Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

«Gigasmell for norsk barnevern», skrev Dagbladet da Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) hadde avsagt tre dommer mot Norge i ni barnevernssaker for snart to uker siden.

Det er ikke første gang Norge blir dømt.

Det er heller ikke første gang at norsk barnevern havner i kritisk søkelys i media.

Men hvordan påvirker medieomtalen studentene som en dag skal jobbe i tjenestene?

Det ville studentene Julie Haugen (22), Johanne Øygarden (23), Celine Wallentin (24) og Karoline Øvensen (23) finne ut.

Spurte 44 medstudenter

De går tredje året på barnevernsutdanningen på OsloMet. Dette semesteret har de valgfaget «Barnevern, medier og offentlighet». I eksamensoppgaven har de sendt ut en spørreundersøkelse til 144 medstudenter. De fikk inn 44 svar – de fleste fra studenter i samme kull.

– Vi ble nysgjerrige på hvordan mediedekningen påvirker oss som studerer barnevern og skal jobbe i dette yrket. Det var vanskelig å finne faglitteratur om temaet, så da valgte vi å gjøre en spørreundersøkelse, sier Celine Wallentin.

De fire studentene opplever ofte at de blir konfrontert med saker fra media når de forteller hva de studerer.

– Jeg merker at barnevern er noe som opptar mange. Det har jeg blitt mer oppmerksom på etter at jeg begynte å studere, sier Julie Haugen.

«Gigasmell for norsk barnevern», skrev Dagbladet da Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) hadde avsagt tre dommer mot Norge i ni barnevernssaker for snart to uker siden.

Simen Aker Grimsrud

Dette fant de ut

Undersøkelsen de har gjennomført er verken forskning eller vitenskapelig. Likevel kan den gi en indikasjon på hva studentene tenker om mediedekningen av feltet.

Svarene viser at mange synes det kan være vanskelig å fortelle til fremmede at de studerer barnevern.

Nesten halvparten av de spurte svarer at de har mindre lyst til å jobbe i barnevernstjenesten etter omtalen av barnevernet i media.

Fire av ti svarer at de bekymrer seg for å bli utsatt for uønskede hendelser privat når de en dag skal jobbe som barnevernspedagog.

– Ubehagelig

Karoline Øvensen er ikke spesielt overrasket over svarene. Selv er hun ikke redd for å si til fremmede at hun studerer barnevern.

– Jeg tror det handler om at jeg er så trygg på det jeg har lært og kan svare på det som kommer, sier hun.

Celine Wallentin husker hun fortalte en fremmed at hun skulle begynne å studere barnevern. «Å ja, du skal jobbe for dem som kidnapper barn», fikk hun til svar.

– Jeg synes det kan være ubehagelig å si det til fremmede mennesker, for du vet ikke hvem du møter, sier Wallentin.

At halvparten av de som svarte har fått mindre lyst til å jobbe i barnevernet på grunn av medieomtalen, synes de fire studentene er synd. Men det er også de som har fått mer lyst til å jobbe i barnevernet.

– Det er flere som har lyst til å være med og påvirke og forbedre barnevernet, sier Wallentin.

– Hvordan tror dere det blir å jobbe i barnevernet?

– Jeg er sikker på at jeg kommer til å gjøre en feil en dag, og det er menneskelig. Men da må du takle det der og da og lære av feilene, sier Øvensen.

– Forstår dere folk som legger ut negative kommentarer mot barnevernet i sosiale medier?

De fire studentene nikker.

– Det er jo et stort skrik om at noen skal høre deres side av saken. Og barnevernet må tåle kritikk, mener Øvensen.

– Så vet vi at barnevernet ikke alltid kan svare på kritikken på grunn av taushetsplikten. Derfor kommer noen ganger bare én side fram.

Vil ha flere positive historier i mediene

De skjønner at media setter kritisk søkelys på barnevernets arbeid. De har tross alt stor makt til å påvirke menneskers liv dramatisk.

– Det er en motivasjon for å lære faget ordentlig, og være med på å gjøre en forskjell, mener Karoline Øvensen.

Johanne Øygarden sier at mediesakene om EMD-dommene gjør at hun følger ekstra godt med i juss-timene.

– Jeg vil bli flinkere, og vil skjønne hva som gjør at Norge felles, sier hun.

– Så vet vi at det skrives mest negativt fordi det er pressens rolle å avdekke kritikkverdige forhold, sier Julie Haugen.

Karoline Øvensen tror det negative fokuset i media kan få flere til å være redd for barnevernet. Hun mener mer av de gode tingene som gjøres må komme fram i lyset.

– Det er jo liv som blir reddet, men det blir ikke skrevet om, sier Haugen.

Hun mener TV-serien «Pørni», av og med Henriette Steenstrup, har gitt folk et annet syn på hva barnevernet faktisk gjør.

– Hun er bare et vanlig menneske som jobber i barnevernstjenesten. Jeg tror at flere blir mindre redd for barnevernet etter å ha sett den serien.

Vil ha obligatorisk fag

Emnet som handler om barnevern, media og offentlighet er et av flere valgfag for studenter i barnevern og sosialt arbeid. Denne høsten er det kun 20 studenter som har valgt det.

– Jeg tror alle hadde hatt godt av at dette faget. Det burde vært obligatorisk, sier Karoline Øvensen, og medstudentene nikker seg enig.

Edda Stang er førsteamanuensis ved institutt for sosialfag på OsloMet. Hun er ansvarlig for emnet. Stang mener studentene kunne lært mer om ulike mediers omtale barnevernet.

– Gjennom å ha undervisning om dette har vi fått tilbakemeldinger fra studentene om at de gjerne skulle hatt mer kunnskap om hvordan man skal forholde seg til ulike former for kritikk, sier Stang.

Hun forteller at omtale av barnevernet i media er en viktig del av emnet, men at studentene også lærer om bruk av sosiale medier i barnevernssammenheng.

– Vi ønsker at studentene skal lære seg å se barnevernet fra flere perspektiver. Derfor har vi blant annet hatt en journalist fra NRK som har dekket barnevernet, som gjesteforeleser, forteller Stang.