24.04.2025

11:44

24.04.2025 11:48

Saken oppsummert

Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

LO har allerede sagt at de vil jobbe for at de som har minst skal få mest. I tillegg vil de sikre et generelt kronetillegg til alle.

– På denne måten løfter vi hele laget av de kommunalt ansatte, sa Pål Skarbak til Fagbladet før påske. Han er leder for lov- og avtaleverksavdelingen i Fagforbundet.

Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at partene bare forhandler om lønn – og ikke om andre rettigheter i tariffavtalen som for eksempel arbeidstid, ammefri og ferie.

Forhandlingene mellom LO Kommune og Kommunesektorens Organisasjon (KS), starter torsdag 24. april klokken 12.

Fristen for å bli enige er natt til 1. mai.

– De kommuneansatte er en stor og mangfoldig gruppe med alt fra ansatte uten formell kompetanse til ansatte i stillinger som krever en mastergrad. Dette gjør forhandlingene krevende, men målet vårt er å bli enig med KS om en forhandlingsløsning, sa Skarsbak til Fagbladet før påske.

LO Kommune forhandler for Fagforbundets medlemmer. Forhandlingsleder er Fagforbundets leder, Mette Nord. Hun forhandler også på vegne av medlemmene av fem andre forbund (*1).

Dette er kommuneoppgjøret

• Lønnsoppgjøret for de ansatte i norske kommuner gjelder ca. 460.000 ansatte.

• Rundt 170.000 er medlemmer i Fagforbundet.

• Det forhandles med KS, Kommunenes interesseorganisasjon.

• LO Kommune er en forhandlingssammenslutning. I tillegg er det tre andre forhandlingssammenslutning som forhandler for de ansatte. Det er YS, Unio og Akademikerne.

• Oslo kommune er et eget tariffområde med egen tariffavtale. Det er LO Kommune Oslo som forhandler for Fagforbundets medlemmer.

Ifølge Skarsbak vil LO Kommunes forholde seg til en økonomisk ramme på rundt 4,4 prosent.

Samtidig er en god del av pengene allerede brukt opp i overheng (*2) og glidning (*3), som er beregnet til 2,3 og 0,2 prosent.

Det betyr at det er under halvparten av den økonomiske rammen igjen å forhandle om.

Spørsmål og svar om ord og begreper i et lønnsoppgjør

Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Hva er forskjellen på dette og et hovedoppgjør?

SVAR: I et hovedoppgjør forhandles det om alt som står i tariffavtalen i tillegg til lønn. I et mellomoppgjør forhandles det bare om lønn. Mellomoppgjøret kalles også for et justeringsoppgjør siden det mest handler om å justere lønna mellom hovedoppgjørene i forhold til blant annet prisutviklingen.

Vil et lønnsoppgjør med en ramme på 4,4 prosent bety at jeg får 4,4 prosent mer lønn?

SVAR: Nei. En lønnsramme sier noe om hvor mye den totale gjennomsnittslønnen øker fra et år til det neste. Blant annet skal overheng, glidning og andre lønnskostnader regnes inn i rammen. Den kan derfor ikke sammenlignes med lønnstillegget for den enkelte ansatte. Det du får i kroner og øre kalles et tarifftillegg.

Når et oppgjør får en ramme på for eksempel 4,4 prosent, betyr heller ikke det at de ansatte får prosenttillegg. De ansatte i Kommune-Norge har tradisjonelt fått et generelt kronetillegg. Den garanterte minstelønnen på ansiennitetsstigen har også økt med et kronebeløp.

Hva er ansiennitet?

SVAR: Hvor lenge du har vært aktiv i et yrke eller hvor lenge du har jobbet i en virksomhet kalles ansiennitet. Veldig mange tariffavtaler har en såkalt ansiennitetsstige som gjør at lønna øker jo lenger du har jobbet i yrket eller vært ansatt i virksomheten.

Hva er en økonomisk ramme?

SVAR: I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske rammen.

Hva er kjøpekraft?

SVAR: Dette er verdien av lønna din, eller med andre ord mengden av varer og tjenester du kan kjøpe for de pengene du tjener. For å opprettholde kjøpekraften din, må du ha like mye i lønnsøkning som prisnivået øker.

* 1 Fellesorganisasjonen (FO), Skolenes landsforbund (SL), Creo, EL og IT Forbundet og Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF).

*2 Når du får et lønnstillegg som gjelder fra for eksempel 1. mai, vil du ha høyere månedslønn i desember enn den gjennomsnittlige månedslønnen for hele året siden det inneholder fire måneder uten lønnstillegget. Året etter vil du, uten noe ekstra lønnstillegg, ha tjent mer enn året før siden du da har tolv måneder med høyere lønn i stedet for åtte måneder året før.

*3 Forskjellen på lønnsøkningen som er avtalt og økningen som faktisk har skjedd. Dette blir regnet ut i etterkant. Forskjellen kan blant annet komme av at ansatte har gått opp i lønn på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsglidning beregnes før lønnsforhandlingene og skal regnes inn i den totale økonomiske rammen det forhandles om.