JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Arbeiderbevegelsens folkehøgskole har tatt i bruk friromsdebatt for å dempe konflikter og polarisering blant elever. Det er en debattform utviklet av de frie skoler i Danmark og frilynt folkehøgskole i Norge.

Arbeiderbevegelsens folkehøgskole har tatt i bruk friromsdebatt for å dempe konflikter og polarisering blant elever. Det er en debattform utviklet av de frie skoler i Danmark og frilynt folkehøgskole i Norge.

Colourbox.com

Debatt

«Friromsdebatten» ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole lærer elever å dempe konflikter

Lærer Jan Fadnes og internatleder Benedicte Hambro ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole forteller i dette innlegget hvordan skolen jobber for å dempe konflikter og polarisering. Kanskje noe andre skoler kan lære av?



20.06.2023
09:11
20.06.2023 09:14

Friromsdebatten har utviklet seg til å bli en viktig aktivitet for hele skolen og henter elever fra de fleste linjene en gang i uken.

Det har blitt et uunnværlig pedagogisk verktøy, økt kompetansenivået til både elever og lærere og skapt en sentral arena for konfliktdempende arbeid.

Utfordringer

I fjor merket vår skole at vi måtte forholde oss til woke, mikroaggresjon, kulturell appropriering og kanselleringskultur. Det var til tider en merkbar spent stemning på skolen som ikke åpnet for åpen dialog mellom elevene eller mellom elever og ansatte. 

Det var vanskelig å håndtere diskusjonene når de oppsto eller når vi prøvde å rydde opp i etterkant. Vi følte at vi gikk på tynn is, forberedte oss på det verste og advarte gjester mot temperaturen i elevmassen. Det var ingen ideell situasjon.  

Ytringsfrihet

Undersøkelsen Ung 2023 (s. 41) sier noe om utfordringene elevene og vi står overfor:

«Midt oppe i den såkalte kulturkampen ble diskusjon om ytringsfrihet et sentralt omdreiningspunkt. Grensen for hva man har lov til å si, møtte grensen for hva det er lurt å si. Mange opplever det nye landskapet som uoversiktlig, men også fylt med masse følelser.

Med dette som bakteppe er det kanskje ikke rart at noen er usikre på om de kan si hva de mener. Nesten fire av 10 unge opplever at de ikke kan si hva de mener fordi samfunnet har blitt for politisk korrekt. Dette er holdninger som lever parallelt med de unges sterke engasjementet for antirasisme, bekjempelse av mobbing, feminisme og skeives rettigheter».

Tiltak

Vi lovet oss selv at vi skulle møte bedre forberedt i år. På mange morgensamlinger har vi drøftet i plenum forståelsen av ord og uttrykk og lekt med ord. Sosialdemokrati, toleranse og ytringsfrihet er gjentakende tema. Valgfaget «Det menneskelige landskap» har gitt rom for samtaler om de store temaene om livet og der har digresjonene god plass. Men det viktigste vi har gjort er å innføre Friromsdebatten i fellesskapet.   

Pedagogisk verktøy

En sentral aktivitet på linjen Internasjonale Relasjoner ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole er å utvikle praktisk kompetanse innen taleteknikk, argumentasjon og dialog. Som del av dette arbeidet innførte vi i år «friromsdebatt». Dette en ny debattform utviklet av de frie skoler i Danmark og frilynt folkehøgskole i Norge. 

