Lotta Elstad, frilansjournalist

Vi organiserer våre individuelle liv på nettet – betaler regninger, finner kjæreste og diagnoser på våre plager. Samtidig pønsker dets kontrollører og profitører ut hvordan forhindre det samme nettets kollektive organiserings- og mobiliseringspotensial. Da Wikileaks slapp diplomatiets hemmeligheter løs, avsluttet en rekke tjenesteleverandører samarbeidet med nettstedet. Hosni Mubarak skrudde av nettet under de sinte dagene i Egypt. Det hele er klassisk: Når makthaveres posisjon trues, vil de forsøke å hindre motstanderne i å møtes og dele informasjon.

Forutsetningen for en effektiv organisert kamp er en felles møtearena. Produksjonskapitalismen på 1800-tallet muliggjorde en moderne arbeiderorganisering fordi fabrikkene fungerte som møtesteder der felles interesser kunne kommuniseres, for så å promoteres gjennom fagforeninger. I yrker der kommunikasjonen mangler, er organisasjonsgraden lavere. Da jeg besøkte det lokale Oslo-kontoret til Arbeidsmandsforbundet her om dagen, slo jeg av en prat med en renholdsoperatør som var innom fordi han lurte på om han kanskje hadde fått feil lønnsutbetaling. Om det samme gjaldt kollegaene, om det var firmaets systematikk eller en glipp, kunne han umulig vite. Som han sa: «Jeg aner faktisk ikke hvor mange eller hvem som jobber der. Jeg bare møter opp på oppdragsstedene, som oftest på natta, som oftest alene.»

Lyspunktet er at et møtested ikke trenger å være fysisk. Parallelt med servicekapitalismens oppsplitting av arbeiderfellesskap oppstår den virtuelle verden som en ny potensiell samlende arena. I fagforeningstaktikk har det blitt vanligere at folk rekrutteres gjennom online-kampanjer. For noen år tilbake valgte det nederlandske Die Union å organisere unge i en totalvirtuell fagforening under slagordet «Let’s click2gether». På kort tid var 1 500 organisert. Nylig fant noen amerikanske bryggeriarbeidere i New Jersey en metode for å effektivt omgå arbeidsgivers forsøk på fagforeningsknusing ved å ha døgnåpne kampanjemøter i en anonym blogg. Der ble strategi diskutert, erfaringer delt og ledelsens propagandakontret. Firmaet overvåket bloggen daglig, men siden ingen bar t-skjorter eller delte ut løpesedler, visste de ikke hvem de skulle legge press på. Bloggens initiativtaker beskrev: «Den tillater folk å stille spørsmål og veie inn bekymringer før og etter skiftene sine. Ingen trenger å være redde for å si hva de tenker.»

Ordet nettnøytralitet kan gi enhver narkolepsi. Post- og teletilsynets definisjon likeså: et internett «fri for diskriminering med hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype eller hvem som er avsender eller mottaker». Men dreier det seg om å forsvare nettet som en åpen og tilgjengelig plass der man har rett til å møtes, kommunisere og uttrykke seg, uten myndigheters innblanding eller big business-utpresning. Den gode gamle forsamlingsfriheten.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 4/2011)