LOs fylkeskonferanse i Oppland

Om lag halvparten av våre medlemmer forlater arbeidslivet som helt eller delvis uføre.

I løpet av fjorårets debatt har ordet uførereform fått et innhold som vil bety dramatiske forverringer av uføretrygden. Endringene kommer heller ikke til å bringe personer med lette funksjonshemminger ut i arbeid. Det kan bare skje gjennom en total holdningsendring i arbeidslivet.

Effektivitetskrav og fortjenestekrav må tilpasses enkeltmenneskers yteevne, ikke omvendt slik vi alt for ofte opplever. Syke folk blir ikke friskere av kutt og usikkerhet om trygden.

De uføre har ingen kampmidler for å forsvare sine rettigheter. Fagbevegelsen må derfor være villig til å sette makt bak sine krav til en uførereform. Om nødvendig må LO gå til politisk streik for å sikre uføretrygden. Dette er en langt viktigere sak enn Bondeviks forslag om å ta vekk en fridag i året som vi i sin tid streiket mot.

Følgende krav er forankret i LOs program.

– Forsvar av behovsprøvd barnetillegg, slik at de fattigste unngår et kutt på om lag kr 23 000 per barn per år.

– Ytelsene må fortsatt være i form av en uførepensjon, og beskattes som pensjon, slik at uføre nyter godt av skattebegrensningsregler for pensjonister. Viktige deler av norske velferdsordninger må forandres hvis uføre ikke lenger skal være pensjonister. Ordninger som bostøtte, honnørbillett og pensjonsordninger med bruttogaranti på 66 prosent for uføre (både offentlige og private bruttoordninger) vil måtte forandres.

– Alderspensjonen for uføre må ikke levealdersjusteres eller de uføre må skjermes fra virkningen av en levealdersjustering. De har ingen mulighet til å jobbe lengre for å unngå tapet.

– Ytelsene til uføre må ligge minst på dagens nivå. Dette må også gjelde de som får de laveste ytelsene.

– Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon legger stor vekt på at en uføretrygdet fortsatt skal kunne tjene kr 75.000 i året uten avkorting i trygden. LOs fylkeskonferanse i Oppland støtter dette kravet.