Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no

Det er ikke bare den fargerike bygningsmassen og den ferske asfalten som varsler om nye takter i det lille samfunnet ytterst på Karmøy.

Også på innsiden av Skudeneshavn sykehjem er det vilje til å tenke nytt.

Alle ansatte her har mellom 80 og 100 prosent stilling.

Turnusen er tredelt – dag, kveld, natt, og for å minske belastningen ved nattarbeid er arbeidstida gjennomsnittsberegna til 33,6 timer. 

Jan Kåre Næss

For virksomhetsleder Merete Sandve har det lenge vært en drøm å teste ut nettopp denne måten å jobbe på. Nå opplever hun at de ansatte er ett lag.

– Jeg har alltid hatt trua på tredelt turnus, i stedet for at det blir to grupper som jobber mot hverandre, sier hun.

Merete Sandve (bak) er glad for at maskinen tar medisinkontrollen, så sykepleier Marte Christina Jakobsen slipper å hente en kollega for kontroll.

Jan Kåre Næss

«Hvorfor har ikke nattevakta gjort det?»

Sandve opplever at de ansatte nå har større forståelse for hvilke utfordringer de ulike skiftene møter. Spørsmålet: «Hvorfor har ikke nattevakta gjort det?» stilles ikke lenger i korridorer og på vaktrom. 

– Ofte er det også en svakere kompetanse på natta. Med den tredelte turnusen er det samme kompetanse på alle skift, påpeker Sandve.

Men endringene har ikke kommet uten motstand.

Var skeptisk til tredelt turnus

Benedikte Asheim har som hjelpepleier jobba natt i mange år og har kjent på følelsen av å tilhøre B-laget. Nå er hun leder for yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet Karmøy.

Forbundet har vært sentrale i utviklingen av det nye sykehjemmet, og Asheim innrømmer at hun var skeptisk til den tredelte turnusen.

Men med redusert arbeidstid, var forbundet villige til å teste den ut som en prøveordning.

– Da vi satt i intervjuer, var det nattarbeidet de fleste var skeptiske til. Noen valgte å trekke seg, men angra bittert etterpå og søkte på nytt. Tilbakemeldingene nå er at de ikke sliter med natt. Mange kunne til og med tenke seg mer nattarbeid, fordi dette er roligere vakter, forteller Asheim.

Benedikte Asheim (bak) i Fagforbundet var skeptisk til den tredelte turnusen, men med redusert arbeidstid, var forbundet villig til å prøve.

Jan Kåre Næss

Tungt arbeid skal ikke foregå om natta

Klokka nærmer seg halv ti når helsefagarbeider Silje Eike svinger inn på parkeringsplassen.

Noen minutter seinere gjennomsøker hun stativene med nyvaskede uniformer på leting etter en bukse som har strikken intakt. For noe er fortsatt ved det gamle på det nye sykehjemmet.

Nattevakta Eide nå skal inn i, skal være en form for restitusjonsvakt. Tungt arbeid skal ikke foregå om natta.

– Jobben skal gjøres på dag og kveld, poengterer virksomhetsleder Sandve. 

– Det er ganske forstyrrende for dem som skal sove også, hvis mye skal foregå på natta, sier hun.

Lederen har fått tilbakemeldinger fra erfarne ansatte som har endra syn på nattarbeid, som opplever å få hvilt kroppen og skuldrene gjennom vakta. 

– Men det er også dem som synes det er tungt med natt, særlig i den mørke årstida. Da får de heller gå natt i den lyse delen av året. Vi har stor mulighet for å tilrettelegge, forklarer Sandve.

Silje Eide har jobba nattevakter før, på bensinstasjonen. Det ble for tungt. Men nå som vaktene er lagt opp i perioder, fungerer det for henne. 

NATTARBEID: Silje Eike har dårlig erfaring med nattarbeid, men turnusen på sykehjemmet funker for henne.

Jan Kåre Næss

– Skulle ønske noen ville forske på oss

Søvnforskning ligger til grunn for hvordan natt-turnusen er lagt opp.

– Vi har hatt fokus på at turnusen skal være helsefremmende. Det går blant annet på hviletid etter nattevakter. Vi har også langvakter i helg. Jeg skulle ønske noen ville forske på oss, sier Sandve.

Den reduserte ukentlige arbeidstida på 33,6 timer gjør at sykehjemmet kan legge til rette for en litt lengre friperiode. 

– Det hadde vi ikke klart med 35,5 timers arbeidsuke. Det hadde blitt en tøffere turnus, sier Sandve.

