Høyre og Frp foreslår i sine alternative statsbudsjett å kutte henholdsvis 100 og 180 millioner kroner i produksjonstilskuddet til avisene.

– Høyres kuttforslag vil i praksis si at 50-70 norske aviser havner i faresonen, en tredel av avisfloraen, sier Tajik til Vårt Land.

De såkalte riksdekkende meningsbærende avisene og nummer to-avisene er særlig utsatt, ifølge statsråden.

– Les også: Pressestøtte til digitale medier

– Disse avisene har allerede en presset økonomi, og vil måtte kutte i bemanningen. Det er helt feil vei å gå om man ønsker meningsmangfold, sier hun.

Både Høyre og Frps avviser Tajiks utspill om avisdød under en borgerlig regjering. Frps mediepolitiske talsmann kaller det skremselspropaganda.

- Vi skjermer lokalaviser og det som kalles nummer to-aviser, opplyser Øyvind Korsberg til NTB.

Men Korsberg bekrefter at Frp vil kutte støtten til Dagsavisen, Klassekampen, Dagen, Vårt Land og Nationen.

- Vi ønsker å fjerne støtten til de store meningsbærende riksavisene, for å hindre uheldige bindinger mellom politikk og presse, opplyser han.

Kroken på døra

Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen er klar på hva han mener om de borgerliges kuttforslag.

– Det ville være en torpedo midtskips og bety kroken på døra for oss, sier han.

Han mener kuttene Høyre foreslår i sitt alternative statsbudsjett vil være dramatiske for alle de riksdekkende meningsbærende avisene.

– Kuttene vil hovedsakelig ramme disse, ettersom både Høyre og Frp ønsker å skjerme lokalavisene, sier Braanen til Vårt Land.

Omstilling

Høyres Olemic Thommessen sier imidlertid at aviser som er villige til å omstille seg, ikke har noe å frykte med en borgerlig mediepolitikk.

- Vi vil ikke kutte i pressestøtten over natten, men vil endre hele strukturen for mediestøtten. Vi vil blant annet ha en omstillingsstøtte til aviser som vil gjennomføre en overgang til det digitale. Vi er i ferd med å få et virkemiddelapparat som råtner på rot, og som ikke følger med i tiden, sier han til NTB.

(ANB-NTB)