OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Tirsdag ble Aleris-konsernet til Stendi, etter at Ambeas oppkjøp var gjennomført dagen før.

Stendi blir en avdeling i det svenske konsernet Ambea som eies av internasjonale finansmiljøer via morselskap i skatteparadiset Luxembourg.

Hver fjerde krone norske kommuner bruker på å kjøpe omsorgstjenester innen barnevern, rus og psykiatri, omsorgsboliger, sykehjem og eldreomsorg, går nå til dette konsernet.

• Nytt storkonsern kontrollerer nå 25 prosent av privat omsorg i Norge

– En ny og villet politikk

Overfor Fagbladet retter Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre tungt skyts mot utviklingen og regjeringens vilje til å la den skje.

– Dette er urovekkende. Det kan bety et skifte for det norske velferdssamfunnet slik vi kjenner det, mener Jonas Gahr Støre.

Helseminister Bent Høie (H) tar oppkjøpsfondenes overtakelse av omsorgsmarkedet med stor ro – også når fondene har ambisiøse mål om 30 prosent avkastning til sine investorer.

– Ingen betydning om eier er norsk eller amerikansk

– Når helseregionene kjøper helsetjenester av private, stiller de krav om kvalitet og at norske lover og regler følges. Det samme må selvfølgelig kommunene gjøre når de kjøper tjenester. Dette gjelder uavhengig av om selskapet har norske, svenske eller amerikanske eiere, svarer han til Fagbladet.

– Det viktigste er at tjenestene holder høy kvalitet, og at brukerne og pasientene er fornøyde, legger han til.

Fagbladet har også bedt eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) og arbeidsminister Anniken Haugli (H) om kommentarer, men de har foreløpig ikke svart.

Saken fortsetter under bildet.

– Naivt

Støre ser det tvert imot som en grunnleggende forskjell om det offentlige kjøper tjeneste fra private selskaper i Norge eller om pengene ender hos internasjonale fond via morselskap i skatteparadis.

– Vi får inn aktører der eierne verken har tilhørighet eller lojalitet til det norske velferdssamfunnet. Et investeringsfond har som mål å tjene penger. Det ville være naivt å tro at utenlandske investeringsfond setter penger i norsk barnevern med mål om å løfte tilbudet til barnevernsbarna våre, sier Støre.

– Bekymringsfullt tegn

– Det har alltid vært både private og ideelle til å løse omsorgsoppgaver i Norge. Men nå ser vi en trend der kommersielle kjeder, ofte eid av ulike oppkjøpsfond, kjøper seg opp og tar en dominerende plass.

– Dette siste store oppkjøpet er et bekymringsfullt tegn på en ny tid, sier Støre til Fagbladet.

– Her er det penger å tjene, og det er liten grunn til å tro at viljen til oppkjøp fra utenlandske finansmiljøer ender her, med kontroll på 25 prosent av omsorgsmarkedet i Norge, sier han, og viser til at dette også er en villet politikk fra høyreregjeringens side – fastslått i den nye regjeringsplattformen.

– Viljen er tydelig, og konsekvensen ser vi med eksemplet Aleris-oppkjøpet, sier han.

– Samtidig mener jeg at det er et brudd på en fundamental tillit i vårt samfunn når penger vi betaler i skatt eller for en helsetjeneste ender opp som et stort overskudd som tas ut av landet. Slik var velferdsstaten rett og slett ikke ment å fungere.

• Haugli ble presset om Aleris-oppkjøpet i Stortinget

– De ansatte får regninga

Leder av Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo, Siri Follerås, påpekte da avtalen om oppkjøp ble kjent, at det gjerne er de ansatte som sitter igjen med regninga når oppkjøp skal betales. Ambea betalte 2,6 milliarder kroner for Aleris.

– Vi risikerer å få dette i fanget ved neste tariffoppgjør. Det er driften som skal finansiere oppkjøpene, og da finnes det ofte ikke penger igjen til lønnsutvikling, påpeker hun.

Hun får støtte fra Jonas Gahr Støre.

– Den påstanden er det hold i. Jeg møter mange ansatte i slike selskaper. De er dyktige folk som er opptatt av å gjøre en god jobb, men vi kjenner mønsteret: For å skaffe store overskudd legges det press på lønn, pensjon og sosiale ytelser. Bemanningen begrenses der det er mulig. Så ja, det ender ofte med at de ansatte må betale regninga, sier Støre.

– Uklok forvaltning av skattepenger

– Har en slik utvikling betydning for finansiering av velferdstjenester i framtiden?

– Ganske opplagt. Det vitner om en uklok forvaltning av fellesskapets midler når en andel av skattepengene vi betaler for velferdstjenester, ender opp som utbytte hos internasjonale finansfond. De bør så langt som mulig gå direkte til formålet. Vi er nær situasjonen med «sugerør i statskassa», at private skaffer seg adgang til offentlige midler med svak kontroll.

• Svensk omsorgskonsern tjente to milliarder – betalte 22.000 i skatt. Nå kjøper de seg opp i Norge

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook