Randi Bergan

randi@lomedia.no

De polske røkterne Jan og Maria Czausz gjør krav på etterbetaling av 768.000 kroner fra gårdbruker Per Birger Ulvestad i Engesetdalen på Sunnmøre. Fellesforbundet Sunnmøre sendte saken via Fellesforbundets distriktskontor til Lilletorget for vurdering. Spørsmålet var om forbundet kunne gi juridisk bistand til de to ofrene for sosial dumping, selv om de ikke ble innmeldt før i vår.

I strid med vedtektene

Svaret ble nei. Nestleder Anders Skattkjær forklarer avslaget med at vedtektene krever medlemskap dersom det skal gis juridisk hjelp. I dette tilfellet ble de to røkterne innmeldt etter at problemet var oppstått. Forbundet gir vanligvis annen bistand i slike tilfeller.

I denne konkrete saken fant forbundsledelsen ingen spesielle momenter som burde belyses i en rettssak, og så derfor ingen grunn til å fravike vedtektene.

– Underbetaling etter at tariffavtalen for jordbruk og gartnerier ble allmenngjort, er en sak som det først og fremst tilligger Arbeidstilsynet å gripe tak i, sier Skattkjær.

Vurderer advokathjelp

Bjørn Kåre Høistad, avdelingsleder i Fellesforbundet Sunnmøre, ser annerledes på saken.

– Vi diskuterer hva slags hjelp vi kan gi dem. En mulighet er at avdelingen kontakter advokat for å få vurdert om det er rimelig sjanse for å vinne fram. I så fall vil vi kjøre saka gjennom avdelingen. Jeg antar at de to vil kunne få fri rettshjelp.

Uvitende om rettigheter

Høistad peker på at de to polske røkterne var utvitende om sine rettigheter. I motsetning til ansatte i et byggefirma som kan snakke med andre og få vite noe om hvilke regler som gjelder, har de to røkterne i Skodje ikke hatt mulighet til å få vite eller forstå hvordan de skulle få hjelp. De kunne ikke språket og jobbet isolert på gården.

Beklager avslag

– Det er beklagelig at vi ikke kan få grønt lys fra forbundet i slike saker. Jeg beklager på det sterkeste at Fellesforbundets administrasjon har beslutta å avslå juridisk bistand. Vi spør oss hvordan det skal være mulig å bekjempe sosial dumping om vi ikke kan ta ei slik sak.

Selvsagt respekterer vi at forbundet har sine vedtekter og retningslinjer å holde seg til. Vi kjenner vedtektene. Som landsmøtedelegater har vi vært med på å vedta dem.

Men det må for guds skyld kunne utvises skjønn. Å utvise skjønn bør også være en del av Fellesforbundets administrasjon sine retningslinjer, mener fagforeningslederen.

Krever medlemskap

Oslo Bygning er en fagforening som har hatt har ord på seg for å være noe mer liberal med hjelp til ikke-medlemmer enn andre.

– Men det stemmer ikke. Vi har de samme reglene som forbundet når det gjelder bistand – folk må være medlemmer, sier Petter Vellesen, leder i foreningen.

Men det er rom for skjønn, og i enkelte tilfeller har foreningen påtatt seg for eksempel å møte arbeidsgiver. Men juridisk eller arbeidskrevende bistand utover dette har ikke funnet sted.

Må engasjere seg

Argumentet om at de polske røkterne bare nylig var blitt medlemmer i forbundet, syns Bjørn Kåre Høistad ikke holder for å avvise saken. Rett som det er får Fellesforbundet Sunnmøre nye medlemmer i for eksempel et byggefirma. Så går det 14 dager. Da ringer de og ber om hjelp.

– Hvis vi ikke skal engasjere oss i saker som har oppstått, hvordan få bukt med sosial dumping, spør han, og viser til en fersk sak.

En bygningsarbeider fra Baltikum ringte på vegne av 6-7 mann som ikke hadde fått lønn og feriepenger. Han sa straks ifra at de ikke var medlemmer. Avdelingen anbefalte dem å ta kontakt med Arbeidstilsynet. Og det gjorde de. Så reiste de hjem til Baltikum.

Kommer ingen vei

Arbeidsgiveren var underleverandør til et større norsk byggefirma som brøt kontrakten med underleverandøren som følge av dette.

– Vi sendte skjema om lønn og feriepenger og skjema om solidaransvar. Men hvis det kommer avslag fra arbeidsgiveren, kommer vi ingen vei. For Arbeidstilsynet skal påse at regler og lover om sosial dumping blir etterlevd, men kan ikke fremme lønnskrav for enkeltpersoner, påpeker avdelingslederen.

Rammer de ansatte

– Vi fikk vite at Arbeidstilsynet hadde stoppet bedriften inntil utbetalingene var ordnet.

Det er vel og bra, men helt uinteressant for oss.

Det vi er opptatt av, er de ansatte i disse firmaene. Det er dem som blir rammet i slike saker. Nå står det folk i Baltikum uten lønn og feriepenger. Og to polske røktere har store beløp til gode, sier Bjørn Kåre Høistad.

Ikke tilbakevirkende kraft

Seniorinspektør Bernt Kjerstad i Arbeidstilsynet Midt-Norge bekrefter at et vedtak derfra ifølge regelverket aldri vil ha tilbakevirkende kraft i forhold til allmenngjøringsloven. Det må bli en privatrettslig sak dersom noen vil kreve etterbetalt lønn.

Når det gjelder Ulvestad-gården, har Arbeidstilsynet varslet pålegg om føring av timelister, riktig lønn og overtidsbetaling. Men det er uenighet mellom Arbeidstilsynet og bonden og hans advokat om lønnsprinsippene. Stridens kjerne er naturalytelsene bonden mener at de to røkterne har fått som en del av lønna.