Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Bedriftsøkonom Bjørn Rudaa har 23 år bak seg som rådgiver i Fagforbundet og fem år i LO.

I høst er han klar med boka «Lokale lønnsforhandlinger. Bedriftsøkonomi som verktøy for lokale tillitsvalgte».

Den skal hjelpe tillitsvalgte foran lokale lønnsforhandlinger. Målet er å være en motvekt mot det overtaket ledelsen vanligvis har når bedriftens økonomi presenteres.

Det du lurer på

– Jeg kan jo egentlig ikke mye om lokale forhandlinger, så jeg har snakket med lokale og sentrale tillitsvalgte og fått mange innspill, forteller Bjørn Rudaa.

I tillegg har både tillitsvalgte, LO og NHO lest igjennom det ferdige manuset og gitt sine innspill.

Problemet mange møter, forklarer Rudaa, er at motparten kan økonomi bedre enn de tillitsvalgte.

For å bøte på dette, serverer han generell kunnskap om verdiskapning og økonomistyring, grunnleggende regnskapsforståelse, analyser, konsernøkonomi, teorier om kostnad, inntekt og lønnsomhet, budsjetter som styringsverktøy og investeringer.

Boka er også vinklet inn helt konkret på hvordan du kan bruke kunnskap om økonomi i forhandlinger.

– Bedriftsledelsen har alle tallene og kan presentere dem som de selv vil. De har overtaket. Dermed går gjerne bedriften ekstra dårlig når lønnsforhandlingene starter, sier Rudaa.

Sin del av kaka

Statistikken bekrefter at dette er et problem.

Gjennomsnittlig får ikke de ansatte sin del av verdiskapningen. Kapitaleierne tar en stadig større del av kaka.

– I mange år har avkastningen ligget i snitt på rundt ti prosent per år i norske bedrifter, med rekordhøye 13,6 prosent i 2021 (pandemiåret). Reallønnsveksten har samtidig vært veldig lav, langt under dette. Det har vært god butikk å være kapitaleier, mens de gode årene ikke har kommet ansatte til del. Overordna dreier dette seg om fordeling av verdiskapningen, sier Rudaa.

Han understreker at verdiveksten er gjennomsnittlige tall.

– Det finnes også bedrifter som sliter. Kunnskap om bedriftsøkonomi hjelper til å avdekke hva som er svartmaling og hva som er faktisk dårlig økonomi.

Innsyn i tallene

Hovedavtalen går langt i å gi ansatte rett til innsyn i økonomien, faktisk så ofte som minst én gang i måneden.

Det er hyppigere enn hva bedriften er pålagt å gi til styret.

– De ansattes rett til innsyn er veldig godt lovfestet, men det hjelper lite om de ansatte ikke kan analysere tallene selv. Med innsyn menes også rett til å diskutere bedriftens økonomi. Da er det godt med økonomisk kunnskap.

Rudaa har holdt kurs i både bedriftsøkonomi og offentlig økonomi på LO-skolen i 20 år. Han har tidligere gitt ut tilsvarende bøker om statlig og kommunal økonomi for tillitsvalgte og folkevalgte.