Per Flakstad

Fagbladet

Det er tre helligdager i julehøytiden og nyttårsfeiringen.

Det er første og annen juledag, og i tillegg første nyttårsdag. I tillegg kommer søndagene.

I år faller de på 21. og 28. desember og 4. januar.

Fordi julaften og nyttårsaften i år faller på onsdager, blir det med andre ord seks søndager og helligdagsdøgn i denne perioden.

Dette har du krav på

Julaften og nyttårsaften er i utgangspunktet ikke «røde dager», men julaften regnes som en del av helligdagsdøgnet til påfølgende dag, altså første juledag.

Julaften blir «rød» fra klokka 15, men for Fagforbundets medlemmer, som er omfattet av tariffavtalene i KS og Spekter Helse og flere av Virke-avtalene, begynner tilleggsbetalingen allerede klokka 12.

Også andre tariff- og særavtaler kan ha denne bestemmelsen. Her kan du sjekke med din plasstillitsvalgt hva som gjelder for din arbeidsplass.

Jobber du ordinær vakt på en helligdag, eller etter klokka 12:00 på julaften og nyttårsaften, har du krav på 133,3 prosent i tillegg.

Dette tallet er hentet fra hovedtariffavtalen mellom Fagforbundet og KS og mellom Spekter Helse og Fagforbundet.

Andre bransjer og arbeidsplasser har ulike avtaler. Det varierer fra 50 til 133,33 prosent. 

Vær også oppmerksom på at lokale særavtaler på de enkelte arbeidsplassene kan gi høyere tillegg enn beskrevet her. Sjekk med din plasstillitsvalgt hva som gjelder der du jobber.

Dette får kirkelige ansatte

For prester og kirkelige ansatte som har tariffavtale med Hovedorganisasjonen KA, er ordningen litt annerledes.

For dem er tilleggene 1 1/3 timelønn ekstra for hver arbeidet time på julaften og nyttårsaften. Det samme tillegget gis for hver time arbeidet på første og annen juledag og på første nyttårsdag.

Hva hvis jeg blir syk?

Hvis du blir syk på en rød dag, kan du ha rett på en sykelønn som inkluderer tilleggene.

I paragraf 8 i hovedtariffavtalen mellom Fagforbundet og KS står det at man har rett på ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan.

Med andre ord: Du får helligdagstillegg og andre tillegg selv om du blir syk.

Ikke alle har en tariffavtale som gir rett til dette. I så fall er det folketrygdens bestemmelser som gjelder. Flere arbeidsgivere kan likevel ha ordninger som er bedre enn det som er beskrevet i folketrygden.

Hvor mye kan jeg jobbe?

Arbeidsmiljølovens paragraf 10-8 slår fast at arbeidstakere som har jobbet på en søndag eller helligdag, skal ha fri påfølgende søndag eller helligdag.

Det vil si at hvis du for eksempel jobber 1. juledag, så skal du ha fri 2. juledag. Men hvis du jobber på julaften, kan du likevel bli satt opp på vakt første juledag.

Hvorfor? Jo, fordi julaften og første juledag regnes som ett og samme helligdagsdøgn.

Hvis du ønsker å jobbe mest mulig i julen, finnes det muligheter for det. Hvis dere har en avtale om å gjennomsnittsberegne røde dager i løpet av et halvt år, kan du jobbe tre «røde» dager etter hverandre.

Forutsetningen er at du i gjennomsnitt har fri annenhver søndag eller helligdag i de 26 ukene som gjennomsnittberegningen gjelder.