Fritt rom for refleksjon

Det særegne med friromsdebatt er at det egentlig ikke er debatt, men dialog skjult innen en debattramme delt inn i tre runder. Etter første runde, som presenterer standpunkter og debattanter, vies andre runde til dialogen: Debattantene utfordres til refleksjon over det sterkeste argumentet fra meningsmotstanderen og det svakeste argumentet fra egen posisjon. Begge blir gjennom formen tvunget til å høre på og reflektere over styrken til den andres argumenter og svakhetene i sitt eget. Dette er kjernen i dialog. Denne runden åpnes også for personlige spørsmål slik at publikum lettere skal kunne identifisere seg med debattantene. I sum er metodikken konsentrert rundt menneskeliggjøring og imøtekommende meningsutveksling som gir et stort fritt rom for refleksjoner om tema. Derav betegnelsen frirom. I siste runde går publikum fra å være tilhørere til deltakere og gir innspill og ideer til debattantene. Igjen åpnes det opp for flere perspektiver ved at dialogen utvides. 

Ananas på pizzaen?

På bakgrunn av tilbakemeldinger fra elever og lærere er friromsdebatten en av de viktigste aktivitetene vi har ukentlig. Vi begynte forsiktig med treningsspørsmål slik som ananas på pizza. I dag diskuterer vi 16 eller 18 års aldersgrense ved stortingsvalg og om vold kan rettferdiggjøres som sivil ulydighet omkring miljøspørsmål. I slutten av året skal vi ta de vanskeligste temaer som elever er ekstra interessert i. To av dem som planlegges er om Rikshospitalet er transfobisk i sin politikk og om vi har skapt en generasjon som er for krenkbar.

Debatterer med hele gruppen

To metodiske grep har vist seg sentralt å fremheve i praksis: Friromsdebatt er fleksibel og effektiv så lenge debattpilot (fasilitør) forstår det sentrale med dialogen som modell. Det har for eksempel vist seg essensielt å jevnlig gjenta hensikten med teknikkene siden vi stadig opplever «aha»-øyeblikk blant lærere og debattanter. For eksempel møter vi ofte på erkjennelsen at friromsdebatt tvinger deltakerne til å lytte aktivt på meningsmotstandere i stedet for å tenke på hvordan slå argumentene retorisk. 

Det andre sentrale elementet er å jobbe med graden av deltakelse. I den avsluttende delen av friromsdebatten blir tilhørere deltakere. Dette gir rom til å komme med produktive og konstruktive initiativer. Dess flere konstruktive perspektiver dess mer ser vi debattene utfolde seg positivt. «Man debatter egentlig med hele gruppen», observerer elev Ilja Jakobsen.

Jan Fadnes, lærer på Fred og konflikthåndtering og internatleder Benedicte Hambro,

Arbeiderbevegelsens folkehøgskole på Ringsaker

20.06.2023
09:11
20.06.2023 09:14



Mest lest

LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.

LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.

Tormod Ytrehus

Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om

Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.

Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.

Jonas Fagereng Jacobsen

Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere

Martin Guttormsen Slørdal

Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte

Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.

Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.

Håvard Sæbø

Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til

– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.

– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.

Håvard Sæbø

AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning

Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.

Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.

Erlend Angelo

Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

Tomm Pentz Pedersen

«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Privat

Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat

Erlend Angelo

Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten

Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.

Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.

Tom Vestreng, Dagsavisen

Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Alf Ragnar Olsen

Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn

Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.

Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.

Hanna Skotheim

Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet

Jan-Erik Østlie

Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

Erlend Angelo

Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Roy Ervin Solstad

Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving

Jøran Grønstad

Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka  «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Jonas Fagereng Jacobsen

Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?

Det tok lang tid før Hilde Abigael Bergersen aksepterte at hun var døv, men selvtilliten blir stadig bedre. Arbeidsplassen hennes får mye av fortjenesten for det.

Det tok lang tid før Hilde Abigael Bergersen aksepterte at hun var døv, men selvtilliten blir stadig bedre. Arbeidsplassen hennes får mye av fortjenesten for det.

Hanna Skotheim

Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske

FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.

FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.

Kolbjørn Rushfeldt

Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks

Kronikk

Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.

Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.

Leif Martin Kirknes

Etter å ha vært tillitsvalgt i 35 år har jeg gjort meg noen tanker


Flere saker