosent hun fra august i fjor har hatt ved Vågsgjerd aktivitetssenter i Sandnes sentrum.

Hit kommer voksne brukere fra kommunen daglig og får et tilbud fullt av ulike aktiviteter. Ingen av dem bor her.

Denne formiddagen sitter alle i en ring på fellesrommet med de ansatte. En musikkaktivitet er i gang. Den som vil, får sin favoritt på anlegget og kan synge med.

Mange lager begeistrede lyder, andre følger rytme med kroppen. Andre dager er det ulike sanseaktiviteter, eller turer ut.

For helsefagarbeider Tveit er arbeidet her med brukerne, den mest givende jobben hun kan ha. 

– Jeg tenker mye på hvor glade de blir for aktivitetene. Jeg vil ofre mye for at de skal ha det best mulig. 

Fra august i fjor fikk hun drømmen oppfylt, med en heltidsstilling. Veien fram var lang.

Hun jobbet som bartender og prøvde å stable på beina en egen bedrift. Alt i kombinasjon med deltid i eget yrke. Mer om det senere i artikkelen. 

FIKK HELTID: Helsefagarbeider Mari Tveit sa først nei til en sambruksstilling, med jobb to ulike steder. – Jeg ville ikke følt at jeg kunne fulgt opp brukerne godt nok.

Carina Johansen

– Ikke gode tall

I Fagforbundets kontor ikke langt unna aktivitetssenteret snakker leder Elin Østvold og hovedtillitsvalgt (HTV) Siri Andersen om kommunens satsing på heltid.

Fagforbundet har lenge hatt et mål om flere heltidsjobber.

I 2019 gjorde Sandnes' kommunepolitikere et vedtak om heltid. Fagbladet har sett på hvordan det har slått ut for ansatte innen helse og velferd i kommunen.

Kommunens tall viser at helse og velferd har lavere stillingsprosent enn kommunen sett under ett. Selv om stillingsprosentene øker, ligger de godt under 100 prosent.

Lavest er stillingsprosenten for dem i turnus:  

• 69,6 prosent var gjennomsnittlig stillingsstørrelse innen helse og velferd 1. mai 2023. For dem i turnus var tallet 63,7 prosent. Til sammenlikning var gjennomsnittlig stillingsstørrelse i hele Sandnes kommune 82,4 samme dato. 

• Sammenlignet med halvannet år senere var snittet steget med noen få prosentpoeng. Da var snittet innen helse og velferd steget til 72,1 prosent, og for turnusansatte var den blitt 64,7 prosent. I hele kommunen var tallet 83,3 prosent.

• I EFF (enhet for funksjonshemmede), der Mari Tveit er ansatt, er det mindre heltid enn i kommunen samlet sett. 1. januar var gjennomsnittlig stillingsstørrelse der 69,4 prosent.

– Det går fryktelig tregt, og det er ikke veldig gode tall. Innen helse handler det om økonomi og hjemler, mener Østvold i Fagforbundet, som sitter i heltidsutvalget til kommunen.

Hun legger til at de også er vanskelig å få tak i folk, og at en del stillinger må lyses ut flere ganger. 

HTV Andersen sier det slik. 

– Det har blitt flere 100 prosent stillinger, men ikke alle har fått det. Vi må tenke nytt.

IKKE FORNØYDE: Siri Andersen (t.v) og Elin Østvold i Fagforbundet Sandnes, synes prosessen mot mer heltid i kommunen går for sakte.

Carina Johansen

Ulike tiltak

Jobbingen med å få mer heltid innen helse og velferd i Sandnes kommune har til nå særlig dreid seg om å ta i bruk årsturnus og vakter på opptil 12,5 timer i helgene.

Ansatte og tillitsvalgte er med på dette, sammen med kommunen.

Det er også opprettet kompetanseteam i sykehjem. Enkelt fortalt betyr det at helsefagarbeidere drifter avdelingene og kontakter et team av sykepleiere når de trenger deres kompetanse.

Flere har også fått tilbud om såkalte sambruksstillinger, som gjør at man kan jobbe i to ulike avdelinger og slik få 100 prosent stilling til sammen.

– Hvis man sier nei til en slik løsning, så kan vi ikke lenger kalle det ufrivillig deltid, mener Østvold og Andersen.

– I dag jobber eksempelvis elleve ansatte i EFF (enhet for funksjonshemmede) i helse og velferd i sambruksstillinger. Dette betyr en kombinasjon av jobb i to avdelinger, eller mellom dagsenter og bolig. 

Les også hva kommunens folk mener om jobbingen mot mer heltid, nederst i denne artikkelen.

