ERLEND ANGELO

erlend@lomedia.no

Finansminister Siv Jensen har nettopp lagt fram statsbudsjettet i 2019, og der kom følgende gladnyhet:

30 millioner kroner settes av til et bransjeprogram for «særlig utsatte bransjer» for automatisering og digitalisering. Det betyr helse- og omsorgssektoren i offentlig sektor, og industri- og byggenæringen i privat sektor.

Tanken er at regjeringen betaler for å utvikle og drive tilbudene, mens bedriftene må investere egne ressurser.

• Les mer på regjeringens nettsider

– Vi vil ha et arbeidsliv som ikke går ut på dato, sa finansministeren da hun la fram statsbudsjettet.

Fellesforbundet jubler

Som altså inkluderte penger til videreutdanning innenfor industri- og byggenæringen. Arbeidstakerne der organiseres i Fellesforbundet – som ikke legger skjul på at de er meget fornøyd med satsningen.

– Jeg er grådig glad for at en borgerlig regjering har hørt på partene i arbeidslivet her. Dette har vi jobbet med gjennom flere lønnsoppgjør, i samarbeid med arbeidsgiverne, sier forbundsleder Jørn Eggum til Magasinet for fagorganiserte.

Eggum påpeker at det i dag er en skjevhet i etter- og videreutdanning: De som har mest utdanning tar mest etter- og videreutdanning.

Nå skal det bli lettere for fagarbeideren å etter- og videreutdanne seg.

– Vi må møte den teknologiske utviklingen og dens krav til økt kompetanse. Disse pengene trengs for at vi fortsatt skal være omstillingsdyktig i norsk arbeidsliv, sier Eggum.

Trenger offentlige støtte – vil ta tid

Større bedrifter håndterer dette med interne kurs, men Fellesforbundet vet fra egne undersøkelser at de mindre bedriftene etterspør et offentlig tilbud.

Det har de altså fått nå. Men de håndfaste kurstilbudene må først lages før Kari Sveiser og Ola Helsefagarbeider får ta del i dem. Første etappe blir en arbeidsgruppe mellom partene og Kunnskapsdepartementet.

– Det tar tid å utvikle gode tilbud, men vårt mål er at vi skal ha godkjente studietilbud innen utgangen av 2019. Og det må være tilbud som gjør at man kan utdanningen samtidig som man jobber, forklarer rådgiver Vegard Grøslie Wennesland i Fellesforbundet.

130 millioner totalt

Bransjeprogrammet er en del av en større kompetansereform som regjeringen kaller «Lære hele livet». I den ligger det 38 millioner kroner til videreutdanning i digital kompetanse, mer penger til utdanning for voksne som tar videregående opplæring – samt 36,3 millioner til modulbasert opplæring.

Sistnevnte er en satsing for å øke fagbrevsandelen i norsk arbeidsliv – og de nye fagene som tas inn er helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk.

• Les alle saker om statsbudsjettet her