NTB og Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Fredag la regjeringen fram stortingsmelding om fagskolene. Der går det fram at regjeringen vil øke støtten og gi større handlingsrom til skolene.

Blant tiltakene er å øke fagskolenes posisjon på skalaen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

Glede over meldinga i SL

Jon Oddvar Holte, første nestleder i Skolenes landsforbund, kaller det hele historisk.

– Vi er glade for at de åpner for at fagskolene kan tilby utdanninger på nivå 6 og 7 – noe som kan kalles yrkesbachelor og yrkesmaster. Men vi er også veldig glade for at regjeringa åpner for etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere på videregående skole – noe det er mangel på i dag.

– Er det noe du mener vi gjøre det lettere å rekruttere yrkesfaglærere for videregående skoler?

– Det vil helt klart gjøre det mer attraktivt for de gode folkene der ute å bli yrkesfaglærer at de får muligheten til å bli lektor. Det vil gagne hele Norge og alle bransjer som har behov for fagfolk innenfor yrkesfag.

To søyler i høyere utdanning

Skalaen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) gjenspeiler graden av kompleksitet i læringsutbyttet, ifølge utdanningsorganet Nokut.

Grunnskole er nummer 2 på skalaen, VGS 3 og 4, mens fagskole er 5. Høyere utdanning er 6–8 på skalaen.

Regjeringen vil nå gi fagskolene mulighet til å tilby utdanning på nivåene 6 og 7, og utdanningen skal plasseres i en egen yrkesfaglig søyle.

Denne blir en parallell til søylen for universitets- og høyskoleutdanning.

– At vi nå vil opprette en egen søyle for yrkesfaglige utdanninger er et viktig grep, som mange i sektoren har ønsket seg lenge. Jeg er glad for at vi nå har funnet en god løsning for å tilby fagskoleutdanninger på et mer avansert nivå. De som tar yrkesfag på videregående, får nå flere muligheter i sin karrierevei videre, og enda flere muligheter til å spesialisere seg gjennom hele arbeidslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Regjeringen vil gi mer penger til fagskolene ved å øke satsen per studieplass med 14 prosent.

I tillegg vil gi de fagskolene rammetildeling av driftsmidlene, noe som skal gi mindre detaljerte føringer for pengene og mer fleksibilitet.

– Med mindre detaljstyring av pengene vil fagskolene få større frihet og bedre forutsetninger for å tilpasse utdanningstilbudene til skiftende behov i arbeidslivet, og hva studentene etterspør, sier Aasland.