BJØRN ERIK DAHL

Den norske modellen er oppe til debatt på LO Stats tradisjonsrike kartellkonferanse på Gol. Og frykten for en mørkeblå regjering i 2013 er nesten til å ta og føle på i korridorene på Pers hotell. I LO og Ap er den norske modellen selve forklaringen på at Norge er annerledeslandet som har 3.000 milliarder kroner på bok, mens store deler av Europa råtner på rot. Det går kuldegysninger gjennom forsamlingen når skrekkuttene i velferd, offentlige budsjetter og arbeidsplasser i Europa ramses opp.

Kjernen

Men hva i all verden er nå kjernen i den norske modellen? Jo, slik i alle fall fagbevegelsen ser det er det en sterk offentlig sektor, gode velferdsordninger, sentrale og kollektive oppgjør, små lønnsforskjeller, en sterk fagbevegelse der arbeidstakerne er med på samfunnsutviklingen. Dessuten omstillingsevne og -vilje i et solid trepartssamarbeid mellom regjeringen, fagbevegelsen og arbeidsgiverne.

Utfordringer

Utfordringene står imidlertid i kø for denne modellen, med alt fra massivt frafall i videregående skole, eldrebølge og sosial dumping til forventningspress fra en stor middelklasse og spørsmålet om hvordan man skal få inkludert flere i arbeidslivet. Også den såkalte frontfagsmodellen, der resten av samfunnet viser lønnssolidaritet med den konkurranseutsatte sektoren, er under press fra krefter i offentlig sektor.

Flere av debattantene på Gol står milevidt fra hverandre i både beskrivelse av virkeligheten og politikken for øvrig. Tidligere høyrestatsråd Kristin Clemet, nå i tankesmia Civita og venstreradikale Magnus Marsdal fra tankesmia Manifest Analyse var blant dem som fikk temperaturen opp i det som vel også kan kalles den årlige tankesmia på Gol.

Myter

Marsdal mener det er to store myter som får passere i samfunnsdebatten, nemlig at utgiftene til syke og uføre er en bombe under velferdsstaten, og at den norske modellen ikke har bærekraft til eldrebølgen, eller tsunamien om man vil. Han mener det er rom for økt kjøpekraft for alle også når eldrebølgen kommer.

Marsdal viser hele tiden til tall og statistikker som avdekker at det slett ikke er noen eksplosjon i verken sykefravær eller andelen uføre. Og der høyresiden mener velferdsstaten hindrer folk i å jobbe, slår Marsdal fast at et ekskluderende arbeidsmarked er det største problemet.

– I Sverige er titusener kastet ut fra sykelønnsordningene, og tre prosent av dem har fått seg jobb. Begrunnelsen var jo at nå skal det lønne seg å jobbe, sier Marsdal.

Ikke uventet får han motbør av Kristin Clemet, som nettopp sår tvil om den økonomiske bærekraften til dagens velferdsordninger og, ja nettopp, sier at det må lønne seg å jobbe. Hennes resept er blant annet en sterkt trimmet offentlig sektor og økt bruk av private løsninger. (ANB)