Anders Hauge-Eltvik (tekst)

anders@lomedia.no

Etter å ha jobbet med utformingen av særalderspensjonen til offentlig ansatte i nesten to år, håpet arbeidstakerorganisasjonene og staten å bli enige om det nye systemet på forhandlingsmøtet som startet klokka 10 onsdag.

Slik gikk det ikke.

Litt over klokken 16 kom meldingen om at arbeidstakersiden, ved LO, Unio og YS, hadde forlatt forhandlingsbordet.

LO: For stor avstand

Til Frifagbevegelse.no sier Hessen Følsvik at avstanden ble uoverkommelig. Hun mener regjeringen med dette i praksis avvikler særaldersgrensene, og at pensjonen til over to hundre tusen arbeidstakere nå er i spill.

– Vi har prøvd å komme fram til langsiktige løsninger, og det klarte vi rett og slett ikke å bli enige om etter uker og måneder med hardt arbeid. Vi stod rett og slett for langt i fra hverandre. Det var stor avstand mellom regjeringas tilbud og vårt krav, og det var bare å innse at her var vi for langt unna hverandre, sier Hessen Følsvik.

Hva som skjer framover er uavklart, men man kan ikke vente for lenge med å finne en løsning, mener LO-nestlederen.

– Umiddelbart er det ikke noen konsekvenser, for vi har sikret noen årganger framover i avtalen vi gjorde i 2018. Men det er klart vi må finne løsninger for dette på sikt, for pensjonen for de med særaldersgrenser blir på sikt for dårlig, sier hun.

– Er du overrasket over at det gikk slik?

– Jeg hadde håpet vi skulle klare å komme i mål. Det er lagt ned så mye arbeid for å komme fram til en enighet, at først og fremst så er jeg skuffa i dag, sier hun.

Hessen Følsvik legger også til:

– Vi er når som helst beredt til å komme tilbake til forhandlingsbordet, men det forutsetter vilje fra regjeringen til å gi folk en anstendig, livsvarig pensjon.

Mette Nord bekymra for rekruttering

Leder Mette Nord i LO Kommune og Fagforbundet forteller at det ikke var mulig å komme fram til en løsning hverken på nivå for pensjonen eller andre elementer.

– Dette grunnlaget var såpass dårlig at det er ikke til å leve med for våre grupper, som ikke en gang i dag står til i jobb til ordniær særalderpensjonsalder. Både sykepleiere, helsefagabreidere og de som jobbber i velferden med tunge yrker, sier Nord.

Hun sier «veldig, veldig mange» av disse ikke holder i jobben til de blir 65 år. Nord mener pensjonsnivåene de ble tilbudt i dag ikke var til å leve av.

– Vi kunne ikke gå videre på dette, så får vi se hva som skjer framover. Det blir en politisk sak på Stortinget også, men vi synes det er alvorlig. Jeg blir bekymra for rekruttering til yrkene, at flere skifter jobb tidlig i yrkesløpet og at det vil støte enda flere over på uførepensjon. Som er dyrere, sier Nord.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BEKYMRET: Leder Mette Nord i Fagforbundet er redd en manglende løsning gir problemer med rekruttering til flere yrker.

Alf Ragnar Olsen

Skuffa LO Stat-leder

Leder Egil André Aas i LO Stat sier det ikke var noe poeng i å fortsette.

– Vi er skuffa over at regjeringa ikke følger opp avtalen fra mars 2018 og er med og sikrer pensjonsnivåene. De var ikke interesssert i å legge inn nok penger for å ivareta det de har lovt at de skulle gjøre. I så måte var det ikke grunnlag for å gå videre. Vi kan ikke bryte med det vi fikk i oppdrag å gjøre gjennom i uravstemninga på pensjonsavtalen, sier han.

Vanskelig spørsmål

Særaldersgrenser finnes i yrker som er så belastende at de ansatte ikke kan forventes å jobbe til vanlig pensjonsalder. De har derfor pensjonsalder på 60, 63 eller 65 år. Det er mulig å gå av inntil tre år tidligere for dem som oppfyller «85-årsregelen», som trer inn når summen av alder og opptjeningstid i pensjonsordningen for den enkelt er 85.

Pensjonssystemet er vridd i retning av at det skal lønne seg å jobbe lenger. Disse ansattgruppene kan ikke jobbe lenger enn særaldersgrensa, så pensjonsordningen for disse må justeres slik at de skal få en anstendig pensjon.

Særaldersgrensene var en del av pensjonsavtalen i offentlig sektor fra mars 2018. Der var partene enige om at det vil være nødvendig med særaldersgrenser også i framtida, og om prosessen for hvordan dette skulle utformes framover.

Først skulle partene bli enige om pensjonsordningen innen 2018 var omme. Det gikk ikke, og de ga seg selv en ny frist til 1. november 2019. Da denne fristen nærmet seg ble forhandlerne enige om en ny utsettelse, til 1. februar 2020. Denne var tett på de siste endringene i regjeringen, så fristen ble igjen utsatt et par uker, til 12. februar. Nå er forhandlingene igjen i det blå.

Arbeidsministeren: Et godt tilbud

På en pressekonferanse etter at forhandlingene hadde kollapset, utdypet arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen hvordan han så på situasjonen:

– Dessverre har vi ikke kommet til enighet. Det synes jeg er synd. Staten la fram et godt tilbud med rimelig kompensasjon for de som har særaldersgrenser, men det var ikke mulig, konstaterte han.

Røe Isaksen mener deres tilbud var i tråd med pensjonsavtalen fra 2018.

– Jeg skulle gjerne sett at vi hadde kommet til enighet. Regjeringen er veldig opptatt av å ha et pensjonssystem med rettferdighet og balanse mellom generasjonene, men også et system som oppfattes som rimelig og rettferdig for de som har særaldersgrense, men også for de som ikke har særladersgrense, sa han.

Han ville ikke si noe om hva regjeringen ville gjøre framover.

– Nå skal vi bruke tid på å sette oss ned og se på hva som er de neste skrittene. Vi har en pensjonsreform som omfatter alle norske arbeistakere. Den er viktig for solidariteten mellom generasjonene. Så er det et mål for denne regjeringa at de som har lyst til å jobbe lenger skal få mulighet til det, sa Røe Isaksen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GODT TILBUD: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mener regjeringa la fram et godt tilbud.

Alf Ragnar Olsen

Skuffelse i Unio og YS

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har sittet rundt forhandlingsbordet sammen med LO, Unio, YS og Akademikerne, samt KS og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

– Vi har hele tiden kjempet for at de som går av tidligere enn andre arbeidstakere på grunn av belastning og risiko i yrket, skal ha en like god livsvarig pensjon fra 67 år som de som har ordinær aldersgrense. Vi har aldri lagt skjul på at også de som har lavere aldersgrenser må stå lenger i arbeid for å kompensere for levealdersjusteringen som alle andre arbeidstakere, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

– Regjeringen har ikke nærmet seg pensjonsnivåene som ansatte med særaldersgrense trenger for å ikke komme urimelig ut sammenlignet med andre yrkesgrupper. Vi opplever at regjeringen nå svikter disse, sier YS-leder Erik Kollerud.