Derfor sa Skolenes landsforbund ja og Utdanningsforbundet nei i lønnsoppgjøret

LO Kommune og YS Kommune kom til enighet med KS rett etter midnatt 1. mai om en avtale i lønnsoppgjøret i kommuneområdet, mens det ble brudd i forhandlingene mellom KS og Unio.

p

I Unio er lærerne i Utdanningsforbundet den største gruppen i lønnsforhandlingene.

Skolenes landsforbund sa ja til en avtale med en ramme på 3,2 prosent, som tilsvarer det som er avtalt for frontfagene i privat sektor tidligere i vår.

– Et solidarisk oppgjør

Første nestleder Terje Moen understreker at oppgjøret gir god uttelling for lærere og adjunkter, som har fått minst i oppgjørene de siste årene. Mange yrkesfaglærere i SL er adjunkter. Unio godtok altså ikke tilbudet fra KS, og kravet fra Utdanningsforbundet var at lektorene, de med fem års høyere utdanning, skulle få mer i prosent.

– Vi ønsker ikke at lønnsforskjellen mellom adjunkter (de med fire års høyere utdanning, red. anm.) og lektorer skulle øke, sier Terje Moen, som mener årets oppgjør har en solidarisk profil og at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er redusert, begge deler noe som har vært viktig for SL i forhandlingene.

– Utdanning skal lønne seg

Terje Moen viser til at lektorene i rene kroner har fått mest i oppgjøret.

p

– Vi ønsker at utdanning skal lønne seg, og i årets oppgjør har utdanningsgruppene fått mest.

Dette er det enighet om

Rammen for oppgjøret endte på 3,25 prosent. I kroner fordeler tilleggene seg slik:

Gruppe 1 får 3,15 prosent tillegg):

• Ufaglærte: Fra 8000 – 8900 kroner.

• Fagarbeidere: Fra 12.000 til 13.000 kroner.

Gruppe 2 får 3,46 prosent tillegg:

• Lærere (tre års høyere utdanning): 14.000 kroner.

• Adjunkter (fire års høyere utdanning): Fra 15.000 – 17.000 kroner.

• Lektorer (fem års høyere utdanning): fra 16.000 – 20.000 kroner.

(Les mer om oppgjøret på hjemmesiden til Skolenes landsforbund.)