Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

Mange vinner, men noen kan også tape på den nye helgemodellen.

Siden 1. januar 2019 har kommuneansatte hatt en trapp som belønner dem som jobber mange helgetimer i løpet av et år. I årets tariffoppgjør er denne trappa fjernet og erstattet med et høyere helgetillegg fra første time.

Den nye ordningen gjelder fra 1. januar neste år. Men siden trappa er borte, kan ansatte som jobber svært mange helgetimer risikere å få redusert utbetalingene sine.

Lokal utfordring

Ifølge Pål Skarsbak, daglig leder i LO Kommune, må tillitsvalgte sørge for å videreføre ordninger som bidrar til økte stillinger.

– Kommunene er avhengig av å beholde helgevaktene sine for å få fylt opp helgeturnusene, og det er ingenting i veien for å forhandle fram en løsning for de som eventuelt taper på den sentrale ordningen. Men dette må det forhandles om lokalt, sier han.

– Det var flere kommuner som hadde sine egne lokale helgetrapper for både å gi flere ansatte større og fulle stillinger og få helgeturnusen til å gå opp lenge før vi fikk den sentrale helgetrappa i KS-avtalen, legger han til.

Lønnsoppgjøret 2022: Her er den nye lønna for kommuneansatte

Slik er forskjellene

Den gamle helgetrappa så slik ut: Et tillegg på 53 kroner for alle helgetimer opp til 289. Et tillegg på 100 kroner for timene fra 290 til 349. Et tillegg på 150 kroner for alle timer fra 350 og oppover.

Slik er de nye tilleggene: Minst 25 prosent av timelønn og minimum 70 kroner tillegg for alle helgetimer. Dette skal gjelde fra 1. januar 2023.

Regnestykkene

Fagbladet har laget et illustrerende regnestykke for å illustrere forskjellene. Tallene tar utgangspunkt i den nye minstelønnssatsen til en fagarbeider, men må ellers ikke leses som medlemmers faktiske lønn og tillegg.

Regnestykkene er først og fremst ment som en illustrasjon.

Med minstelønnssatsen til en fagarbeider er 70 kroner et høyere beløp enn 25 prosent av timelønnen. Derfor bruker vi 70 kroner.

Slik blir det første regnestykket basert på en turnus med helgejobbing uten langvakter hver 3. helg, ca. 17 helger i året med 7 timers dag. Det blir ca. 238 timer:

Helgetrapp:

238 timer ganger 53 kroner = 12.614 kroner.

Fra 1. januar 2023 vil regnestykket se slik ut:

238 timer ganger 70 kroner = 16.660 kroner.

Totalt sett et økt tillegg.

Slik blir regnestykket for en som jobber annenhver helg uten langvakter, ca. 24-25 helger i året med 7 timers vakter. Vi legger inn som forutsetning at antall timer ikke oversiger 349.

Helgetrapp:

289 timer ganger 53 kroner = 15.317 kroner

60 timer (opp til 349) ganger 100 kroner = 6000 kroner

Totalt for 349 timer = 21.317 kroner

(hvis timeantallet overstiger 349 vil tillegget være 150 kroner for de timene).

Fra 1. januar 2023:

349 timer ganger 70 kroner = 24.430 kroner

Fortsatt en økning totalt sett.

På facebook-siden «Nattevakten» diskuteres den nye modellen. En av følgerne skriver at hun arbeider ca. 480 helgetimer i året og mener hun vil tape på den nye modellen. For hennes del vil illustrasjonsregnestykket, basert på minstesats for fagarbeidere se slik ut:

Helgetrapp:

289 ganger 53 kroner = 15.317 kroner

60 timer ganger 100 kroner = 6000 kroner

131 timer (opp til 480) ganger 150 kroner = 19.650 kroner

Totalt = 40.967 kroner.

Fra 1. januar 2023:

480 timer ganger 70 kroner = 33.600 kroner

Her ser vi altså en nedgang i inntekt.

Vi understreker nok en gang at disse regnestykke ikke er reelle, men ment som en illustrasjon på hvordan den nye ordningen kan slå ut.

Tillitsvalgte har vært skeptiske til helgetrappa

Det ser med andre ord ut til at de fleste som jobber i ordinære turnuser med vakt hver tredje helg, og også de som jobber så mye som annenhver helg, men som ikke har langvakter, vil tjene på den nye ordningen.

De som kommer dårlig ut, er de som jobber både ofte helg og har lange vakter, for eksempel ansatte som stort sett jobber som nattevakter bare i helgene.

Mange av Fagforbundets tillitsvalgte har vært misfornøyd med den helgetrappa som ble avtalt fra 1. januar 2019 og som nå er borte. På tariffkonferansene foran de siste tariffoppgjørene har mange av fylkesregionene meldt tilbake at den har fungert dårlig i forhold til intensjonen.

– LO Kommune er ikke prinsipiell motstander av en trappetrinnsmodell, men vi skulle gjerne hatt den litt annerledes enn den helgetrappa som vi måtte gå med på, sier Pål Skarsbak.

Han viser blant annet til den modellen de har i Spekterområdet, som gjelder for blant annet sykehusansatte. Der brukes også en trappetrinnsmodell, men de ansatte kan avtale hvor mange helgetimer de vil jobbe, og så får de tillegg som er basert på antall timer i trappa fra første time de jobber. Ikke som i kommunene der de først måtte jobbe 289 helgetimer med et lavt tillegg før det ble økt.

– Et annet element vi mener er viktig i en slik modell, er at vi ikke bare kan se på antall timer, men også på antall helger folk er villig til å jobbe. Spesielt med tanke på å gi folk hele stillinger, der helgebemanning er en viktig nøkkel, er antallet helger viktigere eller like viktig som at folk er villig til å gå lange vakter de helgene de jobber, sier han.

En utfordring lokalt

Ifølge Skarsbak skal det gå an for de som eventuelt taper penger på den nye sentrale avtalen å opprettholde det tillegget de hadde. Men dette må gjøres lokalt.

– Det er derfor svært viktig at lokale tillitsvalgte får oversikt over hvordan den nye ordningen slår ut i deres kommuner og legger inn krav om at de som kommer dårlig ut skal få opprettholde sine tillegg.

– Jeg mener det vil være en vinn-vinn situasjon for kommunene som ikke vil koste dem så veldig mye ekstra. De får tilfredsstilt behovet for motiverte helgevakter og ansatte for beholde det lønnsnivået de hadde, sier Skarsbak.