Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Datasystemer og mer arbeid foran PC stjeler tid og oppmerksomhet fra miljøterapeutisk og sosialfaglig arbeid, det viser svar fra 2437 medlemmer i Fellesorganisasjonen (FO) på en spørreundersøkelse Tankesmien Agenda har gjort.

Undersøkelsen er del av et samarbeidsprosjekt hvor FO og Agenda skal se på rammene for sosialt arbeid i dagens velferdsstat. Axel Fjeldavli, rådgiver i Tankesmien Agenda forklarer bakgrunnen for undersøkelsen slik:

– Vi tenker at det er et uutnyttet potensial for å møte mennesker i utsatte livssituasjoner på en bedre måte gjennom arbeidet som gjøres, og vi ønsker å undersøke hva som potensielt står i veien for det, sier han.

Han understreker at gode tjenester til innbyggerne alltid kan bli bedre.

– Vi har en antakelse om at mål- og resultatstyring tar verdifull arbeidstid, og svarene i undersøkelsen har gitt oss tydelig svar. Halvparten (47 prosent) opplever at kontrollsystemer og rapportering begrenser dem i å utøve faget, sier Fjeldavli.

– Det utløser frustrasjon hos ansatte når det går utover hjelpen de skal gi og tiden de skal bruke på mennesker, fortsetter han.

Offentlig sektor og tillitsreform skal diskuteres under LO-kongressen denne uken. Sekretariatet i LO mener markedsløsninger hentet fra private bedrifter altfor lenge er blitt brukt som styringsverktøy i offentlig sektor og at mål- og resultatstyring har ført til overdrevent fokus på målbare størrelser framfor å sikre samfunnsoppdraget.

– La fagfolk blomstre

Dette er en av kommentarene Tankesmien Agenda fikk, da de spurte arbeidstakere om hvordan muligheten for å utøve faget har utviklet seg over tid:

«Pass på at man i iveren etter måling/kontroll i arbeidet til førstelinjetjenesten ikke fortsetter å utvikle et byråkrati der barnevernspedagogen, sosionomen og vernepleieren blir fanget på et kontor mesteparten av arbeidsdagen med et hovedfokus som er rettet mot redselen for ikke å ha fylt ut alle papirer, slik at ikke statsforvalteren, riksrevisjonen eller andre kontrollorgan kommer og tar deg. Hovedfokuset skal ALLTID være på brukeren/mennesket som skal få rett hjelp til rett tid!!»

En annen skrev: «La fagfolk få blomstre, kontroll er ikke svaret på alt».

Les også: De er FOs stemmer på LO-kongressen. Dette er de viktigste sakene for dem

– Kontroll og rapportering er viktig

Det er ansatte innen rus og psykisk helse, i tjenester til personer med utviklingshemmede, og ansatte innen barnevern og Nav som har svart på undersøkelsen. De har kunnet kommentere i fritekst. Her beskrives det fra flere at kontroll og rapportering er viktig, men at det tar mye tid i arbeidet. Oppsummert skriver en: «Mer arbeid foran PC-ene».

En annen skriver at kontrollsystemer og rapporteringer er viktig for å sikre lik og god kvalitet i tjenestene: «Jeg er således ingen motstander av det, men ser at det tar mer og mer av den tiden miljøterapeutene og jeg som leder har til å utøve klinisk arbeid». 

Det kommer fram interessante nyanser i spørreundersøkelsen, bekrefter Fjeldavli.

– I fritekst-svarene kommer det fram en del utdypende perspektiver. Det handler ikke om å slippe kontrollen helt, for kontrollsystemer er også viktige for fagligheten, påpeker Fjeldavli.

– Bidrar til god fagutvikling

29 prosent svarer nei på at kontrollsystemer begrenser dem, 24 prosent svarer verken/eller. En kommentar lyder slik:

«Jeg forundres over at man setter kontrollsystemer og faglighet opp mot hverandre her. Min erfaring er at gode kontroll og rapporteringssystemer bidrar til god fagutvikling og større bevissthet på fag».

– Det er et viktig perspektiv vi må ta med oss, for å få et fullstendig bilde av hvordan situasjonen oppleves, sier Fjeldavli.

En annen deltaker i undersøkelsen påpeker at det er for lite kontrollsystemer og at det medfører «dårligere kvalitet på arbeidet og arbeidsmoralen (...) Dette medfører ulik behandling av brukerne og mange feil som aldri blir oppdaget».

– Hvordan skal man skille på det som er nødvendig og unødvendig dokumentasjon og rapportering?

– Det er en interessant diskusjon i en kommende tillitsreform, der man bør være opptatt av å inkludere de ansatte i hvordan mål- og resultatstyring utøves, sier Fjeldavli.

Han mener det først og fremst trengs en grundig gjennomgang av rapporteringssystemer.

