Gard selvmedisinerte seg med piller og alkohol. Slik fikk lokalpolitikeren orden på livet

Lene Svenning (tekst)

lene.svenning@lomedia

Brian Cliff Olguin (foto)

brian.cliff.olguin@lomedia.no

Vi er advart på forhånd. Hunden Drage kjenner seg ikke trygg på fremmede. I det vi kommer inn døra hjemme i tomannsboligen hos Gard Nordberg og familien, setter han i gang med å bjeffe. Samboer Kristine holder buhunden i et fast grep mens vi setter oss rundt spisebordet. Den høylytte bjeffingen avtar noe etter at han får slippe løs og snust på besøket.

– Jeg synes det er flaut. Vi fikk ham under pandemien hvor vi knapt traff folk. Det bærer han preg av.

Nordberg stryker seg over det millimeterkorte håret og åpner snusboksen på bordet.

Vasser i kalendere

I april ble 46-åringen valgt til leder i Telemark Handel og Kontor (HK).

Fra før har han en rekke verv; nestleder i HK region Østlandet Sør, leder i regionens bransjegruppe for handel og tillitsvalgt på jobben ved Kiwi Grasmyr i Stathelle.

I tillegg sitter Nordberg i kommunestyret i Bamble, for Arbeiderpartiet. Hvordan holder han styr på det hele?

Han reiser seg og går bort til salongbordet for å hente trikset sitt: To identiske årskalendere fra Kiwi, et halvt år på den ene siden, et halvt år på den andre.

I den ene kalenderen har han ført opp alle møtene han skal i, i den andre står alle vaktene på Kiwi. De står også oppført i en app på telefonen. En annen kalender-app deler han med samboeren.

Gard Nordberg har et stort behov for kontroll. Dette har han snakket grundig med psykologen om.

– Jeg har sikkert en eller annen diagnose.

Den nylig gjennomførte ADHD-utredningen viste imidlertid at han ikke har det. Men Nordberg har nesten litt vondt for å tro det.

Ved hjelp av blant annet to kalendere holder Gard Nordberg orden på jobb og fritid. Å være spontan er ikke helt hans greie.

Brian Cliff Olguin

Skammet seg

Butikkmedarbeideren skulle egentlig bli ingeniør, som faren sin. Han var flink på skolen, hadde lett for å lære og fikk gode karakterer.

Etter videregående skole i hjemkommunen Bamble, begynte han å studere ved Universitetet i Trondheim. Den samme sommeren fikk han imidlertid kyssesyken, så studiestarten ble ikke så god. Han måtte ta det med ro og ble ikke kjent med så mange. Nordberg hadde enda et handikap.

– Jeg var veldig sjenert.

Han trivdes så dårlig at han etter et halvt år fikk overføring til Høgskolen i Telemark, slik at han kunne fortsette studiene i sitt vante miljø.

Men Nordberg synes ikke det var lett å studere. Det var ingen som ba ham lese og levere oppgaver innen hyppige frister, slik det var på videregående.

I stedet leste han romaner og chattet på internett. Og skulka. For å lura mora si, som han bodde hos, tok han bussen mot skolen, men hoppa av og gikk hjem igjen. Det bar karakterene preg av.

– Jeg skamma meg. Jeg hadde jo alltid hatt så gode resultater.

Gard Nordberg likte seg godt på skolen og fikk god karakterer når han ble stor nok til å få det. Her fra første skoledag i 1984.

Privat

I 1998 fikk han jobb som nattevakt på Korvetten hotell i Brevik, først som sommervikar, så i fast deltidsjobb som han skulle ha ved siden av studiene. Det trivdes han langt bedre med enn studier. Og det var her han ble LO-medlem.

– «Her er vi organisert», sa kollegene mine og skjøv innmeldingsskjemaet over bordet.

Han ler.

