JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hele barnehjemmet måtte flykte

Søsknene Micha (12) og Vika (10) havnet midt i skuddlinjen i Ukraina

– Vi var redde, så redde at vi glemte alt. Vi glemte å telle, regne og skrive.
Vika (10) holder godt rundt storebror Micha (12). De er to av 106 barnehjemsbarn som ble reddet ut fra fronten ved Huljajpole.

Vika (10) holder godt rundt storebror Micha (12). De er to av 106 barnehjemsbarn som ble reddet ut fra fronten ved Huljajpole.

Werner Juvik

11.05.2022
14:43
11.05.2022 14:45

ola.tommeras@fagbladet.no

Micha forklarer ivrig. Han er en spinkel 12-åring. Liten for alderen, men med voksne øyne. Han forteller fra fronten ved Huljajpole i den ukrainske regionen Zaporizjzja.

106 barn med sju voksne på flukt fra intense kamper. Micha (12) og lillesøster Vika (10) er to av dem. De forteller om å sove i kjelleren mens vinduene i barnehjemmet blir blåst inn av eksplosjoner, men mest av alt om lyden, lyden av russiske Mig-jagere i overlydshastighet.

– Den er så vanvittig. En stund trodde jeg det var over for oss, sier Micha.

Skulle flytte til adoptivforeldrene

Micha og Vika levde i et barnehjem på grensa til Donetsk fylke i Ukraina. Livet smilte til de to foreldreløse barna. En langvarig prosess med adoptivforeldre var i siste fase. Nå ventet de utålmodig på å flytte til adoptivmor. I steden kom krigen.

2. mars omringer den russiske hæren den ene siden av byen, den ukrainske den andre. Siden har kampene i hjembyen vært intense.

SIKKERHET: I skoletimen lærer barna at det alltid skal være minst to vegger mellom deg selv og nærmeste vindu.

SIKKERHET: I skoletimen lærer barna at det alltid skal være minst to vegger mellom deg selv og nærmeste vindu.

Werner Juvik

Tilflukt i kjelleren

Barna søker tilflukt i kjelleren. Strøm og vann forsvinner. Vinduene blåser inn av eksplosjoner, men bygningen står. I tre dager og netter er det umulig for de lokale myndighetene i Zaporizjzja å få kontakt med ansatte og de 106 barnehjemsbarna. De kjører inn to busser.

– En komplisert operasjon, sa guvernør Oleksander Staruh til avisen Lb.ua.

Han tok selv imot barna da de var brakt i trygghet etter første etappe til Zaporizjzja by.

I trygghet

Fagbladet møter Micha og Vika i byen Moryn i Polen. Der har hele barnehjemmet, alle 106, fått plass i senteret Szafir.

Det er til vanlig et konferansesenter og alternativ naturskole, såkalt «Grønn skole», i skoleåret og feriehjem for polske svømmeklubber i sommerferien. Nå er det tilfluktssted for barna fra barnehjemmet i Huljajpole.

9. mars krysset de 106 barna og sju voksne grensa til Polen. Ukene etter kom flere lærere og deres egne barn. Nå huser Szafir totalt 115 barn og 25 voksne fra barnehjemmet i Huljajpole.

TRYGGHET: I Moryn er frykt byttet ut med latter og lek på det åtte dekar store senteret.

TRYGGHET: I Moryn er frykt byttet ut med latter og lek på det åtte dekar store senteret.

Werner Juvik

Adopsjoner satt på vent

– Jeg har en mamma i Amerika!

Det er det første Micha sier, og han sier det på engelsk. Han har lært flere strofer etter besøk hos fosterfamilien, men med krigen ble all adopsjon satt på vent.

– Det er umulig å sikre dokumenter og korrekt gjennomføring av adopsjon mens det er krig. Derfor har Ukraina satt alle adopsjoner på vent, forklarer direktør Tomasz Zalewski.

40 av barna var i adopsjonsprosess i slutten av februar, da soldatene overtok hverdagen.

Skal til mamma

Micha setter seg ned hos oss mens vi prater med direktøren. Han har mye på hjertet. Den spinkle 12-åringens blikk er stødig og voksent. Så kommer lillesøster med et lekent smil.

– Jeg hater Putin. Når vi har vunnet krigen. Da skal vi til mamma, sier Vika bestemt.

Micha legger til, litt overbærende over søsterens iver:

– Vi kan dessverre ikke dra nå. Krigen må være over først.

LUNSJ: Et måltid uten støy fra eksplosjoner og jagerfly. Szafir har fått plass til alle barna og deres lærere.

LUNSJ: Et måltid uten støy fra eksplosjoner og jagerfly. Szafir har fått plass til alle barna og deres lærere.

Werner Juvik

– De er sterke mentale

I Moryn er frykt byttet ut med latter, smil og aktiviteter på det åtte dekar store området ved bredden av innsjøen Morzycko.

– Barn har sterk mental beskyttelse. Vi hadde ikke mer enn kommet hit før de så ut til å ha lagt alt bak seg, forteller lærer Vitali Borulko.

– På reisen så de helikoptre, artilleri og tanks. Det var skremmende, men det var aldri noe panikk, forteller han.

To vegger mellom deg og vinduet

Vitali var gymlærer i Huljajpole. Nå underviser han i alle fag, akkurat nå et nytt fag om sikkerhet, og budskapet er:

– Det skal alltid være minst to vegger mellom deg og nærmeste vindu.

Vika viser fram tegningen hun har laget.

– Det er sikrest på badet eller i gangen hvis du er i en leilighet, forklarer hun.

Tegningen viser hvor det er best å oppholde seg når luftvernsirenene går.

– Vi glemte alt

I skoleklassen begynner elevene å kappes om å fortelle om dagen da de kom opp fra kjelleren.

Myroslawa og Dima, to barn i samme alder som Micha, overtar:

– Det var eksplosjoner her og der, veldig mange. Vi måtte stoppe på veien og vente flere ganger. Vi så både russiske og ukrainske tanks, forteller de.

Også toget videre ble stående stille i timevis. En reise som normalt tar 5–6 timer, tar nå over ett døgn. På natta er toget mørklagt, både kjørelys og kupelys er avslått.

– Lærerne var bekymret. De ga oss beskjed om å holde oss unna vinduene, forteller Vika.

Så sier Micha:

– Vi var redde, så redde at vi glemte alt. Vi glemte å telle, regne og skrive.

Tolk Lilya Boboshko er journalistens kone. Hun kommer opprinnelig fra Ukraina.

11.05.2022
14:43
11.05.2022 14:45