Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Hildegunn (30) elsket havet, reisene til nye steder og buldrende maskinrom. Men vil aldri til sjøs igjen.

Når Hildegunn Blikeng Sørstrand ser et skip ligge til kai i Kristiansund, tenker hun litt lengselsfullt:

– Hva er i maskinrommet? Hvordan ser det ut?

Det stopper der. For er det en ting hun vet veldig godt med seg selv, så er det at hun ikke skal tilbake på sjøen, til et arbeidsmiljø som nesten knakk henne. Et mannsdominert miljø som ikke maktet å akseptere ei jente i maskinen.

Fikk en sjanse

Hildegunn knakk sammen etter to års læretid på tre båter. Hun tok fagbrevet som motormann, men droppet ut av maskiniststudiet på teknisk fagskole.

Den unge Hildegunn var på vei til å gi opp arbeidslivet før det hadde startet. Mista troa på seg selv. Mista energi. Sov hele dagen. Hverdagen besto av det ene angstanfallet som avløste det neste. Venner mistenkte at hun gikk på dop.

20 år gammel lærte hun at det heter depresjon og sterk sosial angst. Ettervirkning fra en læretid på sjøen, som ble langt fra som forventet.

Hildegun trives som byggdrifter, og er selv opptatt av at alle skal få vise at de duger og er trygge på jobb.

Omar Sejnæs

– Ga meg en sjanse

Da det var som mørkest, åpnet ei dør seg. Den var til et sommervikariat i Kristiansund eiendomsdrift.

– Jeg var langt nede. Trodde ikke lenger at jeg egnet meg til vedlikehold og praktiske ting. Jeg skalv så jeg nesten ikke klarte å prate på jobbintervjuet, men de ville gi meg en sjanse, forteller Sørstrand til Fagbladet.

Vi spoler fram til høsten, 2023:

4. september i år ankommer Hildegunn kantina. Det er byggdrifternes dag. Hun har selv hatt mer enn én finger med i spillet for å arrangere dagen og gjøre stas på kollegene, som alltid.

Nå stusser hun, for her var det mange gjester hun ikke visste om.

Grunnen er enkel: Prisen Årets byggdrifter i Norge 2023 skal deles ut, og den skal tildeles Hildegunn Blikeng Sørstrand i Kristiansund Eiendomsdrift.

Hennes innsats for fagbrev, arbeidsmiljø, kolleger og engasjement i fagforeningsarbeid, har blitt lagt merke til langt utenfor Kristiansund.

Alle er stolte i kantina til Kristiansund Eiendomsdrift. De er stolte over henne og stolte over at Kristiansund kommune blir tildelt Årets byggdrifter 2023. Men hennes kolleger vet også at bak historien om den suksessfulle byggdrifteren ligger det en historie med tunge, mørke skyer.

Den handler om ei tenåringsjente som fikk et brutalt første møte med arbeidslivet.

Raskt brutt ned

Hildegunn vokste opp i havgapet, på en gård på vestsiden av Smøla. Der tilbrakte hun barndommen i pappas redskapsbod med traktorer og reparasjoner.

Hav og motorer kom inn med morsmelka. Det var derfor ingen overraskelse at hun som tenåringsjente valgte seg maskiner og sjøliv, siktet seg inn på fagbrev som motormann og teknisk fagskole for å bli maskinist.

Som smølværinger flest, flyttet hun 16 år gammel på hybel i byen for å ta fatt på videregående. Hun var allerede ganske herdet, selvstendig og sikker på seg selv da læretiden til sjøs sto for tur.

Den sikkerheten ble raskt brutt ned.

Du duger ikke her

17 år gammel som fersk lærling møter hun sjølivets rigide hierarki og sjefer som ikke ville lytte.

– Jeg nådde ikke opp med beskjeder fra maskinrommet. Ikke engang da jeg en gang meldte om alvorlig oljelekkasje. Da tok jeg et bilde med telefonen og løp opp i kontrollrommet. Da ble det fart på dem, minnes hun.

Andre båt var bedre. Her fikk hun vise at hun var like god som mannlige lærlinger. Tredje båt var, ifølge Hildegunn, et helvete. Hun levde i et lukket samfunn på havet, men var fullstendig ekskludert fra arbeidsmiljøet.

Ifølge Hildegunn sa maskinsjefen rett ut: «Jenter har ikke noe på sjøen å gjøre. Du duger kun til å tørke olje».

– Det var også mye gode folk om bord. Uten dem tror jeg læretiden kunne endt skikkelig brutalt. Det er enkeltpersoner som er problemet, når de har fastgrodde oppfatninger av kjønn og er sjef i et mannsdominert hierarki. Det er vanskelig å si hva som feiler dem, dem som tror at andre ikke skal være bra nok uten at de har fått sjansen til å bevise det.

– Dem er det mange av på sjøen?

– Ja

Droppet ut

Hildegunn sto likevel løpet ut.

Etter å ha tatt fagbrev ble læretiden avløst av maskiniststudier på teknisk fagskole. Da første året gikk mot slutten og det var tid for å finne seg kadettplass, var Hildegunn den eneste i klassen som ikke søkte.