Samme uka bestemte kollegene at det var hans tur til å bli tillitsvalgt. Dermed gikk det slag i slag med kurs for den tillitsvalgte.

Mistet jobben

Nordberg ga opp studiene – minst tre år for seint, synes han i dag – studielånet betaler han på fremdeles.

I 14 år jobbet han ved hotellet. Så ble det lagt ned. Det ble nok en nedtur for Gard Nordberg. Hva skulle han nå finne på?

– Jeg trodde ikke jeg kunne noe som helst.

Nordberg fikk jobb på Kiwi etter ei stund som arbeidsledig, i 79 prosent stilling. Ikke visste han at det skulle gå ti år før han fikk full stilling – eller 99,46 prosent stilling for å være helt nøyaktig.

Nordberg meldte overgang til Handel og Kontor. Også her ble han tillitsvalgt. Siden har det ballet på seg med verv i HK.

– Jeg sier ja til alt. Det har vært policyen min siden 2018.

– Jaha?

Han tar en pause før han forteller om det han kaller bunnpunktet i livet sitt. Det var slutt med samboeren. Han kjente seg dårlig, både psykisk og fysisk. Nordberg hadde sterke ryggsmerter. Økonomien var dårlig, det samme var nervene.

– Jeg følte at jeg ikke fikk til noe.

Dårlig miks

I mars 2017 ble han sykmeldt fra jobben.

– Jeg gikk på veldig sterke piller og drakk for mye. Det var en fryktelig dårlig miks.

Han tvang seg tilbake til jobben, uten at situasjonen var så mye bedre. Men ryggsmertene hans ble utredet. I tillegg til at han har rygglidelsen skoliose, har han det legene kaller kronisk smertesyndrom.

Nordberg begynte i en stressmestringsgruppe og med å gå til psykolog. Han erstattet de sterkeste pillene med nye erkjennelser.

– Jeg hadde blitt en «flink pike». Jeg skammet meg hvis jeg ikke fikk ting til, for eksempel hvis jeg ikke la ned en god nok innsats på jobben. Nå skammer jeg meg ikke over noe, tror jeg.

«Beredskapstanker»

Nordberg elsket å gå til psykolog. Sammen fant de ut av ting. Som at Nordberg var full av det psykologen kalte «beredskapstanker», at han hele tiden tenker på hva som kommer til å skje.

– Jeg gjør fortsatt det. Jeg kan for eksempel sitte og se på vaktlista og tenke på hvem som skal gjøre hva på jobben og stresse meg opp unødig. Det har blitt bedre, men hvis jeg går inn på jobb-appen 50 ganger i løpet av en dag, er det ikke bra.

Han rister på hodet over seg selv.

– Jeg tror jeg alltid har vært veldig engstelig og klønete sosialt.

Gard Nordberg bestemte seg altså for å begynne å si ja til ting. Han ville gjøre noe mer enn å sitte hjemme å se fotball på TV og drikke øl.

Så da Nordberg fikk spørsmål om han ville stille til valg for Arbeiderpartiet i Bamble for fire år siden, takket han ja til det. Det ga ham plass som varamedlem i kommunestyret. De siste to og et halvt årene har han hatt fast plass.

– Det er veldig spennende, men de snakker et litt annerledes språk. Det er akkurat som om de har gått på en politikerskole. Jeg prater som jeg prater.

200 i puls

Etter at han begynte å engasjere seg i politikken og i fagforeninga, fikk han det bedre.

– Det var egoistisk motivert i utgangspunktet, men gikk raskt over til et sterkt ønske om å bidra til å gjøre arbeidslivet bedre.

Nordberg kan notere seg en viktig seier i kommunestyret – den har HK-Nytt intervjuet ham om tidligere. For to år siden, da kommunestyret diskuterte om de skulle søke Statsforvalteren om at dagligvarebutikken ved knutepunktet Rugtvedt skulle få lov til å holde åpent på søndager, fikk Nordberg flertallet med seg for å la det være. Jubelen sto i taket hjemme foran pc-en – møtet foregikk digitalt. «Dette er et lite slag i den store kampen. Men kampen om søndagsåpne butikker er ikke ferdig. Men det var en fryktelig deilig seier», sa han den gangen.

