Bodil Gullseth

Det er flott at fraværsgrensen bidrar til at flere elever er mer på skolen. Men den fungerer ikke for alle. De elevene som tidligere har fått «ikke vurdert» i ett fag, får det nå i flere fag. Det er bekymringsfullt at de mest sårbare elevene snubler på veien til et vitnemål på grunn av for rigide regler. Dette er med på å øke forskjellene i Norge, og regjeringens ansvar å rette opp i.

Etter at fraværsgrensen ble innført for fire år siden, har fraværet i snitt sunket med 27 prosent. Ifølge Fafo-forskerne som har evaluert virkningen av fraværsgrensen, har samtidig elevenes karakterer blitt bedre. Ett av hovedmålene med fraværsgrensen var imidlertid å redusere frafallet fra videregående opplæring, men antallet som faller fra er uendret.

Som det står i evalueringen: «Fraværsgrensen synes altså ikke å være noen hurtigkur for å bekjempe frafall fra videregående opplæring.» Allerede her snubler regjeringen!

Regjeringen bør lytte til Fafo-forsker Jon Rogstad, som sier dette om fraværsgrensen: «Dette har vært en ordning som fungerer veldig bra for de aller fleste, men det er også en ordning til besvær. Den tar tid for skolen, er krevende for en del av elevene og den er krevende for en del av fastlegene … Det vi har vært opptatt av, er at de sårbare elevene ikke ender i en type blindsone.»

Fafo-forskeren peker videre på viktigheten av supplerende og kompenserende tiltak som kan støtte opp om og fange opp elevene som står litt lenger fra skolen.

Dette signalet må kunnskapsminister Guri Melby ta på alvor. Statsråden må umiddelbart lage et nettverk for å ta vare på elevene som står i fare for å droppe ut fordi de ikke får karakterer, altså bygge et sterkt lag rundt de mest sårbare. Regjeringen må bevilge penger til dette viktige arbeidet. Dette handler i stor grad om å finne og utvikle alternative innganger til arbeidslivet for frafallselevene.

Skolenes landsforbund er enig med Elevorganisasjonen, som mener at elever med mye fravær pushes ut av skolen - og at fraværsgrensen dermed ikke har oppnådd målet sitt. Vi støtter også Mona Fagerås, utdanningspolitisk talsperson i SV, som mener det er helt avgjørende at det åpnes for mer fleksibilitet og skjønn overfor elever som sliter.

Det er bra, når hun i et innlegg i sosiale medier, minner statsminister Erna Solberg på at det ofte er komplekse årsaker til at elever har høyt fravær: «Det kan handle om motivasjon, mistrivsel, psykiske problemer eller en vanskelig familiesituasjon. En grense for hvor mange timer du kan være borte i et fag vil ikke hjelpe de som sliter mest.»

Det er trist at både statsministeren og kunnskapsministeren bruker fraværsgrensen som en suksessfaktor for å skildre utviklingen i norsk skolepolitikk. Den rigide 10-prosentregelen har ikke hjulpet de mest utsatte elevene. Fraværsgrensen er til skade for de som sliter mest. Skolenes landsforbund er skuffet over at så mange selger dette som en seier. Det er alvorlig at de som allerede har det vanskelig presses lenger ut av klasserommet.

Kjære regjering. Koronasituasjonen har vist at dere vet å iverksette tiltak for de mest sårbare i samfunnet. Dere sa at skoler og barnehager skal være åpne for sårbare barn i påsken. Senere sa dere at sårbare elever har et spesielt behov for å komme bort fra hjemmeundervisningen, og brukte dette som begrunnelse for gjenåpning av skolene. Hva med å tenke litt mer på de mange elevene i videregående skoler som «sliter med sitt», og som hver skoledag møter ekstra motbør i form av en svært rigid fraværsgrense? Dere er i hvert fall avslørt.