NTB

Det viser tall utarbeidet av finansminister Siv Jensen (Frp) og Finansdepartementet som svar på et skriftlig spørsmål i Stortinget fra SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

I en tabell vises anslått skatt i fjor og endring i skatt fra 2013 for alle personer som er 17 år og eldre etter bruttoinntekt.

Tallene viser at:

• For over 3 millioner nordmenn som tjener under 550.000 kroner, er fasiten et skattekutt på under og til dels langt under 5.000 kroner.

• For dem med inntekter mellom 550.000 og 850.000 ligger skattelettelsene på mellom 6.600 og 9.200 kroner i snitt.

• En inntekt på mellom 850.000 og 950.000 kroner gir 10.000 kroner i kutt.

• En inntekt på 4–5 millioner gir vel 69.000 i kutt, mens de som tjener 7–8 millioner, har fått vel 100.000 i skattekutt.

• 1.200 personer med over 10 millioner i bruttoinntekt har i snitt fått en lettelse på 283.200 kroner.

Anslagene for skatteendringer er regnet i forhold til skattereglene for 2013 justert til 2017.

• Pengefondet ut mot skattekutt for de rikeste: – Endrer ikke vår politikk, svarer FrP

– Dypt usosialt

Dette viser nok en gang at regjeringen har gitt de aller største skattekuttene til de rikeste menneskene i Norge, understreker Kaski.

– Dette slår hull på argumentasjonen som regjeringen ofte kommer med, nemlig at man gir store skattelettelser for å skape arbeidsplasser og mer velferd, sier hun til NTB.

Kaski mener utviklingen er urovekkende og skaper økte forskjeller. Hun viser til at regjeringen samtidig har kuttet i ytelser til noen av de svakeste gruppene i samfunnet.

– Det er dypt usosialt og urettferdig, konstaterer hun.

SV har i sine alternative budsjetter foreslått en annen skattemodell. Partiet vil gi større kutt til dem med inntekter under 600.000 kroner, mens de som tjener mer enn dette, skal måtte betale mer.

• Folk flest avspist med skattesmuler

24,3 milliarder i kutt

Finansministeren viser til at skattesystemet skal være vekstfremmende og legge til rette for styrket konkurransekraft, og at det skal bidra til å skape flere nye lønnsomme arbeidsplasser.

– Regjeringen har derfor prioritert skattelettelse som stimulerer til arbeid og innsats, og et lavere skattenivå for å gi mer valgfrihet til familiene, understreker Jensen.

Hun viser til at det skal lønne seg å spare, jobbe og investere, og understreker at lavere skattesats på lønn og bedriftsoverskudd er særlig vekstfremmende.

– De samlede skatte- og avgiftsendringene under regjeringen Solberg til og med Nasjonalbudsjettet 2018 summerer seg til 24,3 milliarder kroner, sier Jensen.

• Følg oss på Facebook og Twitter

LOTTE-Skatt

De flerårige analysene som er grunnlaget for departementets svar, dekker stortingsperioden 2013–2017.

Anslag for skatteendringer i disse årene er basert på Statistisk sentralbyrås beregninger med skattemodellen LOTTE-Skatt. Enkelte endringer i perioden er ikke med i beregningene fordi de ikke inngår i denne skattemodellen.

Beregningene for skatteendringer i årene 2013–2017 inkluderer alle endringer i inntekts- og formuesskatten til personer som det har vært mulig å regne på i modellen.

Beregningene gir et anslag på et samlet proveny som er om lag 21,5 milliarder lavere påløpt i 2017 enn hva det ville vært med skattesystemet i 2013. Av dette utgjør formuesskatten rundt 5,6 milliarder.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside