Den nye taxiloven skal gjelde fra 1. juli 2020. I nesten 40 kommuner vil det ikke bli noen begrensning i antall drosjeløyver. Det frykter bransjen vil bety enda mer venting på passasjerer for sjåførene.
Roy Ervin Solstad
Ny lov er en rød løper for uorganiserte taxipirater, mener tillitsvalgt i Fellesforbundet
I dag, tirsdag, vedtar Stortinget en ny taxilov. Den blir ikke godt mottatt av næringa.
res@lomedia.no
Loven som vil gjelde fra 1. juli neste år betyr at fylkeskommunene ikke lenger kan legge begrensninger på antall drosjeløyver i kommuner med mer enn 20.000 innbyggere og mer enn 80 innbyggere per kvadratkilometer. Det gjelder 38 av landets kommuner der mer enn halvparten av landets befokning bor.
De som skal kjøre drosje må imidlertid fremdeles ha løyve, men kravene for å få det, blir lavere. Man må ha klasse B-førerkort og bilene må fremdeles ha taksameter. Derimot vil det ikke lenger være noe krav at drosjene er tilknyttet en taxisentral.
p
– Oppskrift på sosial dumping
Roald Arentz, bransjerådsleder for drosje i Fellesforbundet, mener dette sammen med frislippet av antall drosjer er det verste med den nye loven.
– Det mange ikke tenker på er at drosjesjåførene ikke har betalt når de står stille og venter på neste tur. Sjåførene er provisjonsbetalt. Derfor er loven en oppskrift på sosial dumping siden det kommer flere inn på det samme markedet som skal kjempe om de samme drosjekundene. Dette vil ta livsgrunnlaget fra seriøse drivere og at drosjesjåfør som heltidsyrke vil forsvinne i byene. Loven er en rød løper for uorganiserte pirater, og for selskaper som Uber og andre, tordner Arentz.
– Faktaresistent regjering
Han peker på at 90 prosent av høringssvarene i forarbeidet til den nye loven var negative.
– Allerede i dag er drosjesjåføryrket dårlig betalt. Det er vanlig med 12-14 timers vakter for at sjåførene skal kunne få en lønn å leve av. Da er det feil medisin å få enda flere inn på det samme markedet, understreker han.
Han kjøper heller ikke argumentet om at det vil bli billigere å ta drosje med frislipp av løyver.
– Varemerket til denne regjeringen er at den er faktaresistent. Regjeringen hører ikke på fornuft. Det er åpenbart at regjeringen mener at deregularisering og liberalisering av markedet skal løse alle problemer, men drosjemarkedet fungerer ikke slik. Tilbud og etterspørsel fungerer ikke når sjåførene kjører på provisjon, sier Arentz.
Saken fortsetter under bildet.
Roald Arentz, bransjerådsleder for taxi i Fellesforbundet.
Roy Ervin Solstad
Han mener at en deregulering bare vil gjøre ting verre, også for kundene.
– Man trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å se at prisene er blitt høyere og mer uoversiktlige etter at man deregulerte. Her hjemme har vi de høyeste drosjeprisene i Oslo, samtidig som det er byen med flest drosjeløyver per innbygger fordi fylkeskommunen har vært slepphendt med å gi for mange løyver. All erfaring viser at konsekvensen av den nye taxilova kommer til å bli det motsatte av det regjeringen tror, sier han.
Vanskelig å reversere
Arentz forteller at i Trøndelag fikk de rødgrønne partiene med seg Kristelig Folkeparti på å få til en bedre reguleringa av drosjemarkedet i regionen. Den muligheten mener han er omtrent lik null på Stortinget.
– Ulykken er at Kristelig Folkeparti har blitt med i Solberg-regjeringa. Hadde de stått utenfor kunne vi kanskje fått til en bedre løsning, men jeg tror ikke KrF vil bryte med de tre andre regjeringspartiene nå. Jeg forventer derfor at loven blir vedtatt, sier han.
Han frykter også det vil bli vanskelig å reversere den loven som stortingsflertallet vil vedta i dag, selv om det skulle bli et regjeringsskifte etter stortingsvalget i 2021.
– Det er selvsagt mulig for politikerne å vedta en ny lov, men da skal det ut på nye høringsrunder. Trolig vil den nye loven gjøre at selskap som Uber og andre vil etablere seg i Norge. Samtidig kan seriøse aktører med heltidssjåfører bli utkonkurrert av selskaper som baserer seg på deltidssjåfører. Det vil gjøre det vanskelig å skulle frata de nye selskapene muligheten til å kjøre drosjer om de allerede har fått kjøre to-tre år. Derfor er jeg redd for at det blir vanskelig når loven først er innført, sier Roald Arentz.
Beholder anbudskjøring
Et lite halmstrå ser han imidlertid i den kjøringen som gjøres for det offentlige i forbindelse med blant annet skole- og helsekjøring.
