Helge Rønning Birkelund

helge.birkelund@anb.no

– Under Bondevik II ble bøndenes inntekter strupet, og nedleggelsen av norske gårdsbruk gikk vesentlig raskere enn i dag. En ny slik periode vil gi mindre norsk mat og tøffere tider for bonden, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Les også: Blå frykt hos bøndene

– Partiene på høyresiden har gjennom valgkampen kritisert dagens regjering for at mange gårdsbruk legges ned her i landet. Det kan det være grunn til, men tallene fra Bondevik II-perioden viser at de kanskje selv bør ta seg en titt i speilet, mener Bjørke.

Han viser til følgende tall:

I løpet av fire år med Bondevik II valgte 8.887 bønder å legge ned driften på gårdene sine, viser statistikken. Under åtte år med rødgrønn regjering har 6.384 bønder gjort det samme.

Inntektene til en gjennomsnittlig utøver i landbruket økte med ca. 9.000 kroner fra 2002 til 2005, mens den gjennomsnittlige lønnstakeren økte sin inntekt med ca. 34.000 kroner. Over to perioder med rødgrønn regjering har bonden økt sin inntekt med ca. 107.000 kroner, som er omtrent det samme som for andre grupper i samfunnet.

– Les også: Ap avviser økt toll på frukt

Undersøkelsen som AgriAnalyse har utført for Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke, er gjort blant 500 stortingskandidater hos de sju partiene som i dag har plass på Stortinget.

Den konkluderer i sammendraget med at viljen til å opprettholde overføringene til landbruket på dagens nivå er halvert i Høyre sammenlignet med 2005. Viljen er også redusert i Venstre.

– I tillegg skal også Fremskrittspartiet ha et ord med i laget denne gangen, kommenterer Nils Bjørke.

Undersøkelsen konkluderer med klare skillelinjer mellom partiene, og at disse skillelinjene har blitt enda mer markerte enn tidligere.

Hvor store endringene blir, er det imidlertid ikke mulig å forutse. Det er nemlig store forskjeller i holdningene mellom de fire partiene som i dag er i opposisjon, og den endelige sammensetningen på Stortinget blir derfor avgjørende både når det gjelder hvilke partier som får regjeringsmakt, deres innbyrdes størrelse og hvilke enkeltpersoner som kommer inn på Stortinget fra de ulike partiene, heter det i sammendraget til undersøkelsen fra AgriAnalyse. (ANB)