Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Helsemyndighetene anslår at cirka tre prosent av befolkningen har en overspisingslidelse.

Det gjør spiseforstyrrelsen mer utbredt enn bulimi og anoreksi til sammen.

Sykdommen som kan gi vanskelige følelser som døyves med mat eller strenge dietter med stort kaloriunderskudd avløst av ukontrollert matinntak er alvorlig.

Likevel har det vært lite hjelp å få.

– Overspising er ikke en anerkjent diagnose i Norge. Dermed har pasientene i praksis ikke rett til behandling. I et presset helsevesen stiller de uansett ikke først i køen.

– I tillegg vet vi at de vanligste behandlingsmetodene for lidelsen langt fra hjelper alle, sier førsteamanuensis Therese Fostervold Mathisen ved Høgskolen i Østfold.

Hun har sammen med sin forskningsgruppe utviklet behandlingsopplegget for personer med overspisingslidelse og bulimi ved Frisklivsentralen i Fredrikstad.

Flere muligheter

– Tenk deg at du har høyt blodtrykk. Du går til legen og får utskrevet en medisin som viser seg ikke å virke så bra på deg. Heldigvis har legen flere medisiner han kan teste ut, sånn at du til slutt får en som virker.

– Også innen psykisk helse trenger vi flere metoder å spille på. Vi vet at mindre enn 50 prosent av pasienter med overspisingslidelse eller bulimi responderer på eksisterende psykoterapeutiske behandlinger, og at det er stort behov for å hjelpe flere. Det ville vi bidra til.

Gode behandlingsresultater, lav terskel for å komme med, mindre ventetid og nær tilknytning til andre kommunale helsetilbud. Det er mange fordeler ved at Frisklivssentralene tilbyr behandlingen hun har utviklet for mennesker med overspising og bulimi, mener forsker Therese Fostervold Mathisen.

D.M. Nilsen

Med idrettsfaglig og ernæringsfysiologisk bakgrunn, var det naturlig for Mathisen å undersøke hvilken effekt trening og kostholdsterapi kunne ha for disse pasientene.

Det skjedde ikke uten motstand.

– At det er behov for å hjelpe ei pasientgruppe som har utviklet feil forhold til mat, kropp og identitet med kostholdsveiledning, er anerkjent. Men å bruke trening som behandling har vært veldig kontroversielt. Mange har vært kritiske, innrømmer Mathisen.

Hun forteller at tvangspreget trening gjennom flere år har vært ansett som et alvorlig symptom ved spiseforstyrrelser.

Et symptom som både kan stå i veien for å lykkes med behandling og øke risiko for tilbakefall. Behandlere har derfor ønsket å begrense trening hos disse pasientene.

– Da vi sa vi skulle bruke trening som behandling, møtte vi både motstand og skepsis.

Trening som medisin

En mindre studie fra 2002 av professor Jorunn Sundgot Borgen ved Norges idrettshøgskole, viste likevel at veiledet trening for personer med bulimi hadde god virkning. Resultatene fra denne, sammenholdt med nyere treningsmedisinsk kunnskap, ble avgjørende for å forske videre:

– Trening er anerkjent som behandling for depresjon, angst og flere atferdslidelser. Spiseforstyrrelser har hengt igjen på grunn av redselen for tvangspreget trening, men vi var sikre på at den tvangspregede treningen ble redusert når trening ble gitt som medisin. 

Mari Kluge Johnsen (37) er en av ni kvinner i høstens behandlingsgruppe ved Frisklivsentralen i Fredrikstad.

– Ny «pers» på 70 kilo i knebøy! Og jeg som aldri har løftet vekter i hele mitt liv!

I løpet av de siste ukene har hun ikke bare blitt sterkere, hun har også skjønt at hun lider av en spiseforstyrrelse. Nå håper hun at samholdet i gruppa og det de lærer om trening og kosthold her, skal gjøre livet enklere, også på sikt.

– Jeg håper vi får mulighet til å beholde hverandre etterpå, sånn at vi kan fortsette å minne hverandre om hor viktig det er å spise, og at man ikke kan møte på trening uten bensin på tanken. 

Les mer om Mari og de andre som har fått hjelp med overspising i Fredrikstad her.

Styrke-kur

Forskjellen på bruk og misbruk? Stikkordene er ifølge Mathisen kunnskapsformidling, faglig veiledning og ny arena:

– Misbruk av trening under spiseforstyrrelser handler enten om å forbrenne kalorier eller å tømme kroppen for stress og uro. Det betyr oftest løping i høyt tempo, lenge, eller et uendelig høyt antall repetisjoner av øvelser, sånn at kroppen blir totalt utmattet og nærmest nummen, sier Mathisen.

De fjernet pasientene fra løping og ukontrollert trening og tok dem inn i styrketreningssalen. Der ble de satt på et styrkeløftprogram under veiledning fra fagpersonell. Dermed fikk pasientene gode forklaringer på hva som skjer i kroppen ved ulike former for trening, og fikk vite hvor viktig restitusjon er for utbytte.

– Vårt mål var å gjøre pasientene så fysisk sterke som mulig. Da vil de føle konstruktiv mestring og kontroll på en helt annen måte enn de tror de har gjort til nå.

– I tillegg til å bli kjent med kroppen sin på en helt ny måte, har den funksjonelle treningen også gode kognitive og psykiske effekter, sier Mathisen. 

Spredning

Etter flere års forskning ble behandlingstilbudet prøvd ut ved frisklivssentralen i Fredrikstad i tre år.

Resultatene var så oppløftende at tilbudet ble permanent og nå er spredt til åtte andre frisklivssentraler.

 – En stor fordel ved vår behandling, er at vi er etablert i kommunehelsetjenesten. Fagpersoner som treningsfysiologer, fysioterapeuter og ernæringsfysiologer har ikke de samme kapasitetsproblemene som psykologer i spesialisthelsetjenesten. Dermed er ikke flaskehalsen for å få hjelp like trang, sier Mathisen.