Friromsdebatten har utviklet seg til å bli en viktig aktivitet for hele skolen og henter elever fra de fleste linjene en gang i uken.

Det har blitt et uunnværlig pedagogisk verktøy, økt kompetansenivået til både elever og lærere og skapt en sentral arena for konfliktdempende arbeid.

Utfordringer

I fjor merket vår skole at vi måtte forholde oss til woke, mikroaggresjon, kulturell appropriering og kanselleringskultur. Det var til tider en merkbar spent stemning på skolen som ikke åpnet for åpen dialog mellom elevene eller mellom elever og ansatte. 

Det var vanskelig å håndtere diskusjonene når de oppsto eller når vi prøvde å rydde opp i etterkant. Vi følte at vi gikk på tynn is, forberedte oss på det verste og advarte gjester mot temperaturen i elevmassen. Det var ingen ideell situasjon.  

Ytringsfrihet

Undersøkelsen Ung 2023 (s. 41) sier noe om utfordringene elevene og vi står overfor:

«Midt oppe i den såkalte kulturkampen ble diskusjon om ytringsfrihet et sentralt omdreiningspunkt. Grensen for hva man har lov til å si, møtte grensen for hva det er lurt å si. Mange opplever det nye landskapet som uoversiktlig, men også fylt med masse følelser.

Med dette som bakteppe er det kanskje ikke rart at noen er usikre på om de kan si hva de mener. Nesten fire av 10 unge opplever at de ikke kan si hva de mener fordi samfunnet har blitt for politisk korrekt. Dette er holdninger som lever parallelt med de unges sterke engasjementet for antirasisme, bekjempelse av mobbing, feminisme og skeives rettigheter».

Tiltak

Vi lovet oss selv at vi skulle møte bedre forberedt i år. På mange morgensamlinger har vi drøftet i plenum forståelsen av ord og uttrykk og lekt med ord. Sosialdemokrati, toleranse og ytringsfrihet er gjentakende tema. Valgfaget «Det menneskelige landskap» har gitt rom for samtaler om de store temaene om livet og der har digresjonene god plass. Men det viktigste vi har gjort er å innføre Friromsdebatten i fellesskapet.   

Pedagogisk verktøy

En sentral aktivitet på linjen Internasjonale Relasjoner ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole er å utvikle praktisk kompetanse innen taleteknikk, argumentasjon og dialog. Som del av dette arbeidet innførte vi i år «friromsdebatt». Dette en ny debattform utviklet av de frie skoler i Danmark og frilynt folkehøgskole i Norge. 

Fritt rom for refleksjon

Det særegne med friromsdebatt er at det egentlig ikke er debatt, men dialog skjult innen en debattramme delt inn i tre runder. Etter første runde, som presenterer standpunkter og debattanter, vies andre runde til dialogen: Debattantene utfordres til refleksjon over det sterkeste argumentet fra meningsmotstanderen og det svakeste argumentet fra egen posisjon. Begge blir gjennom formen tvunget til å høre på og reflektere over styrken til den andres argumenter og svakhetene i sitt eget. Dette er kjernen i dialog. Denne runden åpnes også for personlige spørsmål slik at publikum lettere skal kunne identifisere seg med debattantene. I sum er metodikken konsentrert rundt menneskeliggjøring og imøtekommende meningsutveksling som gir et stort fritt rom for refleksjoner om tema. Derav betegnelsen frirom. I siste runde går publikum fra å være tilhørere til deltakere og gir innspill og ideer til debattantene. Igjen åpnes det opp for flere perspektiver ved at dialogen utvides. 

Ananas på pizzaen?

På bakgrunn av tilbakemeldinger fra elever og lærere er friromsdebatten en av de viktigste aktivitetene vi har ukentlig. Vi begynte forsiktig med treningsspørsmål slik som ananas på pizza. I dag diskuterer vi 16 eller 18 års aldersgrense ved stortingsvalg og om vold kan rettferdiggjøres som sivil ulydighet omkring miljøspørsmål. I slutten av året skal vi ta de vanskeligste temaer som elever er ekstra interessert i. To av dem som planlegges er om Rikshospitalet er transfobisk i sin politikk og om vi har skapt en generasjon som er for krenkbar.

Debatterer med hele gruppen

To metodiske grep har vist seg sentralt å fremheve i praksis: Friromsdebatt er fleksibel og effektiv så lenge debattpilot (fasilitør) forstår det sentrale med dialogen som modell. Det har for eksempel vist seg essensielt å jevnlig gjenta hensikten med teknikkene siden vi stadig opplever «aha»-øyeblikk blant lærere og debattanter. For eksempel møter vi ofte på erkjennelsen at friromsdebatt tvinger deltakerne til å lytte aktivt på meningsmotstandere i stedet for å tenke på hvordan slå argumentene retorisk. 

Det andre sentrale elementet er å jobbe med graden av deltakelse. I den avsluttende delen av friromsdebatten blir tilhørere deltakere. Dette gir rom til å komme med produktive og konstruktive initiativer. Dess flere konstruktive perspektiver dess mer ser vi debattene utfolde seg positivt. «Man debatter egentlig med hele gruppen», observerer elev Ilja Jakobsen.

Jan Fadnes, lærer på Fred og konflikthåndtering og internatleder Benedicte Hambro,

Arbeiderbevegelsens folkehøgskole på Ringsaker