HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Dagens ordning belønner eierne av barnehagene som har de dårligste pensjonsordningene og den dårligste bemanningstettheten med et tilsvarende stort overskudd, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Han har stilt et skriftlig spørsmål til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner om private barnehagers pensjonstilskudd.

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) fikk etter eget utsagn gjennomslag for en endring i regelverket som trådte i kraft 1. januar 2016. Telemarkforsking har anslått at dette innebærer en ren overføring fra fellesskapet til barnehageeierne på hundrevis av millioner kroner årlig.

– Går statsråden god for PBLs historieskriving, og gir det grunn til å vurdere deres innflytelse på det pågående arbeidet med å utforme nye rammebetingelser, er spørsmålet Sanner må svare på skriftlig fra Bjørnar Moxnes.

Private barnehager får nesten én milliard kroner mer i pensjonstilskudd enn de bruker

Får dekket mer

Rødt-lederen begrunner spørsmålet på følgende måte:

Private barnehager har etter endringen i 2016 fått tilskudd til å dekke pensjonskostnadene til sine ansatte tilsvarende 13 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene, uavhengig av hva barnehagen har hatt av faktiske kostnader til pensjon.

I Private Barnehagers Landsforbunds årsberetning for 2017 skriver de at Utdanningsdirektoratet og PwC opprinnelig foreslo å sette dette pensjonspåslaget til ni prosent. Men etter det som PBL selv beskriver som «et svært omfattende arbeid», klarte de å overbevise departementet om at satsen burde økes.

Oslo krever tilbake millioner fra private barnehager

Oppjusteringen fra ni til 13 prosent førte, ifølge PBL selv, til at private barnehager fikk økt sine pensjonstilskudd med 700 millioner kroner årlig.

Nylig publiserte Telemarkforsking en rapport skrevet på oppdrag fra departementet som viser at 94 prosent av alle private barnehager i 2017 fikk et tilskudd som overgikk de faktiske kostnadene.

Til sammen beregnes det at de private bare det året fikk overført rundt regnet en milliard kroner mer enn det som ville gitt en reell kostnadsdekning.

Rapporten anslår at 700 millioner av overkompensasjonen skyldes at de private barnehagene i snitt har lavere pensjonsprosent enn 13 prosent, mens de resterende 300 millioner kommer av at de private har fått pensjonstilskudd for flere årsverk enn de faktisk har hatt.

– Statistikk fra SSB viser også at private barnehager i 2017 gikk med 1,2 milliarder kroner i overskudd, hvorav om lag en milliard tok form av konsernbidrag fra de kommersielle kjedebarnehagene, mener Bjørnar Moxnes.

Eierne av private barnehager tok ut 132 millioner kroner i utbytte

Svekker tilliten

Private barnehagers landsforbund (PBL) er svært kritiske til rapporten og mener det blir feil å tillegge enkeltelementer som pensjonstilskuddet så stor vekt.

– Pensjonstilskuddet er en liten del av en større helhet. På andre områder er private barnehager kraftig underfinansiert, uten at det ser ut til å bekymre regjeringen nevneverdig, sier administrerende direktør Anne Lindboe i en pressemelding.

Hun peker blant annet på at det med dagens system er forskjeller i tilskudd på mer enn 100.000 kroner per barn per år fra en kommune til en annen.

Vil stramme inn tilskuddene til private barnehager

– I kommuner med dramatisk mye lavere tilskudd enn i andre kommuner er det grunn til å tro at pensjonstilskuddet er det som i det hele tatt redder driften i enkelte private barnehager, sier Lindboe i pressemeldingen.

De mener beregningene fra Telemarksforsking gir et misvisende bilde av pensjonskostnadene i private barnehager ettersom de ikke inkluderer kostnaden som er betalt av barnehagens premiefond. Et premiefond er ekstra midler som settes av i «gode år» og som kan brukes til ekstra innskudd i fremtidige «dårlige år».

– Dermed fremstår pensjonskostnadene i de private barnehagene som lavere enn de i realiteten er, ifølge PBL.