Valgforskere tror likevel alt er åpent og at valget kan bli svært spennende.

De nasjonale meningsmålingene fra august gir de borgerlige partiene flertall med 88 av 169 mandater, mens de rødgrønne, inkludert Rødt, får 81 mandater. Sammenlignet med tilsvarende målinger i juli går Frp fram 11 mandater, mens de andre borgerlige partiene og regjeringspartiene mister mandater.

– Ap har fått seg en nesestyver, og fortsatt rødgrønt samarbeid er avhengig av at Ap gjør det bedre enn dagens 31-32 prosent. Det holder ikke, sier valgforsker Bernt Aardal til NTB.

Han poengterer likevel at situasjonen lett kan endre seg fram mot valgdagen 14. september.

Viktig valgkamp

– Situasjonen har preg av å være nervøs. Det er til dels store utslag på målingene, og jeg er usikker på om det skyldes bevegelse i velgermassen eller metodiske problemer hos meningsmålingsinstituttene, sier Aardal.

Valgforsker Hanne Marthe Narud bifaller dette:

– Det vi måler nå behøver på ingen måte å bli valgresultatet. Svært mye avhenger av valgkampen. Undersøkelser fra tidligere valg viser at rundt 56 prosent bestemmer seg under valgkampen, mens 11-12 prosent faktisk ikke bestemmer seg før på valgdagen.

Narud mener på sin side at de regjeringspartiene gjør det helt ok så langt:

– Det er vanlig at en regjering opplever en enorm slitasje, så egentlig er det oppsiktsvekkende at de rødgrønne holder seg så godt på målingene. Mye av støtten skyldes nok den finansielle situasjonen landet har vært gjennom det siste året, sier hun.

Forskningsleder Hilmar Rommetveit ved IRIS mener meningsmålingene gir en stemningsrapport, men at resultatene i seg selv har liten verdi som indikator på valgutfallet.

– Det ser ut til at Frp gjør det bra, men mange av dem som slutter opp om partiet nå er kanskje ikke så lojale ennå og kan lett endre mening, sier han.

Hjemmesittere

Valgforskerne har ingen gode oppskrifter på hvordan partiene skal kapre flere velgere de kommende ukene. To ting er de likevel enige om. Hjemmesittere kan få en viktig rolle, og meningsmålingene kan mobilisere flere til å stemme ved valget.

– Målingene viser at det er jevnt mellom partiene, noe som kan gi velgerne følelsen av at deres stemme teller, sier Narud.

Forskning viser at målinger motiverer på flere måter. Noen liker å stemme på det vinnende laget og påvirkes til å stemme på de som leder løpet. Andre velgere ønsker å tre støttende til når noen ser ut til å tape.

– Uansett blir det viktig for partiene å få de som sitter på gjerdet til å komme ned på rett side av gjerdet. Det er vanskeligere å stjele velgere fra andre partier enn å overbevise dem som ikke har bestemt seg ennå, sier Rommetveit.

Ikke reelt

Rommetveit mener for øvrig det blir feil å todele fordelingen av stortingsmandater i «rødgrønt» og «borgerlig».

– Vi har egentlig et trekantforhold mellom partiene: Rødgrønne partier, Frp og de andre borgerlige partiene. Frp vil neppe få støtte fra KrF og Venstre til å danne regjering, så det såkalte borgerlige flertallet er ikke reelt med tanke på regjeringsmakt til Frp, sier han.

Rommetveit tror derfor maktkampen etter valget blir vel så spennende som selve valgkampen. Hanne Marthe Narud tror Frp vil måtte moderere seg i forhold til valgkampsakene til partiet:

– Klare og ytterliggående standpunkter kan stimulere folk til å stemme på et parti, og det får nok Frp til i flere saker. Men dette gir ikke nødvendigvis makt i disse sakene, for jo lenger du fjerner deg fra de andre for å tydeliggjøre dine standpunkt, jo vanskeligere vil det bli å finne samarbeidspartnere som kan gi deg flertall for standpunktene på Stortinget. (ANB-NTB)

Gjennomsnittet for sju landsdekkende meningsmålinger fra august viser at de rødgrønne partiene (inkludert Rødt) ville fått 81 mandater hvis dette ble valgresultatet.