– Det er fremdeles mulig for politikerne å påvirker drosjenæringa gjennom de offentlige anbudene. De tror jeg ikke Uber og slike selskaper vil gå inn i. Den delen utgjør i dag omtrent halvparten av inntektene for mange drosjesjåfører, men også her må det offentlige stille krav. Vi har jo sett blant annet på helsekjøringen i Oslo, at det offentlige vil at drosjene skal kjøre så billig at ingen drosjeselskaper ønsker å ta jobben, sier Roald Arentz.
p
Kritisk Taxiforbund
Øystein Trevland, leder i Norge Taxiforbund, er heller ikke fornøyd.
– I sum vil frislippet gi dårligere tilbud til publikum og dårligere arbeidsforhold i næringen. Tilliten til politikk og forvaltning er sterkt svekket fordi tunge saklige hensyn er overkjørt, og PR-byråenes falske fortellinger vinner fram, sier Øystein Trevland til forbundets egen nettside.
– Kan gi flere drosjekunder
Samferdselsminister Jon Georg Dale fra Fremskrittspartiet mener imidlertid at bransjen ikke kan være sikre på at antallet som kjører drosje vil være som før når man åpner for at flere kan få drosjeløyver.
– Lavere etableringhindre som kan gi lavere priser, kan også føre til at flere kan velge drosje. Det er for dyrt å sette seg inn i en drosje for en kort tur i dag, sa Jon Georg Dale til TV2 i april.
I et leserinnlegg publisert i VG som Dale skrev sammen med næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i mai, peker de to på at deregulering av drosjemarkedet har blitt godt mottatt av kundene.
– Forbrukerrådet har i flere rapporter slått fast at folk ikke er fornøyde med dagens drosjetilbud og ikke er trygge når de tar drosje. Konkurransetilsynet har påpekt at dagens konkurranse ikke fungerer. Vi verken kan eller vil ignorere det. Studier fra for eksempel Finland viser også at kundene er mer tilfreds med drosjetilbudet etter at mer konkurranse er innført. Dette har vært motivasjonen vår, understreker Dale og Røe Isaksen.
Mest lest
GROV VOLD: En fengselsbetjent i Skien fengsel er alvorlig skadet etter at en innsatt gikk til angrep med kokende olje.
Ole Palmstrøm
Innsatt helte kokende olje over fengselsbetjent
– Når vannmagasinene er på et visst nivå for årstiden må vi begrense eksporten, røper statsråd Terje Aasland.
Jan Erik Østlie
Her er regjeringens forslag til å løse strømkrisa
BEKYMRET: Hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar i Folkehelseinstittutet er redd kuttene i de ekstra bevilgningen til koronarelatert arbeid vil ramme de ansatte.
Ole Palmstrøm
Ansatte raser over FHI-kutt: – Dette er takken fra Norge, liksom
Debatt
Nå må du Jonas og flere av de andre på Stortinget våkne og vise handling, skriver Merethe Solberg.
Erlend Angelo
«Når Støre går ut med at strømprisene kan bli enda dyrere, da klarer jeg ikke å sitte i ro»
KRITISK: – De små deltidsstillingene er bortkastet tid. Jeg vil heller tilby en høyere stillingsprosent, sier Cecilie Fjelde, tidligere butikksjef i Zara.
Espen Sand
Zara tilbyr kontrakter på seks timer i uka: – Bare tull, sier tidligere butikksjef
Terje Aasland bekrefter at regjeringen vurderer å legge fram forslag på fire tiltak for å dempe strømkrisen.
Martin Guttormsen Slørdal
Dette er de fire strømtiltakene regjeringen vurderer nå
– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.
CRYSTALWEED cannabis/Unslpash
– Vi har ført en krig mot narkotiske stoffer i 50 år. Nå må vi senke terskelen for å snakke om rus
Jan-Erik Østlie
LO-lederen advarer mot lettvinte strøm-løsninger
STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.
Jan-Erik Østlie
Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte
BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.
Ole Palmstrøm
– Å se en kollega bli skadet på denne måten, er voldsomt og påvirker arbeidsmiljøet
Bjørn Viggo Arellano Navarro gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp.
Bjørn A. Grimstad
Bjørn Viggo gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp
Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart. Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.
Privat
Lærerstreiken trappes opp fra neste uke
Kommentar
Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.
Brian Cliff Olguin
«Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år. Nå er det snudd på hodet»
Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.
Jan-Erik Østlie
Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene, mener Norsk Industri-sjefen
Debatt
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
Sissel M. Rasmussen
«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn
SAS-pilot Erling Mareno Gabrielsen var blant de 900 pilotene som streiket.
Nina Hanssen
Dersom SAS-pilotene vender tommelen ned i helga, kan det bli ny storstreik
SAS
Tormod Ytrehus
Det blir ikke ny SAS-streik. Flygerne har godkjent den nye tariffavtalen
Lufthansa
Lønnsfest for bakkeansatte i Lufthansa: Enkelte får nesten 60.000 kroner mer i året
Matvareprisen skyter i været.
Heiko Junge / NTB
Pris-sjokk: Høyeste prisvekst på 34 år
Martin Guttormsen Slørdal