Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Det føles urettferdig og urett. Det har vært en umenneskelig prosess.

Katja Hermanstad Stormo er FO-tillitsvalgt og barnevernspedagog ved Spillumheimen ungdomsheim i Namsos. Det vil si, hun var det inntil de ansatte i mai fikk beskjed om at institusjonen skal legges ned.

– Kverna går med tanke på fremtiden. Jeg har tre unger og et hus. Jeg må ha en jobb, sier Stormo.

Flere avvik

Spillumheimen, en av Bufetats statlige institusjoner, har hatt utfordringer i lang tid. Avvikene har hovedsakelig handlet om en felles faglig metodisk tilnærming til arbeidet, bemanning, mye sykefravær og høy turnover. Siden 2021 har over et titalls ansatte slutta.

Dette er barnevernsinstitusjonen som nå er stengt for ungdom.

Privat

De ansatte har jobbet med å bedre situasjonen, men så har det kommet nye avvik i nye interne kvalitetskontroller, senest i vår.

Etter hver rutinemessige kontroll, lages det en plan for hvordan avvikene skal lukkes. Det skjedde også denne gangen. De tillitsvalgte skal ha gjort flere grep innen fristen 1. juli.

De mener at rapporten som ble laget etter den siste kontrollen, viste at det var liv laga for institusjonen så lenge det ble gjort endringer. Regionledelsen er av en annen oppfatning.

– Dette har vært en kontinuerlig beslutningsprosess som har pågått over ganske lang tid. Situasjonen var så alvorlig at selv om de ansatte jobbet med å lukke bruddene, var ikke det nok for at de kunne fortsette å drive videre, sier Ander Sunde til Fontene.

Han er regiondirektør i Bufetat region Midt-Norge.

Anders Sunde, regiondirektør i Bufetat region Midt-Norge.

Bufdir

– Et sjokk

Allerede før fristen for å lukke avvik var gått ut, troppet Sunde opp på Spillumheimen og fortalte de ansatte og tillitsvalgte at institusjonen må stenge.

– Det var et sjokk. Selv om det har vært utfordringer lenge, har aldri nedleggelse blitt sett på som en konsekvens. Vi hadde kanskje sett for oss at vi skulle stenge, bedre avvikene og åpne opp igjen. I stedet legges institusjonen ned, sier ansatt Katja Hermanstad Stormo.

Institusjonen som har vært i drift siden 1973, har nå stengt for ungdommer. Den ene ungdommen som bodde der til slutt, er blitt flyttet til et annet sted i fylke.

– Det å flytte ungdom på grunn av nedleggelse, er ikke ut ifra barnets beste, sier Stormo.

Det neste som står for tur er at de fjorten ansatte må nå finne seg nye jobber. Etter ferien skal Bufetat gjennomføre kartleggingssamtaler med hver og én. De skal få tilbud om å jobbe andre steder i Bufetat.

– Det er selvfølgelig alvorlig for dem som er berørt, og vi er opptatt av å ivareta de ansatte i henhold til regelverk og tilby dem best mulig løsninger, sier regiondirektør Sunde.

Usikker på fremtiden

Kajta Hermanstad Stormo er usikker på om hun ønsker å jobbe videre i Bufetat.

– Selv om regiondirektøren har hatt møter med oss fysisk og vært et medmenneske, lurer jeg på om de har tatt det innover seg hva dette betyr for oss som har jobba ved Spillumheimen ungdomsheim, noen i 20 til 30 år.

Stormo mener omstilling i Namsos og i Bufetat er litt som en oppsigelse.

– Jobbene vokser ikke på trær her vi ligger helt nord i fylket. Kanskje må man helt til Trondheim, og det vil være uaktuelt for mange. Vi er etablert her, sier hun.

Stormo har snakket med flere ansatte som har det tungt og synes det er en sår situasjon å stå i.

– De er usikre på om de kan bo der de bor, om de må flytte, og da må i så fall partneren også flytte. Det kan være livsendrende.

Regiondirektøren forstår at det er krevende å ikke kunne få jobbtilbud i nærheten av der man bor.

– Nettopp derfor er vi også opptatt av å ha en god og ryddig prosess rundt omstillingen og vi ser på alle virkemidlene vi kan bruke i det statlige regelverket. Så får vi se hva som blir de ulike løsningene for de ulike ansatte, sier han.

Ingen diskusjon

Regiontillitsvalgt for FO Bufeta Midt-Norge, Marit Hilstad, reagerer på at Bufetat ikke diskuterte nedleggelsen med de tillitsvalgte.

Regiontillitsvalgt for FO Bufeta Midt-Norge, Marit Hilstad.

Anne Myklebust Odland

Hun sendte en klage til Barne- og familiedepartementet. Men heller ikke de mente at dette var en beslutning som de tillitsvalgte skulle være en del av.

I hovedavtalen i staten heter det at: «Tillitsvalgte skal ikke delta i politiske beslutninger, beslutninger knyttet til politiske prioriteringer, beslutninger som fattes på grunnlag av lover, forskrifter, stortingsvedtak og kongelige resolusjoner, samt beslutninger om spørsmål som i hovedsak gjelder virksomhetens samfunnsmessige rolle».

I svaret på klagen står det at departementet vurderer at nedleggelsen følger loven. De skriver også at avgjørelsen gjelder virksomhetens samfunnsmessige rolle. Det vil si hensynet til barna som bor på institusjonen.

Departementet skriver videre at samfunnsmessige og demokratiske hensyn veier tyngre enn bedriftsdemokratiet i dette tilfelle.

FO er imidlertid ikke enig i at nedleggelsen av en institusjon er en politisk beslutning eller beslutning fattet i medhold i lov.

– Selv om det er avgjort juridisk at de har lov til å fatte slike beslutninger på denne måten, er det utfordrende for partssamarbeidet, mener Marit Hilstad.

FO har involvert LO-advokatene som nå er på saken. De har tatt saken opp med digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Det er de som har ansvaret for hovedavtalen i staten.

Anders Sunde i Bufetat sier at de ansatte ble informert om utfordringene, men at det ikke ble forhandlet i partssamarbeidet før han tok beslutningen.

– Dette er heller ikke en forhandlingssak, sier Sunde.

– Ganske ille

Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt i Bufetat for FO, reagerer på at institusjoner legges ned når det mangler statlige plasser over hele landet.

Han undrer seg over at nedleggelse skjer når budsjettet for statlige institusjoner går i pluss, mens private går i minus.

– Å legge ned institusjoner i staten i en slik situasjon, er ganske ille, sier han.

Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt i Bufetat for FO.

Skjalg Bøhmer Vold

Regiondirektør Anders Sunde sier at de ønsker å ha et godt belegg i de statlige institusjonene, men at kvaliteten i tjenestetilbudet til ungdommene er det viktigste.

– Når vi da har en institusjon som ikke har klart å drifte forsvarlig til tross for tett oppfølging, må det veie tyngst i denne saken. Selv om det er uheldig for oss å legge ned institusjoner, sier Sund.