Kai Hovden

kai@lomedia.no

Unio ønsker at det skal opprettes en egen hovedtariffavtale for lærere med treårig universitets- og høyskoleutdanning eller høyere. Det har vært et av kravene fra Unio, hvor Utdanningsforbundet er med, inn i årets hovedoppgjør.

Forslaget får forbundsleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund (SL), LOs skoleforbund, til å reagere.

– Hvor blir det av solidariteten? spør Holthe.

Samme hverdag, ulik lønn

Slik Unio-forslaget ser ut i dag, er det lærere med andre utdanningsløp og annen kompetansebakgrunn enn vanlig lærerutdanning som vil bli stående utenfor den nye tariffavtalen.

Dette handler om stillingskoder, som blant annet sier noe om hvor du plasseres inn lønnsmessig etter utdanning.

I Utdanningsforbundets krav foreslår de å flytte lærere med stillingskode fra 7961 til 7966 over i en ny tariffavtale. De som ikke får være med, er lærere med stillingskode 7960.

Disse kalles lærere på vilkår. Det kan for eksempel være dyktige fagfolk som har gått fra det private næringslivet for å bli yrkesfaglærere. De kan faget, men har ikke eksamen i pedagogikk ennå. Eller det kan være en person med mastergrad fra universitetet, som kan faget, men som ikke har studert pedagogikk ennå.

– Det skaper naturlig nok usikkerhet, blant annet for deler av yrkesfaglærerne og andre undervisningsstillinger som ikke nødvendigvis passer inn, forklarer Holthe.

Forbundslederen mener dette er kjernen i problemet med Unios forslag, nemlig hvem som er innenfor og utenfor.

SL advarer mot at Unios forlag kan føre til et todelt system innad i skolen og blant undervisningspersonalet.

– Dersom lærerne deles inn i ulike tariffavtaler, oppstår det raskt ulike interesser, ulike prioriteringer og ulike lønnssystemer. Det kan svekke fellesskapet mellom ansatte som i praksis jobber side ved side i samme skolehverdag, sier Holthe.

Vil ikke påvirke fellesskapet

Vi har bedt Unio kommentere kritikken fra SL og Holthe. Assisterende kommunikasjonssjef Hedvig Bjørgum i Unio henviser oss videre til Utdanningsforbundet.

Hos Utdanningsforbundet er det forhandlingssjef Aina Skjefstad Andersen som svarer.

Hun mener forbundslederen enten ikke har satt seg inn i, eller forstått, hva forslaget innebærer.

Ifølge Andersen er målet med egen tariffavtale for lærere i grunnskolen og videregående skole å sikre at lønna deres øker minst like mye som for andre med tilsvarende utdanningskrav i industrien og samfunnet ellers.

– Forslaget innebærer å plassere alle undervisningsstillingene i grunnskolen og videregående skole i et eget og nytt kapittel 6 i hovedtariffavtalen, påpeker Andersen.

Forhandlingssjefen understreker at dette kun er tariffteknisk.

– Det har ingen praktisk betydning for fellesskapet eller samarbeidet mellom kollegaer på den enkelte arbeidsplass slik Holthe ser ut til å hevde, sier hun. 

Mener Holthe har misforstått

Andersen mener Holthe har misforstått når han hevder at en egen tariffavtale for lærere med tre år eller mer fra høgskole eller universitet vil skape usikkerhet blant lærergrupper som ikke faller inn under en slik avtale.

– Dette er jo grunnleggende feil. Forslaget gjelder for alle undervisningsstillingene i dagens kapittel 4, sier Andersen.

Men i dag omfatter kapittel 4 i hovedtariffavtalen også lærere på vilkår, med stillingskode 7960. De nevnes ikke i Unios krav. Vi har spurt Utdanningsforbundet om hvorfor disse lærerne er en del av kravet.

– Hvorvidt stillingskode 7960, undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning, skal inngå i et nytt kapittel vil være en del av vurderingen dersom et slikt kapittel skal etableres, svarer Andersen.

Slik ser Unios forslag om egen tariffavtale for undervisningsstillingene ut - hvor det ennå er helt uklart om lærere på vilkår får være med.

Skjermdump

Forhandlingssjefen understreker at forslaget bygger videre på kollektive løsninger, hvor sentrale forhandlinger står sentralt – som i dag. Hun mener også en slik avtale vil bidra til å stanse mindrelønnsutviklingen for undervisningsstillinger i skolen.

– Det er vanskelig å forstå at SL ikke vil ønske dette for sine lærere i skoleverket. Jeg vil hevde at dette vil kunne virke rekrutterende av blant annet yrkesfaglærere og ikke motsatt slik Holthe frykter, sier Andersen.

Dobbelt press

SL opplever nå et dobbelt press på å splitte avtaler i årets hovedoppgjør. På den ene siden vil kommunesektorens interesseorganisasjon, KS, som representerer lærernes arbeidsgivere, splitte arbeidstidsavtalen til lærerne.

På den andre siden utfordrer nå Unio og Utdanningsforbundet den felles lønnspolitikken som har vært grunnlaget i norsk arbeidsliv i lang tid.

– Vi mener styrken i tariffsystemet ligger i fellesskapet og solidariteten mellom yrkesgrupper. Når enkelte grupper ønsker egne avtaler og lønnsmasser, altså hvor mye av totalen i et lønnsoppgjør som skal fordeles til enkelte grupper, svekkes den samlede styrken arbeidstakerne har hatt gjennom kollektive løsninger, mener Holthe.

Dermed handler dette om mer enn kamp lærere imellom.

– Det handler om hvilken retning arbeidslivet skal ta, sier forbundslederen.

Kan gå ut over rekrutteringen

– Innen yrkesfag, og andre grupper i skolen som allerede har rekrutteringsproblemer, kan dette forslaget gjøre situasjonen enda vanskeligere, mener Holthe.

En splittelse av lærerne kan føre til større forskjeller internt – noe som ikke er bra for arbeidsmiljøet.

Holthe minner også om at det ikke er noen automatikk i at det kommer mer penger til skolesektoren dersom det opprettes en ny tariffavtale.

– Når rammene er de samme, vil en oppsplitting kunne føre til sterkere kamp mellom grupper innenfor de eksisterende budsjettene, advarer han.

Da kan Unios forslag være en fordel for arbeidsgiversiden.

– Arbeidsgiverne vil få større mulighet til å spille grupper opp mot hverandre. Det er en utvikling vi mener svekker den kollektive forhandlingsstyrken på sikt, sier Holthe.

Må prioritere lærerne

Hos Utdanningsforbundet mener de en egen tariffavtale, slik de har foreslått, vil bety at lærerorganisasjonene får kontroll over den totale summen penger som skal fordeles i et lønnsoppgjør – lønnsmassen.

– Da kan ikke arbeidsgiversiden lenger prioritere andre grupper på bekostning av lærerne i skolen, slik de har gjort over flere år, sier Aina Skjefstad Andersen.

Hun mener det er helt feil å hevde at dette kan bli en fordel for arbeidsgiverne, slik Holthe i SL frykter.

– Dette handler om å stanse en trend som har gått i lærerens disfavør i mange år, det burde også SL være opptatt av på vegne av sine lærermedlemmer. Jeg har respekt for at SL og Holthe ikke støtter forslaget, men forventer at man baserer sine uttalelser på fakta. Det gjør ikke Holthe her, sier Andersen.