Fortsatt LO-skepsis om tjenestedirektivet
Da LO behandlet tjenestedirektivet for siste gang, var det stor skepsis til hvilken virkning direktivet vil ha på norsk arbeidsliv.
torgny.hasaas@lomedia.no
– Regjeringas garantier om tjenestedirektivet føyer seg inn i rekka av garantier i forbindelse med EØS-avtalen som ikke er holdt, mener leder i EL & IT Forbundet, Hans Felix.
Mandag behandlet LOs sekretariat tjenestedirektivet for siste gang. LOs ledelse foreslo at sekretariatet tok en utredning fra juridisk avdeling i LO «til etterretning». Sekretariatet ville ikke det og vedtok å ta utredningen «til orientering».
Orientering
– Språkekspertene sier at dette er to ord som betyr det samme, men i fagbevegelsen er det stor forskjell. «Til orientering» betyr at vi har lest den, men ikke tatt stilling til innholdet. «Til etterretning» betyr at vi også går god for innholdet, sier EL & IT-leder Hans Felix.
– Det var en debatt om hva vi skulle gjøre, og vi ville ikke gå god for innholdet i rapporten. Derfor tok vi rapporten «til orientering», sier Felix.
– Formal juridisk er det sikkert korrekt det som har kommet, sier Stein Gulbrandsen, AU-medlem i Fagforbundet.
– Men det som Fagforbundet er opptatt av, er hvordan tjenestedirektivet virker politisk. Vi ser på tjenestedirektivet som et redskap for ytterligere privatisering av offentlig sektor. Hele hensikten er mer grensekryssende konkurranse. Det er vi i mot, sier Gulbrandsen.
Stortinget
Han peker på at snevert juridisk vil sikkert helsedirektivet, postdirektivet og andre direktiver også bli «frikjent» av juristene, selv om de er en del av en større politisk utvikling.
I dag behandler Stortinget tjenestedirektivet, fredag blir det behandlet i Stortingets EØS-komité. Da faller siste biten på plass slik at det omstridte direktivet blir en del av norsk lovgivning.
De fleste av forbundene i LO har krevd at Norge bruker reservasjonsretten mot tjenestedirektivet, blant annet Fagforbundet og EL & IT Forbundet.
Da LO behandlet tjenestedirektivet 13. oktober i fjor satt organisasjonen fram følgende krav til regjeringa for å støtte direktivet:
1. at tjenestedirektivet ikke er til hinder for tiltak som er igangsatt mot sosial dumping, samt at ytterligere tiltak som LO har krevd — herunder solidaransvar- blir iverksatt og kan gjennomføres.
2. at allmenngjøringsinstituttet kan videreføres og utvikles
3. at nasjonal styringsrett over viktige samfunnsområder kan beholdes og at grunnleggende samfunnsoppgaver fortsatt kan løses gjennom offentlig sektor herunder helse, sosiale tjenester, trygdelovgivning, skole, transport og produksjon av elektrisk kraft
4. at tjenestedirektivet ikke berører nasjonale arbeidsrettslige spørsmål eller er til hinder for den norske modellen for trepartssamarbeid.
Regjeringa har kommet med et svar hvor de hevder at disse punktene er oppfyllt. Dette er ikke godt nok for kritikerne. De mener at en ensidig norsk garanti ikke holder.