– Det trengs å ryddes opp i hva som er nødvendig kontroll av arbeidet som gjøres. Offentlig sektor er så mangfoldig, så det går ikke an å gi et tabloid svar på dette, men dobbeltrapportering er ett eksempel på noe som kan unngås.

– Viktig å ha tall

Han mener tilbakemeldingene er tydelige i undersøkelsen og at det går fram at ansatte ikke blir gitt nok tillit fra ledelsen og tid med brukerne, i tillegg til krav om dokumentasjon av arbeidet. I mange kommuner er det ikke økonomi til begge deler, påpeker han.

– Hva er løsningen, mindre rapportering, flere ansatte eller smartere ledelse?

– Løsningen er en kombinasjon av flere ting. Det må være et klart mål å rydde opp i kontrollsystemene som finnes, og redusere tiden man bruker på det. Samtidig må ansatte og tillitsvalgte tas med i beslutninger som handler om styringssystemer, sier Fjeldavli.

– Hvordan skal dere bruke funnene i undersøkelsen videre?

– Det blir et viktig kunnskapsgrunnlag for å jobbe for en endring, blant annet i Agenda-notatet om sosialpolitikk vi lanserer 17. juni. Vi tror det finnes et potensial til bedre tjenester ved å gi ansatte bedre rom til å gjøre den faglige jobben, sier Fjeldavli.

Debatt: Arbeiderpartiets forslag om tillitsreform er uforenlig med å beholde helseforetakene

– Viktig sjekkliste

FOs nestleder Marianne Solberg sier at undersøkelsen bekrefter antakelsen Fellesorganisasjonen hadde, om at ansatte opplever å bruke unødvendig mye tid på rapportering.

– Dette understøtter vårt krav om at en tillitsreform i offentlig sektor er nødvendig. Jeg er ikke overrasket over at så mange ansatte opplever at den faglige jobben de skal gjøre begrenses av kontrollsystemer og rapporteringer.

– Hadde du forventet at enda flere skulle ha svart negativt på hva kontrollsystemene gjør med arbeidshverdagen?

– Jo for så vidt, men det er ansatte fra ulike tjenester som har svart, og noen av dem har aldri opplevd et yrkesliv uten rapporteringsrutiner, eller har reflektert over når det er for mye og hva som er alternativet, sier Solberg.

FOs nestleder Marianne Solberg sier at undersøkelsen bekrefter antakelsen Fellesorganisasjonen hadde, om at ansatte opplever å bruke unødvendig mye tid på rapportering.

Hanna Skotheim

Når hun har vært ute på arbeidsplasser for å snakke om behovet for tillitsreform har hun opplevd at en del, særlig yngre arbeidstakere får aha-opplevelser.

– De forteller at de sjelden reflekterer rundt hva som strengt tatt er nødvendig å dokumentere og hvordan systemet de er del av fungerer. De er bare lært opp til å gjøre det, sier hun.

Nødvendig opprydding

– Hvordan kan man rydde opp i hva som er nødvendig å rapportere om og ikke?

– Det er en jobb som må gjøres mellom ansatte og ledelse. De må se på hvilke rutiner de har, hva som rapporteres til direktorat og hva som skjer lokalt, og på det totale volumet. Ikke minst må de spørre seg hva rapporteringen skal brukes til. Denne sjekklista må man gå gjennom; hva bruker vi denne rapporteringen til, hva får vi ut av det?

Les også: Barnevernspedagog Harald har jobbet 19 år på poliklinikk. Han bruker stadig mindre tid på behandling

– Er det ikke en fare for at viktig kunnskapsgrunnlag forsvinner hvis man skal slutte å rapportere?

– Vi skal selvsagt ikke sette en strek over all rapportering. Vi skal dokumentere jobben som gjøres, men det kan ikke være slik at man rapporterer for å holde ryggen fri. I våre helse- og sosialtjenester er det mange ting som er vanskelig å telle, veie, måle, og så finner man noe å måle. Det trenger ikke bety at det er det man trenger å vite noe om.

– Hvordan ser du for deg dette i praksis?

– For eksempel burde det være unødvendig at en ansatt på poliklinikk skal rapportere hvor mange telefoner han har tatt i løpet av en arbeidsdag. Kanskje hadde det vært bedre for den ansatte å reise ut og møte to klienter, framfor å snakke med fem på telefon? Det er slike faglige vurderinger mange ansatte ikke får tatt. Vi har et system som måler kvantitet framfor kvalitet.

– Hvor mye kontroll bør arbeidsgiver kunne ha?

– Selvfølgelig skal arbeidsgiver kunne ha kontroll, men ansatte og ledere må sette seg ned, blinke ut det som det er essensielt å rapportere om, og så fjerne det som er kontrollregime.