MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

– Vi hadde på en måte ikke noe valg. Ordningen i Statens pensjonskasse (SPK) ble for dyr for NSB i den konkurransesituasjonen som har oppstått. Etter jernbanereformen skal vi konkurrere mot andre. Det er vanskelig hvis vi har en pensjon som koster NSB mye mer enn konkurrentenes, sier Ove Sindre Lund, hovedtillitsvalgt for konduktørene i Norsk Jernbaneforbund (NJF).

• Dette er lønna i over 300 yrker

Beholder gammel ordning

Han har vært med på å forhandle fram den nye avtalen, som fikk tilslutning av 96,4 prosent av medlemmene i en uravstemning.

Den nye pensjonen til de ansatte er en innskuddspensjon med privat avtalefestet pensjon (AFP). Men for å sikre alle medlemmene muligheten til å gå av med AFP, har regjeringen stilt økonomiske garantier. Dermed vil alle ansatte som fyller 55 år før 31. desember 2018 og som er eldre, beholde ordningen i Statens pensjonskasse resten av sin levetid. De har en individuell rett til å beholde samme rettighet ved eventuell overføring til et privat selskap som følge av anbudspakkene.

– Vi har lukket ordningen for de eldste medlemmene. De har også beholdt rettighetene til en særaldersgrense på 65 år (i realiteten 62 år for kjørende personale, på grunn av 85-årsregelen, journ.anm.). Den mister de som blir omfattet av den nye ordningen, sier Lund.

NJF hadde håpet å få ordningen til å gjelde fra og med de som fylte 52 år. Det lot seg ikke gjøre.

– Det hadde vært åpning for å gjøre det, men det fikk vi ikke regjeringen med på. Likevel mener jeg vi har fått en god avtale.

• Økt interesse for lyntog til Sverige etter at kineserne meldte seg på

Et godt utgangspunkt

Siden pensjon er en del av tariffavtalen, kunne NJF sagt nei til den nye ordningen, og fortsatt som før. Det tror ikke Lund hadde vært en god løsning.

– Det hadde nok ikke gått direkte ut over arbeidsplassene. Siden vi ved et tapt anbud vil bli en del av en virksomhetsoverdragelse, hadde vi nok beholdt jobbene. Men et privat selskap kan ikke ha pensjonen i SPK. Da måtte vi ha forhandlet fram en helt ny avtale. Jeg er ganske sikker på at vi ikke hadde fått en så god innskuddsordning som nå. Nå beholder vi i alle fall den nye ordningen ut tariffperioden. Og når vi skal i gang med nye forhandlinger, er det greit å ha denne avtalen som utgangspunkt, sier Lund.

Han er heller ikke så sikker på at framtiden til SPK ser lys ut.

– Vinner NSB anbudene – som vi selvfølgelig håper på, kunne vi beholdt pensjonen i SPK. Men det er jo ikke sikkert at pensjonskassen blir værende som den er i all framtid. Med den sittende regjeringen kan det skje endringer også der, frykter Lund.

Et tredje moment for NJF til å gå for den nye innskuddspensjonen, er at nå er det satt en standard de andre selskapene må forholde seg til.

– Ettersom NSB nå har en innskuddspensjon på plass, har de andre tilbyderne en mal å legge seg på. De må i alle fall forholde seg til denne ordningen i den første tariffperioden og legge inn disse kostnadene i anbudskalkylene. Det er en fordel for oss og NSB, fastslår Lund.

Han er veldig fornøyd med at så å si alle medlemmene i NJF som deltok i uravstemningen om den nye pensjonen, stemte ja. Lund tror medlemmene har tatt inn over seg at NSB er i en ny virkelighet.

– Medlemmene har skjønt at vi er i en konkurransesituasjon, og at vi må ha pensjonsordninger som og gjør at vi er konkurransedyktige med andre selskaper. I tillegg er det en ordning som er bra. På sikt er den minst like god som den vi har i SPK, sier Lund.

En god pensjon

Han understreker at det også er en pensjonsordning som er god i forhold til det mange andre har i private innskuddsordninger.

– Vi har et innskudd på 5,5 prosent. Mange andre selskaper i privat sektor har ned mot 2 prosent som er det minste man kan ha. Jeg er ikke så sikker på at vi hadde fått en tilsvarende ordning hvis vi skulle forhandlet med en annen operatør som skal inn på markedet. Jeg er fornøyd med det vi har klart å forhandle fram, fastslår Lund.

• Konkurranseutsatte NSB-renholdere stilles utenfor NSBs pensjonsordning
• Hva skal konsulenten, fengselsbetjenten, postbudet og konduktøren leve av når de blir pensjonister?