Lene ledet streik mot sin egen arbeidsgiver

Lene Svenning

lene@lomedia.no

Tonje Paulsen Solem (foto)

tonje@lomedia.no

– Jeg er ikke redd for å få kjeft.

Tillitsvalgt Lene Østrem Bergo trekker av seg den gule streikevesten og den tjukke jakka og setter seg ved bordet på pauserommet på jobben.

Selv om sola skinner, er det fortsatt kaldt i Mesnali ved Sjusjøen i Innlandet, 550 meter over havet.

Siden klokka ni i morges har hun stått på streikevakt utenfor arbeidsplassen sin, Awaze, bedre kjent som Novasol.

Bedriften, som leier ut ferieleiligheter på vegne av privatpersoner, har nektet å inngå tariffavtale med Handel og Kontor (HK).

Forbundet sendte krav om tariffavtale i september, det siste meklingsmøtet fant sted 8. april – uten at den danske Awaze-ledelsen signerte avtalen.

Når vi treffer Bergo, har streiken pågått i tretten dager.

Målet til de seks ansatte som streiker, er å få høyere lønn og mer dialog med arbeidsgiveren. Selv kommer Bergo til å tjene 58.000 kroner mer i året med tariffavtale.

– Vi trodde dette skulle gå fortere. Vi har jo ikke lyst til å sitte her, vi har jo mest lyst til å jobbe. Det er mye arbeid som hoper seg opp.

Lene Østrem Bergo (i midten) og kollegene i Awaze streiket for å få tariffavtale. Til venstre sitter Hannah Helmers, regionsekretær i HK Innlandet. Til høyre sitter kollega Renate Lunde.

Tonje Paulsen Solem

Til sjøs

Bergo har alltid vært glad i å jobbe. Da hun var ferdig på videregående, flyttet hun til Oslo og fikk jobb på Kiel-ferga.

Først med renhold av lugarer, siden i restauranten.

Det som begynte med en sommerjobb, ble permanent.

I ni år var Bergo til sjøs, 14 dager på jobb og 14 dager fri. Ikke helt fri, da, når hun var på land, jobbet hun i klesbutikk.

Den gangen var hun samboer og fikk to sønner, Troy og Liam. Etter at samlivsbruddet var et faktum, tok hun sønnene med seg og flytta hjemover til Innlandet.

Det kjentes trygt å bo nærmere foreldrene og barnas besteforeldre. Etter hvert tok hun over barndomshjemmet på Moelv. Her bor hun fremdeles.

TOBARNSMOR: Sønnene Troy og Liam er i dag 17 og 19 år.

Privat

Butikkeier

Å få jobb var ikke så enkelt. Så da Bergo fikk muligheten til å kjøpe seg inn i venninnas interiørbutikk, slo hun til.

Det gikk veldig bra – lenge.

– Under koronaen var det skikkelig hektisk, alle var hjemme og ville ha solskjerming, gardiner og puter. Vi reiste ut til folk med hansker og munnbind. Det var veldig, veldig moro.

I 2023 var det som om krana ble skrudd igjen. Strømprisene gikk opp, det ble dyrtid, og kundene så ut til å være ferdige med oppussing.

Da de to bedriftseierne selv fikk en ekstra strømregning på 100.000 kroner, var det ikke så moro lenger.

Etter åtte år som partnere, la de ned butikken. Det var på dette tidspunktet Bergo begynte å jobbe i Awaze.

Uredd

Det har ikke vært kjedelig å streike. Det har vært arrangert fanemarkering med tilreisende fra både Oslo og Bergen.

Daglig har folk fra lokalmiljøet stukket innom for å vise sin støtte.

– Det har vært alfa og omega for at vi har beholdt smilet på.

Det er ikke tilfeldig at nettopp Lene Østrem Bergo er tillitsvalgt og streikeleder. Én ting er at hun, i motsetning til kollegene, har vært fagorganisert i mange år.

Dessuten:

– Jeg er en person folk lett lener seg på. Og så er jeg direkte og uredd.

Markeringen støttet opp om de streikende. Blant de oppmøtte var HKS leder Christopher Beckham, LO-nestleder Henriette Jevnaker og 14 faner.

André Kjernsli

Skilsmisse-opptur

Lene Østrem Bergo vokste opp med mor, far og storebror i Moelv. Hun var stor for alderen, det ble hun erta for. Men Bergo var også fysisk sterk.

– Noen fikk juling. En gutt dytta meg av sykkelen sånn at jeg mista ei tann.

Da hun var tolv, gikk foreldrene fra hverandre.

– Det var en opptur! Det hadde vært mye krangling, så jeg ble glad da de fortalte at de skulle skilles.

Et siste sveip

Etter mange år som singel, fikk Bergo kjæreste for et par år siden.

