Kai Hovden

kai@lomedia.no

I 2017 ble det krav om mastergrad i lærerutdanningen, som vil si femårig utdanning og stilling som lektor.

Ifølge Skolenes landsforbund (SL) har det gitt mer spesialiserte lærere som ikke nødvendigvis matcher det reelle behovet i skolen.

– Den høyt spesialiserte lektorrollen, som ofte er begrenset til bare to undervisningsfag, fungerer dårlig for små og mellomstore skoler, mener Jon Oddvar Holthe, forbundsleder i SL.

Ifølge forbundslederen må lærere på små og mellomstore skoler dekke et bredt spekter av fag for å få timeplanene til å gå opp.

Dermed kan nyutdannede lærere, med mastergrad, oppleve å få det Holthe kaller praksissjokk.

– De blir satt til å undervise i fag de ikke har faglig trygghet i. Det gagner verken elevene eller kvaliteten i skolen, mener Holthe.

Bredde og fleksibilitet

SL mener det er på tide å hente fram den allmennlæreren igjen, altså et fireårig utdanningsløp for å bli lærer.

Holthe mener det vil gi lærere med mer bredde og fleksibilitet i skolen.

– Samtidig bør de som ønsker faglig fordypning, få mulighet til å ta master etter noen år i yrket – når erfaring, praksis og refleksjon kan gi en masteroppgave reell verdi både for læreren og skolen, sier han. 

Holthe tror det er mange i distriktene som ikke ser et femårig fulltidsstudium langt fra hjemstedet som et reelt alternativ.

– Det kan være fordi de er voksne med familie, at de allerede er i arbeid eller unge som ikke har økonomi til å flytte ut for å studere i fem år.

SL mener det handler om hvem som faktisk har mulighet til å bli lærer. Slik det fungerer i dag, med krav om mastergrad, mener SL skolen mister de menneskene den trenger mest.

– Nemlig de som kjenner lokalsamfunnet, som blir værende og som kunne gått inn i læreryrket dersom veien inn hadde vært mer tilgjengelig.

Dette sier ministeren

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) er enig at skolen trenger mer allsidige lærere, men ikke i SLs forslag om kortere utdanning.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

Kai Hovden

– Jeg er helt enig i at vi trenger lærere som kan undervise i flere fag eller på flere trinn. Det er nyttig både på små og store skoler. Men jeg tror ikke vi får verken bedre eller flere lærere av å gjøre utdanningen kortere, skriver Aasland i en epost til I skolen.

Aasland er langt på vei enig i Holthes beskrivelse av praksissjokk.

– Jeg er helt enig med SL i at praksiserfaringen som studentene får i lærerutdanningen må styrkes, slik at både arbeidsgiver og lærerne selv opplever at nyutdannede lærere er godt forberedt til yrket. Jeg har utfordret lærestedene på å tenke nytt om praksis og er glad for at flere har tatt utfordringen, sier Aasland.

Vil at flere skal bli lærere

Forbundsleder Holthe minner også om at rekrutteringen til lærerutdanningen har vært synkende i senere tid.

Minister Aasland minner på sin side om at det etter flere år med synkende søkertall til studiet som utdanner lærere grunnskolen, var en solid økning blant de som ønsker å bli lærere på første til sjuende trinn i 2025.

Det er omtrent like mange søkere i 2026, ifølge statsråden, som forsikrer at arbeidet med å få flere til å velge læreryrket fortsetter.

– I arbeidet med ny rammeplan for lærerutdanningen er vi opptatt av å sørge for at en god lærerutdanning blir enda bedre, blant annet ved å styrke kompetanse på klasseledelse, skole-hjem samarbeid og faglig bredde, og ikke minst videreutvikler praksis slik at nyutdannede lærere opplever at utdanningen treffer enda bedre, sier Aasland.

Aasland minner om at det også var rekrutteringsutfordringer til den fireårige allmennlærerutdanningen.

Hun forteller at de siste fem årene denne utdanningen ble tilbudt, altså fra 2005 til 2009, ble det tatt opp omtrent 1 600 færre studenter totalt enn i perioden 2020 til 2025.