Nordberg har det han kaller en evigvarende mikronskrekk. Den utfordrer han imidlertid hele tida. Senest på 1. mai da han holdt en appell foran 180 mennesker.

– Når jeg skal si noe på møter får jeg 200 i puls og har vanskelig for å svelge.

Romantisk kjærlighet

2019 var ikke bare året da Nordberg ble politiker. Da traff han også Kristine, som han har bodd sammen med de siste to årene.

Han ser bort på henne der hun sitter i sofaen.

– Denne kjærligheten har jeg bare lest om i bøker. Jeg har aldri vært i tvil.

De to hadde vært kolleger en god stund, men nå fikk de øynene opp for hverandre som noe mer enn det.

– Hun er også sjefen din?

– Ja. Hun er assisterende butikksjef. Det tenkte vi ikke kom til å gå bra.

Men jo da. Det ferske paret var ikke sene om å fortelle om forholdet til butikksjefen, som synes det var en gladsak. Og Gard og Kristina legger vekt på å opptre profesjonelt på jobben.

– Jobb er jobb. De fleste kundene våre vet ikke at vi er sammen.

Begge er HK-medlemmer. Men:

– Om hun skulle trenge en tillitsvalgt, er jeg dørgende inhabil.

– Denne kjærligheten har jeg bare lest om i bøker. Jeg har aldri vært i tvil, sier Gard Norberg. Her er han sammen med samboeren Kristine.

Privat

Bonuspappa

Forholdet til Kristine har gitt ham en ny rolle. Nordberg har blitt bonusfar til hennes to barn.

– Jeg var veldig spent, for jeg har aldri bodd sammen med barn. Men jeg har blitt fryktelig glad i dem. Det er veldig berikende, jeg skjønner hvorfor folk får barn.

Håpet om egne barn har han imidlertid lagt fra seg.

Nordberg er fornøyd med livet, både privat og på jobb. Men om ryggen hans tillater at han kan jobbe i butikk fram til han blir pensjonist, tviler han på. Likevel satser han. Han har tatt teorien i salgsfaget, han har bare fagprøven igjen.

– Det blir første gang at jeg får papir på at jeg kan noe. Jeg gleder meg allerede barnslig mye til seremonien hvor jeg får fagbrevet.

Kongen av Snapchat

Gard Nordberg elsker å gå tur, både i nærområdet og på de ti nærmeste toppene i Grenland. Det gjør godt for kroppen.

– Jeg blir glad og rolig av å være ute i naturen hvor jeg kan høre på fuglene og nyte utsikt.

Men også her får han utløp for kontrollbehovet sitt. Turene loggføres, både på klokka og på en app på telefonen. Han og Kristine setter seg mål for hvor mange kilometer de skal tilbakelegge til fots, selv om de nå motvillig har erkjent at de ikke vil nå årsmålet. Nordberg vil helst gjennomføre planene sine. Å ta ting på sparket er ikke hans greie.

– Jeg liker å være forberedt og kan bli irritert hvis planer endres.

De han kjenner er også godt kjent med Nordbergs timeplan. Den kringkaster han gjerne på sosiale medier.

– Du blir kalt kongen av Snapchat?

Han puster ut så leppene vibrerer og lager lyd.

– Når du er for gammel for sosiale medier, blir du for ivrig. Jeg la ut 68 «snapper» fra en Scorpions-konsert – det er rekord. Det kan sikkert irritere. Men jeg bjudar jo på!

I naturen får Nordberg utløp for kontrollbehovet sitt: Turene loggføres, både på klokka og på en app på telefonen.

Brian Cliff Olguin