Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Torunn Bie har møtt flere som ønsker endring i forholdet, men som opplever at partneren ikke vil være med til terapirommet.

Hun er klinisk sosionom og klinisk spesialist i par- og familieterapi.

– De kan være redde for å gjøre vondt verre eller kanskje sitter de med en skamfølelse over å ikke være en god nok partner, forteller Bie, og legger til:

– Eller så vet de ikke hvordan de skal snakke om ting eller er redd for å få en pekefinger av enten partner eller terapeut.

Vil senke terskelen

Bie jobber til vanlig i familietjenesten i Arendal og har en privat praksis ved siden av.

– Ved å la være å gjøre noe, blir du i et forhold du er passelig fornøyd med. Hvis ingen tar initiativ, så får man kanskje ikke oppleve den kjærligheten man ønsker seg.

Nå har hun skrevet en bok som skal senke terskelen for å snakke om hvordan man har det – uten å måtte gå i terapi.

Men også gjøre det enklere for den ene parten å starte jobben alene.

– Kan være vanskelig

Men hvordan skal du få partner til å gjøre øvelser på kvelden hvis hen ikke vil gå i terapi?

Bie tror det er enklere å få til hvis det er mer lavterskel. Boka inneholder virkelige, men anonymiserte historier fra terapirommet og øvelser som par kan gjøre sammen.

– Tanken på å snakke om privatlivet sitt med en tredjeperson kan være vanskelig, sier Bie.

Hun håper flere ikke ser på det å søke hjelp som siste utvei, men at de faktisk ser på det som forebyggende.

Sommeren er høysesong for brudd. I fjor skrev NRK om familievernkontor som skulle ønske par oppsøkte hjelp tidligere. De opplever ofte flere henvendelser etter ferien.

– Man kan ha ulike behov og ulik energi inn i ferien. Hvis vi glemmer å snakke sammen om forventningene, så kan det bli en krasj.

Start med deg selv

Hender det at du skylder på partneren din for at ting er som de er? Synes du hen burde endre seg?

De fleste av oss vil endre andre, men det er viktig å starte med seg selv, understreker familieterapeuten.

Hvordan vi har det med oss selv, har mye å si for hvordan vi har det med nære relasjoner og i arbeidslivet.

Derfor starter Torunn Bie sin debutbok med å ta for seg nettopp deg selv.

Bie håper boka kan gjøre det enklere å ta grep om forholdet uten å måtte gå i terapi.

Hanna Skotheim

Refleksjonsøvelsene i boka går ut på at du skal se på egne og partnerens mønstre, reaksjoner og følelser. Dette er øvelser du kan gjøre alene.

– Bli nær deg selv før du kommer nær den andre. Med det mener jeg ikke at du skal ta ansvar for hele relasjonen, men for din del. Hva har du muligheten til å gjøre noe med?

Hvordan reagerer du?

Det er ikke bare i et parforhold at kommunikasjonen kan settes på prøve.

Øvelsene i boka kan overføres til andre relasjoner i livet som venner, familie og kolleger.

Hvordan vi reagerer på stress, kritikk eller følelsesmessige utfordringer kan være dypt påvirket av hvordan vi har lært å håndtere slike situasjoner tidligere i livet.

Vokste du opp i et hjem hvor du følte deg sett, hørt og forstått og hvor du har lært å uttrykke deg?

Eller følte du deg oversett, kritisert og ikke forstått?

Sistnevnte kan gjøre at du utvikler en måte å kommunisere på som er mer beskyttende og tilbakeholden, forteller Bie.

Boka utfordrer deg til å reflektere over hvordan du reagerer i en konflikt.

• Er du en god lytter? Eller er du mest opptatt av det du vil si når den andre er ferdig med sine ord?

• Har du en vennlig eller pågående tone?

• Tar du initiativ til dype samtaler eller blir det mest småprat og overfladiske tema?

Bedre til å krangle

Bie skriver vel så mye for barna som for foreldrene.

– Jeg ønsker at barn og unge skal ha så bra oppvekstvilkår som mulig. Når vi voksne kjenner på et ubehag, så kan vi bare forestille oss hva et barn kjenner på. Barn kjenner på mer enn vi tror.

Boka legger blant annet opp til at man skal klare å krangle bedre.

– Du skal ikke alltid ta opp ting når det er vanskelig. Da er man ofte så aktivert at det er vanskelig å snakke sammen på en ordentlig måte. Men det er viktig å ikke feie ting under teppet.

Bie har møtt flere som synes det er vanskelig å skulle snakke om ting.

Mens den ene kan tenke at hvis man ikke snakker om det, så er det vel greit, går den andre rundt og synes det er veldig vondt og vanskelig at de aldri får snakket sammen.

Det er også ofte sånn at den ene ville ha svar i går, mens den andre trenger å tenke til i morgen, forteller familieterapeuten:

– Det å snakke om de ulikhetene, kan gjøre det mer akseptabelt at den ene må gå vekk for å tenke seg om.

Hun håper boka kan inspirere til å snakke sammen på en mer åpen og konstruktiv måte.

– Blir veldig rørt

Bie har lært mye av de menneskene som har vært innom terapirommet hennes.

– Jeg blir bedre som menneske og jeg vokser som fagperson.

– Hvordan oppleves det når du ser at det går bedre med et par som har strevd?

– Jeg blir jo veldig rørt. Det er noen øyeblikk som er utrolig fine: Hvordan de ser og tar på hverandre igjen under samtalen. At de finner tilbake til den emosjonelle nærheten mange har savnet.

Slike øyeblikk er grunnen til at Bie gjør det hun gjør.

– Og så ser jeg ofte at det ikke alltid er så mye som skal til for at de skal få det bedre.

Hanna Skotheim