Lene Svenning

lene@lomedia.no

Tirsdag kveld ble Handel og Kontor (HK) og Arbeiderbevegelsens arbeidsgiverforening (AAF) enige i årets lønnsoppgjør for de ansatte i arbeiderbevegelsen.

De jobber i LO, LO-forbundene, Norsk Folkehjelp og andre organisasjoner i arbeiderbevegelsen og i partiene Ap, SV og Rødt.

1400 HK-medlemmer er omfattet av landsoverenskomsten, som tariffavtalen for dette området heter.

Partene ble enige om følgende:

• Lønnstrinnene 28–42 (454.562 – 572.194 kroner) heves med 20.000 kroner i året.

• Lønnstrinn 43–69 (581.694-933.426 kroner) heves med 3,49 prosent.

• Lønnstrinnene 70 til 92 (952.292-1.428.734 kroner) heves med 32.800 kroner i året.

• Trinnene i den såkalte B-tabellen økes med 3,49 prosent. Dette er en overgangsordning som følge av det nye lønnssystemet som ble forhandlet fram mellom partene i 2018.

• Tilleggene gjelder fra 1. mai og skal etterbetales.

Treffe alle

– Vi er veldig godt fornøyd med resultatet. Dette er et oppgjør som er i tråd med den økonomiske ramma som frontfaget, sier HK-leder Christopher Beckham.

Han ledet forhandlingene for arbeidstakerne.

Frontfaget, som er lønnsoppgjøret for ansatte i industrien, ble enige om en lønnsøkning på 4,4 prosent i år.

Det fungerer som en slags mal for andre lønnsforhandlinger.

Beckham mener resultatet gagner medlemmer på alle lønnstrinn.

– Vi var opptatt av å sikre de lavest lønte, å treffe det midterste sjiktet godt – der vi har flest medlemmer – og å ha et kronetillegg slik at de høyest lønte ikke stakk ifra.

– Det lyktes vi med, sier Beckham.

Kunne tenke seg en annen fordeling

Knut Nordby, direktør i arbeidsgiverforeningen AAF, er glad for at de ble enige med HK.

– Vi kom i mål på nivå med frontfaget, det er der vi skal ligge, sier han til HK-Nytt.

Nordby forteller at mye av forhandlingene dreide seg om hvordan pengene skal fordeles på de ulike trinnene, og om hvor knekkpunktene mellom kronetillegg og prosenttillegg skal være.

– Vi sier oss rimelig fornøyd, selv om vi kunne tenke oss en annen fordeling.

– Utfordringen er å ta hensyn til alle de 91 små og store foretakene som er omfattet av landsoverenskomsten, sier han.