OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Aldri har så stor andel av de spurte medlemmene sagt «vet ikke» på spørsmål om hvilket parti de ville stemt på dersom det var valg i morgen – 24 prosent i år mot 14 prosent foran forrige lokalvalg.

p

Ap-tvilere

Tvilerne kommer hovedsakelig fra Arbeiderpartiet, som har fått den laveste oppslutningen siden medlemsundersøkelsene begynte i 2011.

Arbeiderpartiet står fortsatt sterkt i Fagforbundet, med 30 prosent oppslutning. Det er likevel langt fra 56 prosent i 2015, da Arbeiderpartiet gjorde et brakvalg og fikk ordføreren i 205 kommuner.

Det er en forskjell

– Vi har en stor jobb å gjøre, medgir Fagforbundets leder Mette Nord.

I tillegg til å fortelle hvilken stemmeseddel medlemmene ville valgt i dag, viser undersøkelsen at et klart flertall ønsker offentlig drevet velferd, mer heltid, trygg pensjon for alle og kamp mot ulikheter og fattigdom.

– Da gjelder det å få tvilerne ned fra gjerdet og få dem til å bruke stemmeretten. Det er en klar forskjell på borgerlig og rødgrønn politikk i nettopp de spørsmålene som medlemmene er opptatt av, mener Nord.

Saken fortsetter under bildet.

Prosentvis oppslutning blant Fagforbundets medlemmer de siste fem valgene.

Grafikk: Vidar Eriksen

Andre har lykkes

Arbeiderpartiets partisekretær Kjersti Stenseng er bekymret, men puster litt lettet ut til tross for at partiet faller blant Fagforbundets medlemmer.

– Disse velgerne har i hvert fall ikke gått til borgerlig side. De har enten gått til andre partier på venstresiden, eller de tviler. Nå må vi gjøre en mobiliseringsjobb for å få tvilerne tilbake, sier Stenseng.

– Hvorfor øker de små partiene på venstresiden mens Arbeiderpartiet faller?

– Andre partier har nok lykkes i å mobilisere kraftigere enn oss på enkeltsaker, sier Stenseng, men fastslår:

– Vi har hovedsaker som er i Fagforbundets interesse. Våre lokalpolitikere går i bresjen for et seriøst arbeidsliv. Blant våre seks hovedsaker foran valget er kamp for hele stillinger, mot privatisering av velferd og mot midlertidighet. Dette vil Arbeiderparti-ordførere jobbe for, sier hun.

Tar tjenester tilbake

Etter valget i 2015 var mer enn 300 kommuner rødgrønne, 205 kom fra Arbeiderpartiet, mens Senterpartiet fikk en ordfører i rundt 100. Mette Nord sier det har skjedd mye disse siste fire årene, at partiene har et resultat å vise til.

– Vi har sett en tydelig utvikling og en klar forskjell på borgerlig og rødgrønn politikk i kommunene, mener hun.

p

Bølge med egenregi

Etter 2015 vedtok store kommuner som Oslo og Bergen å ta sykehjem tilbake i egenregi. Barnehager blir kommunale. Flere fulgte etter. Tromsø, Moss med flere, satt foten ned for mer innkjøp av velferdstjenester.

De to siste årene ble det hele toppet med RenoNorden- og Veireno-kokursene. Mer enn hundre kommuner har begynt å kjøre søppel selv, kommuner som hadde tjenesten på anbud før konkursene. Flere har dokumentert billigere og bedre tjenester.

– Hvorfor skal skattepenger betalt for velferd, gå til investorer framfor bemanning og kompetanse? Hvorfor skal vi velge bort fleksibilitet og fortløpende utvikling med kontrakter der vi må vente på nye anbud for å få gjort endringer? spør Nord.

– Det er disse spørsmålene dette valget dreier seg om, mener hun.

Senterpartiet femdoblet

Ett parti som har all grunn til å smile hele veien til landets kommunestyresaler, er Senterpartiet. Partiet fosser fram og er ikke lenger et småparti blant medlemmene i Fagforbundet. Oppslutningen er femdoblet siden 2015. Ti prosent av de spurte ville stemt Senterpartiet dersom det var valg i morgen.

– Dette er virkelig hyggelig meningsmåling for oss, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad, og legger ikke skjul på at den store gruppen «vet ikke» også er høyst spennende.

– Den tyder på en bevegelse i velgermassen blant Fagforbundets medlemmer, og selvfølgelig ønsker vi oss enda mer støtte.

– Vi har felles saker

Medlemsundersøkelsen avdekker også at bare 27 prosent av de spurte medlemmene ville stemt nei til EØS, dersom det var folkeavstemning i morgen. 54 prosent er for EØS, mens 18 prosent er usikre.

Den kraftig økte oppslutningen om Senterpartiet kan derfor ikke forklares med EØS-debatten. Arnstad peker på Senterpartiets standpunkt mot sentralisering.

– Her har vi felles sak med Fagforbundet. Når regjeringen gjennomfører reformer der tilbud reduseres i distriktene, så truer det også arbeidsplassene. Vi vil at jobben til folk skal være trygg, samtidig som tilbudet til innbyggerne opprettholdes, sier Arnstad.

p

Stille fra borgerlige

Fagbladet har forsøkt å få kommentar fra Høyre. Høyre og Frp dumpet ned fra henholdsvis 16 og 10 prosent fra 2011 til under det halve (åtte og fire prosent) i 2015. De borgerlige partiene har ikke gjenvunnet tillit blant Fagforbundets medlemmer siden forrige lokalvalg.

Alle tallene

Her er tallene for hva medlemmene i medlemsundersøkelsen ville stemt i 2019. Merk at tallene er lave fordi vi har tatt med vet ikke-gruppen og andre som ikke har svart:

Arbeiderpartiet: 30 prosent
Senterpartiet: 10 prosent
Høyre: 8 prosent
SV: 5 prosent
Frp: 4 prosent
Rødt: 4 prosent
KrF: 2 prosent
Venstre: 1 prosent
MDG: 1 prosent
Andre: 1 prosent

Vet ikke: 24 prosent
Vil ikke svare/har ikke stemmerett: 11 prosent

Tall uten tvilere

Her er tallene for partipreferanser, uten dem som ikke vet eller ikke vil svare:

Arbeiderpartiet: 46 prosent
Senterpartiet: 16 prosent
Høyre: 12 prosent
SV: 7 prosent
Frp: 6 prosent
Rødt: 6 prosent
KrF: 2 prosent
Venstre: 2 prosent
MDG: 2 prosent