Christian René var en fryktet figur i Oslos underverden. Nå hjelper han unge som sliter

Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Verden ligger for Christian René Wolds føtter. Den skoleflinke vestkantgutten kombinerer økonomistudier med talenter på scenen. En høy og veltrent kropp gjør underverker for selvtilliten, modellkarrieren og skuespillerambisjonene.

I 1997 reiser han til New York for å realisere drømmer. Han har begynt å få prøvespille til større filmroller når en ryggprolaps gjør at han må reise hjem til Norge for å operere. Legen gir ham seks ukers forbud mot å sitte. På dagen seks uker etter operasjonen, setter han seg på flyet til New York. Men der venter avslag fra agenten, fordi han ikke lenger ser like veltrent ut.

Drømmen er knust. Smertestillende mot ryggvondt får følge av stadig mer alkohol, kokain og ecstasy. Wold reiser hjem til Oslo, rettere sagt til Oslos underverden, der han er en sentral og grenseløs figur i sju år.

Likevel blir han bare tatt av politiet to ganger. Dessverre, sier Wold selv. Det er nemlig det som skal til. I 2006 blir han dømt for banksvindel. Når han reiser til Trøgstad for å sone, har han fått en datter som er et halvt år gammel. Han har kuttet ut rusen, men sprekker et par ganger. 

– Jeg ble tatt av politiet og fikk på håndjern inne på Oslo City med barnevogn. Herregud, så flau jeg var! Jeg fikk en barnevernssak på meg, og fikk en veldig bra saksbehandler. Vera het hun. Hun sa til meg: Christian, hvis dette skjer en eneste gang til, så kan du ikke bo sammen med barnet ditt, forteller Wold. 

- Hvis jeg av og til kan utgjøre en forskjell i noens liv, så holder det for meg, sier sosionomen.

Hanna Skotheim

Fri i fengsel

Fengselsoppholdet blir en befrielse. Faste rammer, søvn, trening, måltider, ikke noe stress for å skaffe penger. Når datteren kommer på besøk første gangen, har hun akkurat lært seg å gå. 

– Da hun kom løpende mot meg på besøksrommet der, da skjønte jeg at jeg måtte ut av rus og kriminalitet. Hun reddet meg, sier han. 

Det Wold også oppdager i fengselet er at han er glad i å lese og skrive. Andre innsatte spør ham om hjelp til å forstå brev eller skrive søknader. «Du er jo nesten som den fengselssosionomen», sier en av dem. Kanskje det, tenker Wold, og tar med den tanken til veiledningssamtalen hos Nav etter endt soning.

– Han fyren bare lo av meg, og så sa han: Det klarer du aldri. 

Som nyutdannet søkte han jobb som saksbehandler, men ble headhuntet til mer gatenært arbeid.

Hanna Skotheim

Student og småbarnsfar

Wold gir seg ikke så lett. Han får arbeidsavklaringspenger og en ny saksbehandler, som synes sosionomutdanning er en god idé. Slik går det til at Wold, nå en 36 år gammel tobarnsfar, møter opp på Høgskolen i Oslo høsten 2010.  

– Jeg så vel ikke akkurat ut som en sosionom. Jeg fikk noen nysgjerrige blikk. Og jeg tenkte jo; hva i all verden gjør jeg her? Men jeg tenkte også at jeg får i hvert fall forsøke. Og så gikk det veldig bra med oppgaver og eksamener, husker Wold. 

Egentlig kjenner han på et kall til å hjelpe andre ut av rusen. Men etter to gatenære praksisperioder bestemmer han seg for å skrive bacheloroppgave om ungdomskriminalitet. Begge steder opplever han å få kontakt med ungdom på vei ut på skråplanet, og han merker at den kontakten betyr noe for dem. Kanskje er det nå han skjønner at egen gatekapital kan brukes til noe.  

Som ferdig utdannet sosionom søker han jobb som saksbehandler i Nav. Hun som leder intervjuet sier at det er ledig en annen stilling som nok passer enda bedre for ham. Allerede dagen etter er han tilbake på nytt intervju, og blir ansatt som bomiljøarbeider i Sagene, den bydelen i Oslo som har flest kommunale leiligheter og som satser på bomiljøarbeid. 

– Jeg fikk kontor i den blokka med mest trøbbel og bisto beboerne med alt fra praktiske og tekniske ting til naboklager og konflikter i oppgangen. Sjefen hadde helt rett i at den jobben passet for meg, sier Wold. 

Hanna Skotheim

Unik ekspertise

I dag, ni år etterpå, jobber han fortsatt i det samme nabolaget, et tradisjonelt arbeiderklassestrøk som etter hvert huser hovedstadens trendy utesteder og butikker, men som også rommer 2.500 kommunale boliger, fattigdom og sosiale problemer. I dag følger Wold opp unge voksne under 30 år. Han bruker aldri pekefinger, men trekker ofte på sine sju år med rus og kriminalitet. Mottoet er at ingen andre enn du selv kan skape endring i ditt liv. 