Etter en periode på to uker med nattevakter (se detaljer i faktaboks), har de ansatte en friperiode på åtte til ti dager. 

– Dette er en gulrot også for dem som ikke er så glad i å jobbe på nettene, forteller Sandve.

Bevisst fargebruk og privatliv for pasienten

Silje Eike går gjennom de fargerike korridorene, stopper ved en av investeringene hun setter aller mest pris på: de mobile medisintrallene som kan justeres i høyde og tas med dit det er mest praktisk å ha dem.

De mobile medisintrallene er blant Silje Eikes favoritter i det nye sykehjemmet.

Jan Kåre Næss

Bygningen lukker seg rundt sansehagen i midten av atriet. Store vindusflater vender blikket innover og gir utsyn til alle deler av bygningen. Eike vinker til kollegaene på den andre siden.

– Fint sykehjem, da?

– Ja. Det er ikke hvitt, sier hun mens hun smører en skive til en sulten pasient inne på kjøkkenet.

Interiørarkitekten bak bygget er også ergoterapeut. Fargene er ikke tilfeldige. De grønne gulvene skal virke beroligende på pasienter med demens. Mørkelilla gulv er valgt der pasientene ikke skal gå inn. I arbeidsrom går dører og vegger ton-i-ton, mens der pasientene bor, er det ulike farger.

BEVISST FARGEVALG: En interiørarkitekt med bakgrunn som ergoterapeut har sørget for et fargerikt sykehjem, men fargene er ikke tilfeldig valgt. Her er det tatt hensyn til hvor pasientene skal bevege seg og ikke skal bevege seg.

Jan Kåre Næss

Vinduskarmene er ikke forbeholdt planter, men er breie nok til å sitte i. I kontrast til de åpne fellesområdene, er pasientrommene privat område.

– Dette har jeg vært opptatt av i mange år, at det å bo på et sykehjem ofte innebærer lite privatliv, sier Merete Sandve.

Dørene til pasientenes rom er låste. Pasienten selv har en tag for å låse seg inn. Det samme har de ansatte. 

– Det er ikke alltid det passer med besøk, påpeker Sandve.

– Heller ikke fra andre beboere, legger Benedikte Asheim til.

– Hvis jeg skal snakke med pårørende inne på et rom, må jeg banke på, forteller Sandve.

FULLTID: Det nye sykehjemmet har gitt muligheter for å gi unge helsefagarbeidere full jobb. Positivt for både ansatte og pasienter, mener Benedikte Asheim (t.v.) og Merete Sandve.

Jan Kåre Næss

Eldre har gitt muligheter for de unge

«Suksessprosjekt» kalte daværende ordfører Jarle Nilsen (Ap) Skudeneshavn sykehjem da han klippa snora i juni i fjor.

Hjemmet er en del av Karmøy kommunes arbeid med «heltidskultur».

Men den virkelige dommen felles først etter tre år, når prøveordningen skal evalueres.

Sandve og Asheim er ikke i tvil om at heltid og tredelt turnus skaper en kontinuitet som er bra for pasientene. 

Sandve er likevel spesielt stolt over muligheten sykehjemmet gir de unge:

– Det å kunne ansette en nyutdannet helsefagarbeider i 90 eller 100 prosent stilling. At to av de unge her har kunnet få lån, fordi de har en høy nok stilling – det er fantastisk. 

– Men koster ikke dette mye penger?

– Kompetanse koster mer, sier Asheim.

– Hvis du skal tenke litt større på det, gir det å jobbe 100 prosent stilling bedre helse, fortsetter Sandve.

– Når en sykepleier som har jobba i 20 år går nattevakter og får restituere, og dermed får lyst til å fortsette å jobbe i langtidsavdeling – det er en gevinst, mener hun, som skryter av de ansatte som har turt å prøve noe nytt.

– Endring påvirker deg mer enn du kanskje er klar over, sier hun.

Hvordan vi takler den, handler mer om personlighet enn alder, har Sandve erfart.

Hun og Asheim har to tips til andre som skal bygge opp noe lignende:

– Prøv tredelt turnus, oppfordrer Sandve.

– Våg å tenke nytt, sier Asheim.

Merete Sandve (t.v.) er særlig stolt av å ha gitt unge helsearbeidere mulighet for full stilling. Her er sykepleier Signe Marie Lie-Agnihotri på besøk med nyfødt baby. Bak: Benedikte Asheim.

Jan Kåre Næss