– Du møtte ham på Tinder?

– Han sa ikke det?

Hun sperrer opp øynene og ler.

– Det var det eneste alternativet. Og Bente, bonusmora mi, hadde mast i mange år.

Bergo har ikke hatt så veldig behov for kjæreste, bedyrer hun, hun har verken hatt overskudd eller ork til det i hverdagen.

– Jeg har hatt mer enn nok med de testosteronbombene jeg bor sammen med.

Hun sikter til de to sønnene som i dag er 17 og 19 år.

Bergo flirer.

Hun har prøvd datingappen før, det har vært en slags flukt fra hverdagen.

– Men man blir så lei av å bli kjent med nye. Hver gang det ikke funka, sletta jeg appen, sier hun.

Hjemme på Moelv har Lene selv bygd både terrasse og bod, murt en mur og satt opp drivhus.

Tonje Paulsen Solem

Puter med knekk

For ett år siden flyttet Ove, som kjæresten heter, inn hos Bergo.

Han har også to barn i samme alder som hennes, de er på besøk av og til.

– De er helt supre. Det er viktig for meg at de kan føle seg hjemme hos oss.

Paret liker mange av de samme tingene, begge er glade i å være ute, i naturen og i hagen.

– Og så kan vi sitte i sofaen uten å prate, vi har ro og trygghet til det. Sammen med han må jeg ikke prestere.

Helt like er de imidlertid ikke.

– Han er fra Østerdalen – rimelig bedagelig og rolig. Jeg vil ikke si traust, men det er ikke noe som haster.

Hun ler og vil korrigere:

– I det store og hele er det grei fart.

Kjæresten har fått sin egen «mancave» – kjellerstua. Den interiørinteresserte Bergo har bidratt med innredningen og utstyrt ham med pynteputer med knekk.

Her kan han spille PlayStation i fred, og her har han hengt opp geviret sitt, et trofé fra elgjakta.

– Jeg vil jo ikke ha det i stua!

KJÆRLIGHET: For to år siden fant Lene Bergo kjærligheten på nytt. Her er hun med kjæresten og samboeren Ove.

Privat

Pertentlig

Hjemme hos Bergo er det strøkent. Det som ikke er i bruk, blir kastet.

– Jeg elsker å rydde! Det gir meg ro.

Bergo er av det nevenyttige slaget. Hun har bygd både terrasse og veranda, murt en mur og bygd en bod. Det siste prosjektet var å sette opp et drivhus. Faren, som i sin tid bygde huset, har vært en god læremester.

– Jeg vil at ting skal gjøres ordentlig. Jeg er nok litt pertentlig – som faren min.

I fjor vant hun og kjæresten en konkurranse utlyst av en byggevarekjede for å ha bygd den fineste boden. Pengepremien skal de bruke på å reise til Spania og Marokko til sommeren.

Men aller helst går Bergo i fjellet, gjerne alene. Hun har gått alene opp Galdhøpiggen, Norges høyeste fjell.

– Det var jo tusen andre der også, da!

Å sove i telt, står høyt i kurs hos Bergo. Trikset er et godt liggeunderlag og en tjukk nok sovepose.

– Følelsen av å åpne teltduken om morgenen, koke kaffe på primusen, og det er helt stille – åh, nå fikk jeg lyst til å dra på tur!

I fjor høst var hun med kjæresten på elgjakt for første gang.

– Jeg liker å være ute, men er usikker på om jeg kommer til å bli en jeger. Men nå er jeg i alle fall ikke så redd elg lenger.

Stempler ut

Bergo har kombinert jobben i Awaze med deltidsstudier i økonomi og ledelse på Fagskolen på Gjøvik. Det var hun ferdig med for ett år siden. Nå er hun i gang med studier i lønn og regnskap.

– Jobben er veldig fleksibel, det har veid opp for den lave lønna. Når jeg har vært på samlinger på skolen, har jeg kunnet ta igjen arbeidet på kvelden.

Fem dager etter intervjuet får Bergo og kollegene beskjeden de har ventet på – arbeidsgiveren har undertegnet tariffavtalen. Nå kunne de pakke bort streikevestene og komme seg tilbake på jobben.

Men Bergo har sagt opp i Awaze, hun har fått ny jobb. 4. mai begynte hun å jobbe på et regnskapskontor på Gjøvik.

Streikelederen har kjent på at timingen ikke har vært den beste, men peker på at kravet om tariffavtale ble sendt for mange måneder siden.

– Jeg er veldig, veldig glad for at vi fikk landet tariffavtalen før jeg slutter.

Bergo rakk et par dager på jobb i Awaze før hun begynte i den nye jobben.

– Det ordner seg til slutt. Det er mitt livsmotto.