Valgforskere tror likevel alt er åpent og at valget kan bli svært spennende.

De nasjonale meningsmålingene fra august gir de borgerlige partiene flertall med 88 av 169 mandater, mens de rødgrønne, inkludert Rødt, får 81 mandater. Sammenlignet med tilsvarende målinger i juli går Frp fram 11 mandater, mens de andre borgerlige partiene og regjeringspartiene mister mandater.

– Ap har fått seg en nesestyver, og fortsatt rødgrønt samarbeid er avhengig av at Ap gjør det bedre enn dagens 31-32 prosent. Det holder ikke, sier valgforsker Bernt Aardal til NTB.

Han poengterer likevel at situasjonen lett kan endre seg fram mot valgdagen 14. september.

Viktig valgkamp

– Situasjonen har preg av å være nervøs. Det er til dels store utslag på målingene, og jeg er usikker på om det skyldes bevegelse i velgermassen eller metodiske problemer hos meningsmålingsinstituttene, sier Aardal.

Valgforsker Hanne Marthe Narud bifaller dette:

– Det vi måler nå behøver på ingen måte å bli valgresultatet. Svært mye avhenger av valgkampen. Undersøkelser fra tidligere valg viser at rundt 56 prosent bestemmer seg under valgkampen, mens 11-12 prosent faktisk ikke bestemmer seg før på valgdagen.

Narud mener på sin side at de regjeringspartiene gjør det helt ok så langt:

– Det er vanlig at en regjering opplever en enorm slitasje, så egentlig er det oppsiktsvekkende at de rødgrønne holder seg så godt på målingene. Mye av støtten skyldes nok den finansielle situasjonen landet har vært gjennom det siste året, sier hun.

Forskningsleder Hilmar Rommetveit ved IRIS mener meningsmålingene gir en stemningsrapport, men at resultatene i seg selv har liten verdi som indikator på valgutfallet.

– Det ser ut til at Frp gjør det bra, men mange av dem som slutter opp om partiet nå er kanskje ikke så lojale ennå og kan lett endre mening, sier han.

Hjemmesittere

Valgforskerne har ingen gode oppskrifter på hvordan partiene skal kapre flere velgere de kommende ukene. To ting er de likevel enige om. Hjemmesittere kan få en viktig rolle, og meningsmålingene kan mobilisere flere til å stemme ved valget.

– Målingene viser at det er jevnt mellom partiene, noe som kan gi velgerne følelsen av at deres stemme teller, sier Narud.

Forskning viser at målinger motiverer på flere måter. Noen liker å stemme på det vinnende laget og påvirkes til å stemme på de som leder løpet. Andre velgere ønsker å tre støttende til når noen ser ut til å tape.

– Uansett blir det viktig for partiene å få de som sitter på gjerdet til å komme ned på rett side av gjerdet. Det er vanskeligere å stjele velgere fra andre partier enn å overbevise dem som ikke har bestemt seg ennå, sier Rommetveit.

Ikke reelt

Rommetveit mener for øvrig det blir feil å todele fordelingen av stortingsmandater i «rødgrønt» og «borgerlig».

– Vi har egentlig et trekantforhold mellom partiene: Rødgrønne partier, Frp og de andre borgerlige partiene. Frp vil neppe få støtte fra KrF og Venstre til å danne regjering, så det såkalte borgerlige flertallet er ikke reelt med tanke på regjeringsmakt til Frp, sier han.

Rommetveit tror derfor maktkampen etter valget blir vel så spennende som selve valgkampen. Hanne Marthe Narud tror Frp vil måtte moderere seg i forhold til valgkampsakene til partiet:

– Klare og ytterliggående standpunkter kan stimulere folk til å stemme på et parti, og det får nok Frp til i flere saker. Men dette gir ikke nødvendigvis makt i disse sakene, for jo lenger du fjerner deg fra de andre for å tydeliggjøre dine standpunkt, jo vanskeligere vil det bli å finne samarbeidspartnere som kan gi deg flertall for standpunktene på Stortinget. (ANB-NTB)

Gjennomsnittet for sju landsdekkende meningsmålinger fra august viser at de rødgrønne partiene (inkludert Rødt) ville fått 81 mandater hvis dette ble valgresultatet.