Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Kameraovervåking har blitt et lett tilgjengelig tiltak på arbeidsplassen, og arbeidsgiver har ofte ikke satt seg inn i hvilke regler som gjelder før de setter opp kameraer, ifølge Datatilsynet.

Når har arbeidsgiver lov til å overvåke?

Etter lovverket er det kun de ansattes sikkerhet eller «andre særskilte behov» som åpner opp for kameraovervåking på arbeidsplassen.

I en butikk kan det være å forebygge og motvirke nasking og tyverier. I en bank kan det være å beskytte de ansatte mot ran.

I andre bransjer kan det være andre grunner til at arbeidsgiver vil sette opp overvåkingskameraer.

Samtidig har du som arbeidstaker rett til privatliv, blant annet til å ikke bli filma på jobb.

For at arbeidsgiveren skal ha lov til å sette opp kameraer, må det være så nødvendig at det veier tyngre enn din rett til privatliv. Denne vurderinga må arbeidsgiver ta før kameraene settes opp.

Arbeidsgiver kan heller ikke sette opp kameraer bare for å være føre-var – det må være rettslig og saklig begrunna, og være knytta til et reelt behov.

Du har også rett på informasjon om kameraovervåkinga før den settes i gang på arbeidsplassen.

Hvor er det lov å overvåke?

Det er kun lov å overvåke områder som er nødvendig for formålet med overvåkinga – for eksempel kan kameraene være retta mot butikkhyllene for å unngå nasking.

Hovedregelen er at kameraovervåking av mer private områder som pauserom, toalett og garderober ikke er tillatt.

Kan du si nei?

Ja, gjennom EUs personvernforordning (General Data Protection Regulation – GDPR) har du rett til å protestere før overvåkinga starter.

Om du motsetter deg overvåkinga og protesterer, må arbeidsgiver ta en ekstra vurdering om behovet for kameraovervåking veier tyngre enn din protest.

Arbeidsgiver må da dokumentere at formålet er så viktig og alvorlig at overvåkinga kan settes i gang likevel.

Med andre ord vil det bli vanskeligere for arbeidsgiver å innføre kameraovervåking, dersom en eller flere av de ansatte protesterer.

Hvilken info skal du ha?

Arbeidsgiver er forplikta til å informere deg om dette før kameraovervåkinga starter:

• Hvilke områder som overvåkes og hvordan overvåkinga vil bli gjennomført.

• Hvorfor overvåkinga er nødvendig og hva det rettslige grunnlaget er.

• Hvordan det vil påvirke jobbhverdagen din.

• Hvor lenge overvåkinga skal vare, eventuelt hvilke kriterier som er brukt for å bestemme hvor lenge opptaka skal lagres.

• Navn og adresse på selskapet som er ansvarlig for opptaka.

• Om opplysningene blir utlevert til andre, og i så fall hvem.

• Personvernrettighetene dine, som retten til innsyn, retting og sletting, og til å protestere.

Har du tariffavtale?

Om du har tariffavtale, kan også bety noe for rettighetene dine knytta til overvåking på jobb.

I hovedavtalen mellom LO og Virke står det for eksempel at «partene skal lokalt drøfte hvilke personopplysninger bedriften kan behandle om ansatte og hvordan de skal oppbevares, brukes og slettes.»

Avtalen understreker også at spørsmål om behov, utforming og innføring eller vesentlig endring av kontrolltiltak (som kameraovervåking) skal drøftes med de tillitsvalgte.

Blir ikke det gjort, er det et brudd på tariffavtalen. Det kan de tillitsvalgte ta videre til sitt forbund.

Blir du filma ulovlig?

Er du usikker på du blir filma lovlig på jobb, kan du ta kontakt med tillitsvalgt eller lokalt verneombud. Noen virksomheter har også et eget personvernombud.

Tror du kameraovervåkinga er ulovlig, kan du klage til Datatilsynet.