Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

På psykisk helse- og rustjeneste i Gran kommune møtes de ansatte og klientene av et julepyntet tre og lyslenker i taket. Innover gangen er de fleste dørene til kontoret lukket.

De ansatte er travle nå før jul, mange samtaler med klienter skal helst rekkes før alle de røde dagene.

Men i et av rommene er det tent to adventslys. Kurt Nilsens «Himmel på jord» siver lavt ut av en liten høyttaler. På den ene veggen henger en te-julekalender, på den andre en gavekalender, og på det ene bordet ligger en gjenbrukt Harry Potter-kalender. I taket henger det julekuler og skålene er fylt opp med skumnisser og sjokolade.

– Vi har mange alvorlige samtaler inne på kontorene våre, det er ikke til å unngå. Hadde ikke klientene våre hatt utfordringer, så hadde de ikke kommet til oss. Men det er da er det så fint at vi kan komme inn hit, prate, spise godteri og selv finne roen før jul.

Mange av dørene til kontorene er stengt denne torsdagen. Bahendlerne er opptatt i samtaler med klienter før jul.

Hanna Skotheim

Camilla Erlandsen har jobbet i psykisk helse- og rustjeneste på Jaren i ti år og trives godt.

Hanna Skotheim

Camilla Erlandsen henter lunsjen sin og setter seg ned ved bordet. Hun er sosionom og en av behandlerne her på poliklinikken.

Hun er også, ifølge en av hennes kolleger, primus motor for all julehyggen de omringes av.

– Camilla er en juleperson og en hyggeperson. Hun har masse omsorg for alle klientene og for oss kolleger, sier spesialsykepleier Anne Hvaleby.

Glede på jobb

Egentlig er de åtte på avdelingen, men denne torsdagen er de fire til lunsj.

Fontenes journalist mistenker at de andre har skygget banen fordi de har fått besøk, men de ansatte understreker at resten av gjengen er utenfor huset på jobb.

Ofte vurderer de at klienten kan ha best av å prate andre steder enn på et kontor.

Selv om de bare er fire, skal dagens pakke åpnes. Camilla Erlandsen tror kanskje ikke at alle har levert gave. Det begynner å tynnes ut på hylla, men det blir en heldig vinner i dag også.

Hanna Skotheim

Hanna Skotheim

Anne Hvaleby pakker opp en nissekopp og takker hvem enn som har gitt henne den. De har blitt enig om å ikke si hvem pakkene er fra. Hensikten er ikke tingen, hvor liten eller stor den er. Hensikten er kosen.

I fjor var det en som fikk surstrømming. De snakker heller ikke høyt om hvem som ga den.

– Det er noe med å få glede på jobb. Det er her vi bruker mesteparten av tida vår, sier Camilla Erlandsen.

Anne Hvaleby har også jobbet i tjenesten i flere år og mener kollegene er en god grunn til at hun trives så godt.

Hanna Skotheim

Dagens adventspakke.

Hanna Skotheim

Har det bedre sammen

De ansatte som jobber ved psykisk helse- og rustjeneste møtes gjerne utenfor kontorene sine ellers i året også. Hver onsdag har de utvidet lunsj, og den er hellig. Da er det én som har ansvaret for å sette på kaffen og kanskje ta med noe ekstra til bordet.

Egentlig er hver lunsj indirekte obligatorisk. Lederen deres har i hvert fall sagt at de ansatte helst ikke skal legge møter i lunsjen. Det skal være et friminutt.

– Det er en krevende jobb, så det er viktig å ha det trygt og fint på arbeidsplassen og ha det hyggelig med kollegene. Det er nok elendighet. Vi skjermer lunsjen for elendigheten, sier en annen spesialsykepleier Heidi Wennemo Sandbekken.

– Vi jobber bedre faglig sammen hvis vi har det bra sammen. Det betyr også noe for klientene at vi trives sammen, legger hun til.

Heidi Wennemo Sandbekken er glad for at lunsjen er fredet for jobb - så langt det går.

Hanna Skotheim

De er glade i å snakke om fag, og med tre sosionomer, sykepleiere og en erfaringskonsulent jobber de mye på tvers.

De har også en egen sosialkomité med barnevernstjenesten, skolekontoret, helsestasjonen og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Det var dem de hadde grøtfest med for et par dager siden. I fjor hadde de jule-rebus. Tanken bak er: Jo bedre kjent, jo bedre samarbeider de i det daglige.

En vanskelig påminnelse

Selv om mye minner om jul på lunsjrommet, er det bare små hint av høytiden i den lange gangen som leder inn til hvert enkelt kontor.

Camilla Erlandsen sier de er bevisste på at ikke alle klientene har et enkelt forhold til jul.

– Derfor kan vi kanskje ikke gå helt «crazy banas» heller.

De er tre sosionomer i tjenesten. Her sitter to av dem: Marte Molden Öztorun og Camilla Erlandsen.

Hanna Skotheim

For mange av dem som møter opp på kontoret til Erlandsen og de andre ansatte i tjenesten, er jula en påminnelse om at livet ikke ble som de hadde håpet på.

– Flere sammenligner seg med andre som kanskje har familier som ser ut som de fungerer godt, sier Erlandsen.

– Andre kan trigges av lukter og lyder fordi de forbinder jula med noe negativt, legger Anne Hvaleby til.

Men stort sett går klientene inn i jula med hodet høyt hevet, har de inntrykk av. Det er de ansatte glade for å se.

Den hjemmelagde julekula som henger ved siden av stjerna fikk Camilla Erlandsen av en av klientene hennes.

Hanna Skotheim

En lomme fri for fag

Siste dame inn til lunsj er klinisk sosionom Marte Molden Öztorun. Hun har jobbet her i fem år og har skjønt at eneste veien ut er å pensjonere seg.

Marte Molden Öztorun.

Hanna Skotheim

De snakket om det dagen før på et planleggingsmøte, at det er nesten ingen som slutter og det lille sykefraværet de har handler ikke om arbeidsmiljøet. De små koselommene hjelper på trivselen, synes de.

Ofte snakker de fag, men akkurat lunsjen skal helst være fri for fag.

– Det er så mye som skjer i hverdagen så det å ta seg tid til å møte hverandre utenfor kontoret, er viktig, sier Marte Molden Öztorun.

Det skal de også dagen etter. Da går årets julebord av stabelen. Et spleiselag hjemme hos en av kollegene.

Hanna Skotheim