Lang vei til heltid

Helsefagarbeider Tveit er blant dem som har sagt nei til en sambruksstilling. Hun fikk tilbudet om heltid med en kombinasjon av helger i bolig og aktivitetssenter-jobben. 

– Jeg ville ikke følt at jeg kunne fulgt opp brukerne godt nok, eller blitt kjent med dem. Og det var jeg ikke komfortabel med, sier hun.

Hun fortsatte heller i deltid, ved siden av andre jobber.

MENINGSFULLT: Helsefagarbeider Mari Tveit sier hun kjenner brukerne på aktivitetssenteret svært godt. – Det er bra for dem, og fint for meg faglig sett.

Carina Johansen

På Våggjerd aktivitetssenter er det blitt lunsjtid, og brukerne må ha hjelpe til grupperommene.

Tveit hjelper først en på toalettet, så ordner hun til brødskiver og pålegg.

En annen bruker finner fram egen matboks og gir tydelig uttrykk for sult med lyd og armbevegelser. Tveit skjønner at hun ønsker seg saft til drikke og ordner opp.

En annen vil ha sjokolademelk.

– Jeg kjenner dem ekstremt godt. Det er bra for dem og fint for meg faglig sett. 

Som nyutdannet helsefagarbeider, fikk Tveit først et vikariat med 50 prosent natt på et sykehjem.

Etter to år der fikk hun en 63 prosent stilling i en kommunal bolig med nattevakter. Også der jobbet hun i to år. Så fikk hun en 75 prosents stilling ved aktivitetsdagsenteret der hun nå jobber heltid. 

I alle årene med deltid som helsefagarbeider, tjente hun penger som baransatt. 

I en periode prøvde hun også å stable på beina en bedrift hjemmefra med salg av hjemmelagde stearinlys, håndsåper og interiørpynt.

Dette fortalte hun også om i Sandnesposten for to år siden. 

– Jeg har alltid likt å jobbe, og jeg ønsket å jobbe mer enn prosentene jeg hadde i yrket mitt. 

MANGE OPPGAVER: Etter lunsjen er det hviletid for brukerne. Helsefagarbeider Tveit er til stede gjennom hele dagen og hele uka.

Carina Johansen

Maten er spist opp, og Tveit hjelper en bruker over til en lenestol i stua i naborommet. Hun vet akkurat hvordan putene skal ligge så det blir behagelig.

Ett av favoritt-programmene finner hun fram til på tv-en. Som takk får hun myke hender i sine, som forteller at nå er det godt. 

100 prosents jobb, betyr for Tveit at noen timer mer på jobb hver dag.

Aktivitetssenteret er åpent fra klokka 8–16. I redusert stilling var hun likevel på jobb hver dag, men fra klokka 9–14 ble dagen likevel bundet opp.

Samtidig får hun nå 100.000 kroner mer i lønn.

– Jeg trives kjempegodt. Her er det veldig stabilt personale. Jeg er den nyeste her, og nå har jeg vært her i fem år.

GOD KONTAKT: Mari Tveit kjenner til hva brukerne liker, og det kan gi dem en best mulig dag på aktivitetssenteret. Hva det betyr, kommer fram i den gode kontakten de har.

Carina Johansen

Flere grunner til deltid

Fagforbundets Østvold og Andersen at det ikke at bare er kommunen som er bremsekloss for hurtigere økning i heltidsstillinger i Sandnes.

– Noen ønsker å bestemme mer over egen tid og vil heller shoppe vakter når det passer dem. Ofte er dette helsefagarbeidere og ufaglærte, sier Østvold.

For mange dreier deltid seg også om at heltid er tøft for helsa, sier Fagforbundets folk.

De nevner sykehjemsavdelinger som eksempel: Der har tempoet økt de siste åra. Beboerne er blitt sykere, bemanningen er lavere, og kravet til å dokumentere dagen er høyere.

Andersen trekker fram også et annet aspekt fra undersøkelsen:

– Mange fra 55 år klarer seg godt med 40–60 prosent lønn, fordi de har vært med på den økonomiske velstanden og ikke har store boliglån nå. Mens de yngre må helst jobbe 100 prosent for å klare å ha tak over hodet, sier Andersen. 

Hun viser til tall hun har fått fra kommunen som viser at maks 30 prosent synes de har deltid ufrivillig. Hvor mange dette gjelder innen helse og velferd, finnes det ikke tall på. 

FRIVILLIG DELTID: – Noen vil heller shoppe vakter når det passer dem, sier Fagforbundets Elin Østvold. Her med HTV Siri Andersen, med Sandnes Rådhus i bakgrunnen.

