Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Per Flakstad

I dag starter lønnsoppgjøret for rundt en halv million kommuneansatte når arbeidstakerorganisasjonene overleverer sine krav til arbeidsgiversiden (KS).

FO-leder Marianne Solberg representerer de mange sosialarbeiderne som jobber i kommunene. Hun sitter i delegasjonen til LO.

– Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Solberg.

Reallønnsvekst vil si at lønningene i år skal øke mer enn prisene på varer og tjenester.

Går det an å garantere det i en urolig verden?

– Vi kan love at det er med det utgangspunktet vi forhandler, og at det er vårt mål. Men vi vet ikke hvordan verden ser ut om en måned eller et halvt år, sier Solberg.

 Spår krevende oppgjør

Hvor stor lønnsveksten blir i kommunesektoren, avhenger av hva resultatet blir i frontfaget. Det er lønnsoppgjøret for den konkurranseutsatte industrien. Der er partene i mekling nå. Resultatet vil legge føringer for de andre lønnsoppgjørene.

– Kommuneøkonomien har vært trang i flere år. Frykter du at det vil gjøre det vanskelig å få reallønnsvekst?

– Akkurat nå er jeg ekstra glad for at vi har frontfagsmodellen i Norge. Nå vil også kommunene få en lønnsvekst basert på lønnsomhet i eksportindustrien, og ikke kommunenes økonomi, sier Solberg.

– Når det er sagt, så regner jeg med at det blir et veldig krevende oppgjør. Nå venter vi på frontfaget for å se hva den økonomiske ramma blir, legger hun til.

KS' forhandlingsleder Tor Arne Gangsø har i en pressemelding minnet om at kommuneøkonomien fortsatt er stram.

– Jeg ser ikke for meg at kommunesektoren har råd til et oppgjør i år der vi går ut over frontfagsrammen, sa Gangsø i februar.

Vil ha uttelling for kompetanse

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det vil si at partene også forhandler om andre ting enn lønn.

FO er særlig opptatt av at ansatte som har relevant videreutdanning og mastergrad skal få uttelling for den.

– I dag praktiseres dette ulikt fra kommune til kommune. At dette er noe alle skal få automatisk uttelling for, er noe vi kommer til å ha fokus på i forhandlingene, sier Solberg.

Strid om arbeidstid

Selv om partene er blitt enige om en avtale om lagvakter, ser fortsatt arbeidstid ut til å bli det temaet som blir aller vanskeligst.

– For første gang ser vi nå at antall ansatte i kommunene ikke øker, til tross for at behovet for arbeidskraft blir større på grunn av at vi blir stadig flere eldre, sa Tor Arne Gangsø på pressebrifingen til KS.

Kasper Holgersen

Han mener dette er en helt ny situasjon som både arbeidsgivere og arbeidstakere må ta på alvor.

– Vi er nødt til å tenke nytt hvis vi skal klare å opprettholde de kommunale tjenestene våre. Arbeidsmiljøloven har strenge krav når det gjelder arbeidstid, og kommunene må ha unntak og dispensasjoner fra flere av dem for å være i stand til å utføre de oppgavene som de er pålagt.

Han var klar på at dette må partene finne ut av, og at arbeidstid kommer til å være et svært viktig tema for KS.

– Vi er også opptatt av arbeidstid, sier Helene Harsvik Skeibrok, som er forhandlingsleder for LO Kommune.

– Vi må ha arbeidstidsordninger og turnuser som gjør at folk kan orke å stå i fulle stillinger gjennom et helt yrkesliv. Jeg mener dette er i både kommunenes og de ansattes interesse. Men da kan vi ikke ha ansatte som har redusert stilling i antall timer, men samtidig hundre prosent oppmøte. I dag kommer mange på jobb hver dag i de timene hvor det er aller mest behov, for så å gå hjem når presset er litt mindre. Det oppleves som frustrerende for mange. Vi må ha rettferdige ordninger, sier Skeibrok.