– Jeg vet litt om overgangen fra et kriminelt «mindset» og om det å stå i tøffe endringsprosesser. Sammen med faget mitt og jobben i et hjelpesystem gir det meg en unik ekspertise. Jeg kan veilede, men jeg er veldig klar på at all endring både begynner og slutter hos deg selv. Når noen sier at de kommer til å fortsette med det de holder på med litt til, så sier jeg at det kan ikke jeg gjøre noe med. Kom tilbake når du har bestemt deg, så snakkes vi da. 

Wold brenner for den gode samtalen. Den har ikke så gode rammer på et offentlig kontor, mener han. Hver mandag, onsdag og fredag er han på treningssenteret Grip Gym sammen med dem han følger opp. Senteret er bevisst valgt fordi det ligger et godt stykke unna Sagene. Tiltaket skal nemlig gi mer enn bare spreke kropper. Det skal være en plan som tar noen timer, du må forflytte deg rundt i byen, og det skal åpne for å prate om større ting enn muskler og kondisjon.

– Jeg ser at motivasjonen kommer når folk gjør noe. Da er det også lettere å snakke om at i morgen skal vi sette oss ned og søke jobber. Vi har hatt dette tilbudet siden i fjor sommer, og flere av dem som ha vært med, har fått seg jobb, sier Wold fornøyd.  

Jeg er så utrolig stolt over å være sosionom. Hver gang jeg åpner postkassen og ser at Fontene ligger der, smiler jeg for meg selv, sier Wold.

Hanna Skotheim

Åpen med barna

Datteren som kom løpende mot ham på besøksrommet i Trøgstad fengsel, har blitt 15 år. Hun kan slenge til ham «Og det sier du som har vært stripper?!». Men både hun og lillebror på 12 er først og fremst stolte over faren sin, forteller han.

– Jeg har vært helt åpen og ærlig med dem om alt det dumme jeg har gjort. Og jeg er imponert over hvor voksne barn kan være, sier Wold.

Han er bekymret over den utviklingen han ser i en del ungdomsmiljøer. For fem år siden ble han stort sett hanket inn som foredragsholder i første klasse på videregående. Nå inviteres han like gjerne inn i sjette klasse på barneskolen. Både rus og grenser testes tidligere enn før, og kniver, våpen og macheter sitter løsere, erfarer han.

– I min tid som kriminell, fantes det visse kodekser. De er visket ut. Dette motiveres av musikken, for eksempel britisk rapmusikk. En god del av tekstene handler om å påføre fiender skade. Dette forsterkes igjen av sosiale medier. Hvis et oppgjør er planlagt på Snapchat, blir du stemplet som feig over hele byen hvis du trekker deg, forteller Wold.

Hanna Skotheim

Skamløs

Etter sju år som kriminell, har Wold hatt mer enn nok å skamme seg over. På et tidspunkt skjønte han at han kunne snu skammen til et fortrinn. Sammen med venner som har samme bakgrunn som han selv, startet han Skamløst nettverk, et ideelt selskap som jobber med å forebygge rus og kriminalitet blant ungdom, og et forlag med samme navn. Selv skriver han spenningsbøker fra Oslos underverden.

Wold driver konflikthåndtering, også på oppdrag fra barnevernstjenester, og han har selv vært besøkshjem for en tenåringsgutt. Selv om han bikker 50 om en måned, har han lett for å snakke med de unge. Skolene i Oslo bruker ham som foredragsholder. Første og siste slide i powerpointen hans er alltid kontaktopplysninger på sosiale medier. Et par dager etter foredraget tikker det gjerne inn spørsmål på Instagram, for eksempel fra en ungdom som har begynt å røyke vel mye hasj.

– Hvis jeg av og til kan utgjøre en forskjell i noens liv, så holder det for meg. Ofte er det lite som skal til, det gjelder bare å få sådd det frøet, sier Wold.

Stolt sosionom

Selv har han ikke lenger noe behov for rus. Til og med vanlige sigaretter har han lagt bort. Han har dilla på inlines, rulleskøytene som gir ham både trening og meditasjon. De er med i bagasjen når han reiser aleine på ferie til europeiske byer. I fjor rullet han nærmere 150 mil. Han går på ski i Oslomarka, leser bøker og gleder seg til de siste koronatiltakene er over. Da skal han gå på klubb og danse hele natta, og våkne helt uten bakrus.

Han har flere bokmanus i hodet, og må muligens trappe ned noen av prosjektene han har satt i gang. Men jobben på Sagene beholder han. Den gir ham de gylne øyeblikkene tett på mennesker som strever med sitt.

– De øyeblikkene gjør at jeg elsker jobben. Jeg er så utrolig stolt over å være sosionom. Hver gang jeg åpner postkassen og ser at Fontene ligger der, smiler jeg for meg selv.

Les også: Runa (37) forstår ikke hvorfor en ingeniør skal tjene mer enn en sosionom: – Vi må snakke mer om verdsetting

Wold stikker innom Bomiljøtjenestens feltkontor og hilser på tidligere kolleger.

Hanna Skotheim