Carina Johansen

Østvold mener en 2022-lovbestemmelse i arbeidsmiljøloven om rett til heltid, hjelper mer opp mot arbeidsgiver. Med den kan de tillitsvalgte be om høyere stilling for en ansatt på ufrivillig deltid. 

Tidligere måtte vi offisielt sende inn krav på økt stilling. Nå kan vi peke på loven, sier Østvold. 

Men: 

– Arbeidsgiver er fortsatt for opphengt i hjemler og årsverk. De kunne vært tøffere og lyst ut 100 prosent, selv om det eksempelvis bare er 50 prosent igjen å fordele, mener hun.

For hun tror det er mer enn nok jobb til å fylle de ekstra prosentene.

– Vi har jo et sykefravær på 10 prosent og trenger hele tiden folk. En del av sykefraværet skyldes at det er for lite faste folk på jobb.

Kommunen: Frivillig deltid er den største utfordringen

Sandnes kommune jobber bredt med å få til mer heltid blant ansatte. Resultatene så langt er positive, mener de Fagbladet har snakket med i kommunen.  

– Det å endre holdningene til frivillig deltid er et seigt arbeid. Inn i dette har vi søkelys på pensjon, oppgavedeling og hvordan man bruker kompetansen sin, sier Cathrine Hauff, prosjektleder heltid, i Sandnes kommune.

– Slik tar vi tak i noe av det som har kommet fram rundt belastning av heltid i undersøkelser kommunen har gjort blant ansatte, og vi håper at det skal få flere til å ønske høyere stillingsgrad. 

I vår får ansatte i ulike kommunale jobber en ny undersøkelse, der de kan svare på hva som skal til for at de vil jobbe full stilling.

– Vi spør blant annet om økt lønn, endret arbeidstid eller det å lettere å få fri uten lønn når man ønsker, kan være tiltak som kan bidra til mer heltid. Jeg håper også vi får inn noen nye løsninger og tanker fra deltakerne i undersøkelsen, sier konsulent Katrine Stokka i Fagstab helse og velferd i Sandnes. 

Frivillig deltid er den største utfordringen i kommunen, sier de til Fagbladet. Det er innen helse og velferd at deltidsprosenten blant ansatte er størst. 

Kommunen har per nå 2591 ansatte innen helse og velferd. Av dem jobber under halvparten (1131) heltid, viser tall fra kommunen.

Både Hauff og Stokka er likevel godt fornøyde med utviklingen etter at å satse på heltid har blitt et integrert arbeid i kommunen. 

– Stillingsstørrelsene har økt på halvannet år, og det synes vi er veldig bra, sier Stokka. 

HELTID: Heltidskultursatsingen startet først ved hjelp av flere prosjekter, og er nå et integrert arbeid i Sandnes kommune, her representert ved Rådhuset.

Sandnes kommune

For å få opp stillingsprosentene i helse og velferd, har kommunen i samarbeid med tillitsvalgte brukt ulike virkemidler: kompetanseteam i sykehjem, lange vakter på opptil 12,5 timer særlig i helger og årsturnus. Det har også vært et eget prosjekt på sambruksstillinger. Det betyr at ansatte tilbys heltid ved ulike stillingsprosenter, to ulike steder. 

– Dersom ansatte har fått tilbud om økt stilling ved eksempelvis å arbeide ved to avdelinger og takker nei, mener vi at vi ikke kan kalle det ufrivillig deltid, sier Stokka.

Som også Fagforbundets folk peker på, er en utfordring denne: 

– Mange vil heller ha deltid og shoppe ledige vakter som det passer dem. 

Færre utlysninger

Hauff forklarer at antall ansatte som jobber heltid har økt med omtrent 200 siden 2023, samtidig som det har blitt færre ansatte. Det lyses også ut færre stillinger nå enn for to år siden. I sum er dette positivt, sier hun.

– Vi tilstreber å tilby ansatte i deltid, som ønsker seg høyere stillingsprosent, mer før vi lyser ut. Da blir det færre utlysninger, sier prosjektlederen.

Men det hjelper.

– Mange små tiltak gjør at vi beveger oss trygt, men i passe tempo, mot mer heltid. 

Selv om det er mye frivillig deltid, har kommunen satt seg et mål Hauff og Stokka kaller ambisiøst: Måltallene for 2033 for hele Sandnes er en heltidsandel på 80 prosent for alle ansatte. Kommunen har ikke et eget mål for helse og velferd, men ønsker å nå en heltidsandel på 60 prosent blant turnusansatte, over 15 prosentpoeng mer enn i dag. 

– For lederne er det flere ulemper med mye deltid. Det blir flere å lede, de ansatte mister kontinuitet og det kan være vanskelig å lage turnuser, sier Stokka.