Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Fagbladet skrev nylig om at Nav i Trondheim ønsker å innføre noe som de selv kaller «revolusjonerende»: En slags ungdomslønn.

Lønna skal erstatte en rekke ytelser, som arbeidsavklaringspenger (AAP), sosialhjelp og tiltakspenger.

I stedet skal alle unge under 30 år som står utenfor arbeid og utdanning – og trenger Navs hjelp – få en årslønn på rundt 237.000 kroner i året. Forsøket blir en del av tillitsreformen.

Håpet er blant annet at færre unge ender opp på uføretrygd.

Tanken bak er at en stabil lønn gjør at man kan bruke tid og energi på å komme seg i jobb eller utdanning. Man behøver for eksempel ikke å fokusere på at man er syk nok til å «fortjene» denne lønna.

Bakgrunn: Nav vil gi ungdom en årslønn på 240.000 kroner

Opp med ny lønn

Fagbladet har spurt politikere på Stortinget om hva de mener.

– Vi er hovedsakelig positive til at dette prøves ut, sier Mímir Kristjánsson (Rødt).

– Satsen de legger opp til, er fortsatt under fattigdomsgrensa for mange, men mange vil likevel få langt mer enn i dag. Så det er positivt, sier Rødt-politikeren.

Unge på minstesats for AAP vil oppleve et betydelig «lønnshopp» hvis de går over til ungdomslønn. Rødt-politikeren er imidlertid urolig for minst én ting:

– Hvis ordningen i praksis betyr at unge som bør ha uføretrygd, må vente til de er 30 år, er det ikke bra, sier Kristjánsson.

Ville skrote ung uføretrygd

Nettopp dette temaet har vært på dagsordenen den siste tiden. Høyres Henrik Asheim skapte debatt med forslaget om å skrote uføretrygd for unge under 30 år. Målet hans er å få ned et stadig økende antall unge uføre, et tall som har doblet seg på ti år.

– Kan ungdomslønn være et annet bidrag til å få ned antallet unge uføre?

– Det er veldig positivt at man forsøker å tenke nytt rundt hvordan vi kan unngå at unge havner på uføretrygd. Høyre er ikke for en borgerlønnsmodell, men mener Nav med fordel kan gjøres enklere og mindre byråkratisk, svarer Asheim i en e-post.

POSITIV: Henrik Asheim tar Nav-forslaget med seg inn i arbeidet med nytt partiprogram: – Dersom Nav Trondheim oppnår gode resultater, er det god grunn til å trekke lærdom av det, skriver Asheim.

Herman Bjørnson Hagen

– Vi må tørre å tenke nytt og større, legger han til.

Peker på ungdomsgarantien

I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv denne uken forklarer Nav-direktøren hvorfor forslaget fra Høyre kanskje ikke er veien å gå.

Han skriver: «Det vil nok få ned antallet unge uføre, men et viktig spørsmål er om det vil løse de grunnleggende problemene.» Han peker videre på den nye ungdomsgarantien som ble innført i fjor, som ifølge Nav skal sikre god og tett oppfølging av unge mellom 16 og 30 år.

TOMMEL OPP: I tråd med tillitsreformen har Tuva Moflag (Ap) tillit til at Nav i Trondheim sitt forslag er godt fundert.

Sissel M. Rasmussen

Også Tuva Moflag (Ap) er meget skeptisk til Høyres forslag.

– Det viktigste er å snu trenden med så mange unge uføre, og vår hovedsatsing der er ungdomsgarantien. Men så har vi også et annet viktig prosjekt: Tillitsreformen. Her mener vi Navs forslag med ungdomslønn absolutt er verdt å prøve. Høyres forslag er lettvint og retter pekefingeren mot folk, mener Moflag.

– En veldig klok idé

Freddy André Øvstegård (SV) sier han allerede har tatt til orde for en modell som ungdomslønn i diskusjoner på Stortinget.

– Jeg synes det er en veldig klok idé. Å samle ytelser gir mer forutsigbarhet for brukeren – og det kan kanskje også gi en bedre oppfølging, sier SV-politikeren.

ENIGE: Freddy Øvstegård, Tuva Moflag og Henrik Asheim er enige i at ungdomslønn er verdt et forsøk.

Kai Hovden

Øvstegård mener forsøket er et godt eksempel på en god idé som har kommet nedenfra, men advarer mot én ting: Han er skeptisk til å ha for mange ytelser som er delt opp etter alder.

– Da er de sårbare for kutt fra høyresiden, mener han.

POSITIV: – Vi kan ikke la noe være uprøvd når vi har hatt en dobling av unge uføre, sier Dagfinn Olsen.

Annika Byrde/NTB

Arbeidspolitisk talsperson Dagfinn Olsen (Frp) er også positiv til ungdomslønn, men sier:

– Om lønna skal settes så høyt, må det stilles klare krav. Da tror jeg det kan være en god idé, sier Olsen.

Mindre press og stress

Tilbake til Rødts Kristjánsson, som mener ungdomslønn kan bidra til å ta ned press, stress og Nav byråkratiske skjemavelde.

– Vil du kalle ordningen en slags borgerlønn for ungdom utenfor jobb og utdanning?

– Bare halvveis, for det går jo kun til de uten jobb og utdanning. Men de slipper i alle fall å stresse med å fylle ut meldekort, få utbetalinger på ulike tidspunkt og søke om sosialhjelp på ny hver tredje måned. Det blir spennende å se hva dette fører til, men for oss er det ikke et mål å få ned antallet uføre for enhver pris, sier Kristjánsson.

Les også: Unge menn flykter fra Ap: – Skremmer meg langt inn i sjela