Anne M. Odland (tekst)

anne@lomedia.no

Hanna Skotheim (foto)

hanna@lomedia.no

– Kjør på, siste venstre fot! Ja! Nydelig! Deilig!

Godordene strømmer ut når sosionom Helge Slåtterø sikrer og motiverer en pasient ved Tyrilisenteret til å klatre til topps i klatreveggen.

Veggen er 17 meter høy. Den unge mannen tar tak i grønne og røde håndgrep. Han spenner fra med beina og drar seg opp.

Hanna Skotheim

– Nå er du oppe! Rått, ass!

Slåtterø slipper opp tau gjennom karabinkroken i selen og lar mannen i veggen komme ned til en «high five».

– Det var godt, utbryter klatreren med et lett sukk når han er nede på gulvet.

Hanna Skotheim

Klatrer hver fredag

Fire mannlige ansatte ved Tyrilisenteret i Oslo er på klatring med tre pasienter som er i behandling for alvorlig rusmiddelavhengighet.

Klatringen er fast aktivitet hver fredag formiddag. Tyrili tilbyr også pasientene å drive med golf, løping, padle, musikk.

Egil Aas i klatreveggen.

Hanna Skotheim

En aktiv arbeidshverdag er en viktig grunn til at sosionom Helge Slåtterø og barnevernspedagog Egil Aas har søkt seg til Tyrilisenteret.

Begge var først i praksis i Tyrili som studenter, i Lillehammer og i Trondheim.

Egil Aas og Helge Slåtterø hadde praksis i Tyrili før de ble ansatt.

Hanna Skotheim

– Jeg liker at jeg kan ta interessene mine med inn i jobben og bruke dem terapeutisk, sier Egil Aas.

Får mannlige søkere

Tyrilistiftelsen har ti behandlingssteder. Nær halvparten av alle ansatte er menn.

På senteret i Oslo er 55 prosent av de ansatte menn.

Hilde Andresen Aarhus, regionleder i Oslo.

Hanna Skotheim

Hilde Andresen Aarhus, regionleder i Oslo, sier Tyrili er heldige som får mannlige søkere.

Hun sier de ikke gjør noe aktivt for å rekruttere menn.

– Vi prøver å ha en jevn kjønnsbalanse blant ansatte, men det er ikke et mål at det skal være femti-femti, sier hun.

Hun understreker at det er mer enn kjønn som betyr noe i et arbeidsmiljø. Faglig bakgrunn, interesser, alder og etnisitet er også viktig.

– Likevel, hva gjør at dere tiltrekker dere mannlige sosialarbeidere?

– Det handler om Tyrili som behandlingssted, om det faglige innholdet og om hvordan man får brukt seg selv i jobben. Det gjelder enten man er kvinne eller mann, sier hun.

Lønn er mindre viktig

Barnevernspedagog Egil Aas fester tauet i veggen til klatreselen han har på og er straks på vei oppover.

Hanna Skotheim

Egil Aas er barnevernspedagog.

Hanna Skotheim

– Å jobbe ved Tyrili er attraktivt for kvinner også, ikke bare for menn. Kjønnsbalansen gir et dynamisk miljø, sier han.

Han er fra en «bank-familie», og var på vei i den yrkesretningen selv, men ombestemte seg.

– De fleste kompisene mine er ikke i omsorgsyrker. De er opptatt av lønn og vil tjene godt.

Lønnsnivå er ikke avgjørende for ham.

– Det er viktigere at jeg trives på jobb og slipper å sitte på kontor, sier han.

Han har spilt håndball, vært trener for barn og drev med klatring før han fikk jobb i Tyrili. Han spiller også piano.

– Jeg har mange interesser og får brukt alt i jobben. Turnusen er slik at vi får lengre friperioder, sier han.

Fine fredager

Sosionom Helge Slåtterø sier det er fint å kunne dra ut på aktiviteter med pasientene som del av behandlingen.

Helge Slåtterø er sosionom.

Hanna Skotheim

– Jeg liker klatring og det smitter over. Her i klatreveggen blir vi lagspillere, sier han.

Å støtte hverandre i veggen og ta knoke mot knoke, det tar han med seg i samtalene med pasientene.

Knoke mot knoke brukes for å feire mestringen i veggen.

Hanna Skotheim

Før han ble sosionom, jobbet han som ufaglært betjent i fengsel og hadde tenkt å ta utdanning som fengselsbetjent. Men han ble rådet til å ta en bredere utdanning, ikke låse seg til fengselsskole. For «da kommer du aldri ut av fengsel», sa de.

Han er fornøyd med å ha blitt sosionom og trives med å jobbe i døgnbehandling i rusomsorgen.

– Det er mye innhold i arbeidsdagen som ikke er kontorvirksomhet. Fredagene går med til noe jeg liker å drive med på fritiden også!

– Hva tror du må til for å få menn til å bli sosialarbeidere?

– Vi må profilere yrket med alle muligheter som er, og spennet som finnes i fagfeltet.

Gir og får tillit

Knut-Gunnar Skille, utdannet sykepleier og Eirik Vibe, som har bakgrunn som håndverker og jobber som arbeidsleder ved Tyrili, er også med på klatring denne dagen.

Knut-Gunnar Skille, utdannet sykepleier.

Hanna Skotheim

De opplever at pasientene gleder seg til aktiviteten.

– Klatringen er et frirom på slutten av uka etter krevende samtaler eller ting man står i, sier Eirik Vibe.

Eirik Vibe er arbeidsleder ved Tyrili.

Hanna Skotheim

I veggen øver de på ikke å gi opp. De får mestringsfølelse når de klarer en ny rute i veggen.

– Her lærer vi å stole på hverandre, gi og få tillit. Her er vi avhengige av hverandre og blir likeverdige, sier Vibe.

Han påpeker at mange i rusbehandling synes det er vanskelig å stole på andre. Det kan være lett å gi opp.

– Det som skjer i klatreveggen kan overføres, som at man gruer seg for en telefonsamtale. Men så gjør man det og får det til!