Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

– For oss i KrF er det et legitimt valg å jobbe frivillig deltid. Vi ser at familier er under et enormt press og at stadig flere familier går i oppløsning. Det igjen fører til mange utfordringer det offentlige må håndtere.

Det sier Jorunn Gleditsch Lossius, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti.

p

Kan havne i trøbbel

Mandag møtte hun leder for Fagforbundet, Mette Nord, i en opphetet debatt om heltid. Den ble holdt av KS og er et av over tusen arrangementer på Arendalsuka. Flere av de handler om deltidsutfordringen i kommunene, som av Fagforbundet og Arbeiderpartiet har blitt satt som en av årets viktigste valgkampsaker.

Mette Nord er ikke enig med Lossius og parerer:

– Vi må ha et bærekraftig arbeidsliv slik at folk kan leve av jobben sin. Jobber du deltid og i tillegg blir skilt, da er du i trøbbel, sier Nord og fortsetter:

– Skal du ha rett til heltid, kan man ikke samtidig ha rett til å velge deltid. For hver person som velger å jobbe deltid, så ødelegger man muligheten for noen andre å velge heltid.

– Det er krise

Til VG beskriver Mette Nord det hele som en deltidskrise.

– Det er en krise for samfunnet at to av tre av dem som jobber i helse, pleie og omsorg i kommunene er deltidsansatte. Av dem som jobber turnus, er 75 prosent deltidsansatte. Dette gjør det vanskelig å rekruttere nok helsefagarbeidere og sykepleiere i en tid der det er skrikende behov for dem, sier Nord til VG.

Denne uka forente hun kreftene sammen med fagforeningstoppene i Norges sykepleierforbund og det YS-tilknyttede fagforbundet Delta. De står sammen bak kravet om at politikerne nå må handle for å skape flere heltidsstillinger i kommunene.

Til sammen representerer de 560.000 medlemmer. Fagforbundet står for 370.000 av de.

Ingen kommuner med heltidskultur

Innen helse, pleie og omsorg i kommunene jobber syv av 10 ansatte deltid. Leif Moland ved Fafo innledet ved å forklare at utfordringen med at så få vil jobbe heltid i denne sektoren har vart i mange år.

– Jeg trodde dette ville bli løst på 90-tallet. Det skjedde ikke. Vi fikk en del endringer i arbeidsmiljøloven som skulle gjøre det bedre for de ansatte. Siden har det stått helt stille i denne utviklingen og vi har nesten ingen kommuner som har en heltidskultur innen helse og omsorg, sier Moland.

Synet på deltid har snudd

Moland har lansert hele tre rapporter om heltid i år. Forskeren viser til at få heltidsansatte i kommunene gir negative konsekvenser for brukerne, og det gir svake fagmiljøer og store personalgrupper som er vanskelige å lede. Moland mener nå at vilkårene til å få til endring på dette er bedre enn på lenge.

– KS snudde om dette på slutten av 90-tallet. Også brukerorganisasjoner og lokalpolitikere har nå begynt å ivre for heltid. Nå ligger bordet dekket på en helt annen måte enn tidligere. Ivrige rådmenn vil ha en mye lettere vei til kommunestyret for å få til en endring på dette, sier Moland.

– Heltid ikke forenlig med å føde barn

Men det er altså ikke alle partier som ser på den høye heltidsandelen innen helse og omsorg som et stort problem. KrF er et av partiene på høyresiden som gjerne vil få bukt med den ufrivillige deltiden, altså kun dem som ønsker en høyere stilling. Lossius er bekymret for den fallende fødselsraten i Norge, og mener at arbeidsliv i større grad bør kunne kombineres med familieliv.

– Vi må ikke skape et heltidspress hvor vi risikerer å ekskludere personer. Ikke alle foreldre kan begge være i 100 prosent jobb, samtidig som det skal fødes flere barn. Det første vi må ta tak i, er den ufrivillige deltiden. Det er givende å jobbe 100 prosent, men det er en grunn til at så mange jobber deltid, sier Lossius fra KrF.

p

Fokuserer på ulike grupper

Fagforbundets Mette Nord er fast bestemt på at all deltid er uønsket. Mens Lossius fokuserer på at familiene og barna til de ansatte er best tjent med at for oftest mor jobber deltid, er Nord mest opptatt av at brukerne av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene bør møte færre og mer faglig dyktige personer på jobb.

– Eldre skal slippe å forholde seg til 40 mennesker i uka som skal inn døra og gjøre det stellet som er kanskje noe av mest intime de opplever, sier Nord.