Frykter høye lønnskrav

HANNAH GITMARK

Men kravet fra fagforeningene er unisont: De skal ha mer.

– Vi har vært gjennom en finanskrise og har lite penger. Mye er brukt opp allerede. De tidligere årene har KS ligget over rammen satt av hva frontfagene i industrien oppnår. Vi kan havne over også i år, men vi kan også havne under, sa forhandlingsleder for arbeidsgiverne i kommunene, Per Kristian Sundnes til Dagsavisen.

Tirsdag gikk han gjennom prioriteringer og økonomiske rammer for den største gruppen i årets tariffoppgjør, sammen med administrerende direktør i KS Sigrun Vågeng.

Frontfagsmodellen baserer seg på at det konkurranseutsatte næringslivet får starte forhandlingene først av alle. Resultatene derfra gir en slags ramme for dem som kommer etter.

Dette bygger på en idé om at lønnsveksten i Norge må tilpasses det den konkurranseutsatte sektoren kan tåle over tid.

– Må havne over det private

Likelønn er den saken som har vært mest frontet foran årets tariffoppgjør. I dag jobber det 77 prosent kvinner i kommunal sektor. Leder Anders Folkestad i Unio mener at å la frontfagsforhandlingenes utfall bestemme hvordan de offentlige forhandlingene skal ende ut «rimer dårlig med de politiske forsikringene om sikring av blant annet likelønn og KS forsikringer om å håndtere problemet på en god måte.»

– Fokuset på likelønn, og også på å sikre utdanningssektoren, har regjeringen bidratt til. Det skaper forventninger, som nå må håndteres. Det kan jo ikke være sånn at slike viktige saker får vikeplikt hver gang situasjonen er presset økonomisk, sier han.

Også leder i YS, Tore Eugen Kvalheim, mener det er for enkelt at KS klamrer seg til frontfagene, og mener man ikke kun kan «løse likelønnsutfordringer i gode tider». Han spår en tøff kamp i forhandlingsrundene.

– Her er det også fra regjeringens side viktig å legge til rette til at KS får utvidede rammer så de kan gjøre noe med problemet. Man løser ikke likelønnsutfordringene uten penger. Hvis frontfagene havner på tre prosent lønnsøkning i år, må vi havne over det. Det er det også aksept for i industrien. Hvis ikke regjeringen legger til rette for at det offentlige oppgjøret blir noe høyere enn det private, da har regjeringen spilt fallitt i forhold til egen erklæring, og overlatt partene til seg selv, sier han.

Signaler om moderasjon

Vågeng og Sundnes hadde lite å by utålmodige fagforeninger i de innledende rundene. De fortalte om kommunebesøk i hele landet for å kartlegge hva kommunene ønsker i årets oppgjør. Signalene fra turen rundt i det ganske land har et felles stikkord: Moderasjon.

– Min største bekymring er ambisjonene og forventningene fra de vi skal forhandle med når vi ser på de begrensede mulighetene vi har til å innfri disse forventningene, sa Sundnes.

For KS har stramme rammer foran årets forhandlinger. Vedtaket fra hovedstyret maner til moderasjon: «Hovedtariffoppgjøret 2010 gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til kommuneøkonomien, situasjonen i konkurranseutsatt næringsliv og kommunesektorens store utfordringer».

I hovedoppgjøret i 2008 ga KS en lønnsøkning på 6,34 prosent. Det lå langt over hva det frontfagene i industrien fikk. KS mener det ikke er grunnlag for en slik løsning i år.

– I 2008 hadde vi et stort rekrutteringsproblem, og måtte ta saken i egne hender. Da var det grunnlag for å gjøre en liten tvist og ta grep for å rydde opp i det problemet ved å sette vår lønnsøkning høyere for å øke rekrutteringen. (ANB)