– Jeg var livredd.

Hun fortsetter på teknisk fagskole, men høsten 2013 leverer jenta som alltid hadde vært et skolelys og jobbet for best mulig karakterer, blank besvarelse på ei prøve. Hun kunne ikke svare på ett eneste spørsmål. Like etter droppet hun ut.

– Jeg hadde sovet meg gjennom hver eneste time. Ikke fått med meg noe. Jeg var konstant trøtt, orka ikke noe, grua meg til å møte folk, forteller Hildegunn.

– Som 20-åring så skjønner man jo ikke hva depresjon og angst er for noe.

Hun prøvde seg i forskjellige jobber, i fiskemottak og butikk, uten særlig hell. Angsten var påtrengende. Hun var redd for å møte folk. Trøtt hele dagen. Hadde ikke krefter.

Til slutt gikk hun til legen. Konklusjon: Sterk depresjon og sosial angst.

– Jeg skjemtes, tenkte det var meg det var noe galt med. Jeg trodde ikke det gikk an å ha det bra på jobb. Og jeg var overbevist om at jeg ikke dugde til vedlikeholdsarbeid.

Der tok hun grundig feil.

Tar imot alle

Sommervikariatet i Kristiansund Eiendomsdrift ble forlenget, deretter avløst av lærlingplass, fagbrev som byggdrifter og fast jobb.

Fra nominasjonene til Årets byggdrifter står det om henne:

Hun imponerer med sin evne til å implementere nye systemer i bygningene hun har ansvar for. Hun legger stor innsats i å få fram egne lærlinger, deltar aktivt i fagforeningsarbeid og er nestleder i Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Kristiansund, medlem av Faggruppen for byggdrift og eiendomsforvaltning i Fagforbundet og er særdeles viktig for arbeidsmiljøet.

– De tok meg veldig godt imot i Kristiansund Eiendomsdrift. Det er viktig å føre videre. Vi skal ta imot alle med åpne armer. Alle skal føle seg hjemme hos oss og få like muligheter til å vise hva de er gode for, fastslår Hildegunn.

Angsten har gradvis sluppet taket etter hvert som hun har møtt kolleger som tror på henne. Ett år fikk hun oppdraget å holde takk for maten-tale på julebordet.

– Jeg var nær ved å besvime, men klarte det.

Året etter ble avdelingen tildelt fylkets arbeidsmiljøpris. Den var det Hildegunn som tok imot og holdt tale foran 200 mennesker.

En seiersfølelse

Fagbladet møter Hildegunn på Bergan sykehjem i Kristiansund noen uker etter den store dagen i kantina, da hun ble kåret til Årets byggdrifter 2023.

Her har hun ansvar for sykehjem og omsorgsboliger. Totalt 5135 kvadratmeter bruksareal. I tillegg har hun ansvar for Atlanten ungdomsskole.

– Det var en veldig god følelse å få bekreftet at jeg gjør jobben bra, og at det blir lagt merke til. Det er vanskelig å beholde troa på seg selv. Prisen hjalp enormt.

Hun savner ikke lenger livet på sjøen, forklarer hun Fagbladet.

– Men jeg savner fantasien, de drømmene jeg en gang hadde om å jobbe på havet.

Det aktuelle rederiet der Hildegunn Sørstrand hadde sin læretid, har fått tilbud om å kommentere saken. Det har rederiet ikke gjort. Rederiet har tidligere beklaget hennes opplevelser og slått fast at dette skal ingen oppleve hos dem.

– Mobbing er et alvorlig arbeidsmiljøproblem

Seksjonsleder Gunn Robstad Andersen i Arbeidstilsynet uttaler seg på generelt grunnlag, og kan ikke gå inn i den konkrete saken om Hildegunn Sørstrand.

– Alle har rett på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Ingen skal bli utsatt for trakassering eller mobbing på jobb, eller på annet vis bli syk eller skadet av forhold i jobben sin.

– Som gruppe kan unge arbeidstakere, og kanskje særlig lærlinger, sies å være en sårbar gruppe fordi de er helt ferske i arbeidslivet. De er i en opplæringsfase, ikke bare i jobben, men også når det gjelder hvilke plikter og rettigheter som følger med det å være i arbeidslivet, poengterer hun.

Hildegunn Sørstrand var blant dem som bet opplevelsene i seg framfor å varsle.

– Mange har kanskje høy terskel for å si fra hvis det skjer noe ugreit, og kjenner ikke til at de faktisk både har en rett og en plikt til å varsle om trakassering. Det er viktig at arbeidsgivere og kolleger bidrar til at unge arbeidstakere får en trygg og god start på arbeidslivet, skriver Robstad Andersen i en e-post.

Ansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø er tydelig plassert i arbeidsmiljøloven:

– Arbeidsgiver har det overordnede ansvaret. Arbeidsgiver skal både tilrettelegge arbeidet slik at arbeidstakere ikke utsettes for trakassering eller mobbing, og følge opp dersom det likevel skjer.