TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Tirsdag starter europeisk fagbevegelse sin kongress Wien. Kongressen holdes i Wien for å gi den østerrikske fagbevegelsen støtte i kampen mot regjeringa som vil svekke lovene i arbeidslivet. Østerrike har tradisjonelt vært et land som har organisert arbeidslivet sitt slik som Nord-Europa med en sterk fagbevegelse og landsomfattende kollektive avtaler. Dette er nå under press. Men Østerrike er bare et av mange land hvor fagbevegelsen sliter med oppslutning og innflytelse.

Mørkt bakteppe

Europeisk fagbevegelse er organisert i Den europeiske faglige samorganisasjonen, DEFS, som også er kjent i fagbevegelsen med den engelske forkortelsen, ETUC. 90 nasjonale organisasjoner fra 38 land er medlemmer i organisasjonen.

p

– Det er et mørkt bakteppe for kongressen, sier Knut Arne Sanden, leder av LOs Brussel-kontor.

Når han skal tegne et bilde av det som skjer for fagbevegelsen og arbeidsfolk i Europa, tar han utgangspunkt i finanskrisa.

Finanskrisa er ikke over

– Mange sier at finanskrisa er over, men det gjelder ikke for vanlige arbeidsfolk i Sør-Europa. Spania, Portugal, Italia, Hellas, Kypros og til dels Irland ble etter ordre fra troikaen utsatt for tiltak som de fortsatt lider under, sier Sanden.

I 2008 gikk amerikanske banker over ende og året etter rammet krisa Europa, og spesielt landene i Sør-Europa med store budsjettunderskudd. Det førte til at den såkalte troikaen; den europeiske sentralbank, EU og det internasjonale pengefondet (IMF), stilte opp med lån, men forlangte strenge innstrammingstiltak.

Desentralisert lønnssystem

– Disse landene fikk tredd ned over hodet liberalistiske innstrammingstiltak. IMF mente at lønnsforskjellene var for små, og krevde desentraliserte lønnssystemer. Fagbevegelsen som ønsker kollektive avtaler, er et hinder mot dette, og må derfor bekjempes, forklarer Sanden.

p

I disse landene har fagbevegelsen store problemer og de håper at Brussel, europeisk fagbevegelse, skal kunne hjelpe dem. Forslaget som har vært drøftet før kongressen er en europeisk minstelønn på 60 prosent av medianlønn. Nordisk fagbevegelse er som prinsipp imot minstelønn. De frykter at en minstelønn ikke skal bli et lønnsgulv, men at det skal bli normallønna.

Nord og sør og øst og vest

Forskning, også fra vår hjemlige allmenngjøringsordning, viser at slike ordninger betyr lønnsøkning for de med dårligst lønn, mens de med lønninger over gjennomsnittet vil bli hengende etter.

– I Sør-Europa roper de hjelp, og oppfatter oss i Nord-Europa som usolidariske når vi ikke vil være med på en europeisk minstelønn, sier Sanden.

– Men det er ikke bare et skille i Europa mellom sør og nord. Det er også et skille mellom øst og vest?

– Ja, da Øst-Europa ble medlemmer i EU, ble det sagt at Vest-Europa fikk tilgang til de østeuropeiske markedene. Deres konkurransefortrinn skulle være billig arbeidskraft. Regjeringene i disse landene ønsker fri flyt av arbeidskraft, og ingen regler som gir arbeidstakerne rettigheter, sier han.

Fagbevegelsen i Øst-Europa er svært svake og mange arbeidsgivere bryr seg ikke om dem. I Norge hyller vi trepartssamarbeidet, samarbeidet mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og myndighetene.

– I mange av disse landene bryr ikke arbeidsgiverne om å snakke med de ansatte. Det er ikke engang to-partssamarbeid. Selv i Tyskland svekkes arbeidsgiverforeningene, mange arbeidsgivere melder seg ut, beskriver Sanden.

Brexit er ikke avklart

På toppen av dette kommer Storbritannias uavklarte situasjon.

– Hva skjer når det gjelder brexit?

– Ingenting er avklart. For fagbevegelsen er det viktig at ansatte får beholde sine rettigheter. I Norge snakkes det om at EU svekker våre faglige rettigheter. I Storbritannia er det omvendt. Det er EU som har sikret rettighetene for arbeidsfolk der. Nå er det viktig at de ikke mister dem.

På kongressen ligger det ikke an til å bli stor kamp om valgene eller organisatoriske spørsmål. Det viktigste blir det nye programmet.

– I tillegg til det vi har snakket om kommer temaet «just transition», «rettferdig omstilling». Det er viktig at det grønne skiftet skjer på en måte som ikke går ut over arbeidsfolks rettigheter, avslutter Sanden.