Knut R Skulberg, lege, Dr. philos., HMS-Elverum

På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet bodde det ofte mange personer i trange leiligheter. Menneskene fikk da infeksjoner i luftveiene og disse spredte seg raskt pga et ”dårlig inneklima”. Etter hvert ble det bygget flere og bedre boliger hvor de sanitære forhold ble langt bedre og infeksjonssykdommene ble kraftig redusert. Fra 1970 og framover ble det større fokus på det å spare energi. Det ble bedre isolering av husene, de ble tettere. En gikk samtidig over fra ”naturlig” ventilasjon til ventilasjonsanlegg. Det kom også nye materialer og nye kjemiske stoffer i byggene. I kontorbygg har en hatt trender hvor det skal være enkeltkontorer eller felleskontorer. Ny teknologi har endret hverdagen på kort tid, nå er det vanlig at ansatte kan ha flere datamaskiner på ett kontor. I løpet av disse årene har en sett en økende forekomst av helseplager som er blitt forbundet med inneklimaet.

Jeg vil ta for meg disse helseplagene hos kontoransatte i Norge videre i kronikken, imidlertid vil jeg bare komme med to korte betraktninger til ettertanke. Den ene går på at ved å spare mer og mer energi for å redusere CO2 utslipp vil en kunne forverre inneklimaet og ”skape” mer helseplager. Det er derfor viktig å jobbe for et godt inneklima samtidig som en reduserer CO2 utslippene. Den andre betraktningen er at det er enormt mange kvinner og barn i u-land som dør av luftveisinfeksjoner på grunn av forurensning fra brensel inni trange hytter.

Inneklimasyke ble definert som en sykdom av WHO i 1982. Dette består av symptomer med irritasjon i øyne, nese og hals; generelle plager som trøtthet, hodepine og nedsatt konsentrasjon og tørr/irritert hud. Disse symptomene er vanlig forekommende i befolkningen og kan ha flere årsaker. Det kan være at en har en forkjølelse, det kan være at en har kranglet med andre personer, at en har sovet dårlig eller det kan være på grunn av dårlig inneklima i kontoret.

Statens arbeidsmiljøinstitutt har undersøkt hvor ofte disse symptomene forekommer i vanlige kontorbedrifter i Oslo området. Det viser seg at opptil 20 prosent av kvinnelige kontoransatte opplever irriterte øyne, trøtthet, tunghet i hodet eller tørr hud hver eneste uke, mens de tilsvarende tallene for mannlige kontoransatte er ca 10 prosent. I kontorbedrifter som har problemer med inneklimaet vil det være mange flere ansatte som har symptomer. Det er således veldig mange ansatte som kan ha disse symptomene. Årsaken til at kvinner har symptomene mye oftere enn menn er usikker. En har undersøkt om kvinner ”klager og syter” mer enn menn og dermed rapporterer mye mer symptomer. Resultater viser at det er mennene som ”klager og syter” mest. Den store kjønnsforskjellen skyldes sannsynligvis biologiske årsaker.

I gamle dager var det infeksjoner som var relatert til dårlig inneklima. I dag kan infeksjonssykdommer fortsatt knyttes til inneklima. Bakterien Legionella kan spres via ventilasjonsanlegg, i Norge har det vært enkeltsmitte i innemiljø og flere utbrudd med mange smittede fra utendørs vanninstallasjoner. For barn i barnehager er det en to-tre ganger økt risiko for å bli forkjølet sammenlignet med barn som ikke går i barnehage. Også i kontormiljø har vitenskaplige studier vist at det er større risiko for å bli forkjølet hvis det sitter flere på et kontor enn hvis en har kontor alene.

Dårlig innklima i kontoret fører veldig ofte til en forverring av eksisterende allergi eller astma. Dette kan skyldes at det er dårlig renhold og dermed mye støv eller allergener i kontoret. En regner med at 30-40 prosent av en normalbefolkning har en allergi, mens ca 10 prosent har en astma. Det er flere og flere i befolkningen som utvikler allergi. Årsaken til dette er usikkert, men en mener at det er en ”vestlig livsstilsfaktor” som er årsaken.

Både aktiv og passiv røyking kan føre til kreft i lungene. Det er derfor viktig at det ikke røykes i et innemiljø. Det er vist at ventilasjonsanlegg ikke vil kunne fjerne tobakkspartiklene fra inneklimaet. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) gjennomførte en større nedvask av kontorer til røykere, men mengde partikler ble ikke redusert i rom hvor det ble røkt. Kontoransatte i dag blir ikke eksponert for asbestfibre, undersøkelser viser at det er svært få asbestfibre i inneklimaet.

Mengde støv i et kontormiljø varierer enormt. Dette kan ha mange forskjellige årsaker; eksospartikler i friskluftsinntaket, møkkete ventilasjonskanaler, dårlig ventilasjonsanlegg, sjeldent utført renhold, vanskelig å gjennomføre renhold på grunn av masse papirer i kontoret eller teppegulv som er slitt. En meget grundig nedvask av kontorer førte til at de ansatte fikk mindre symptomer fra luftveiene.

Det har blitt økende mengde kjemikalier i inneklimaet, spesielt fra renholdsprodukter og maling/lakk. En del kontorutstyr kan produsere ozon, dette kan igjen reagere med andre kjemikalier i inneklima og føre til irritasjon i øynene. Mengde og type kjemikalier i renholdsprodukter betyr mye for inneklimaet.

I mange bygg er det fuktskader. Hvis dette ikke blir reparert vil sopp og bakterier bryte ned de fuktige byggematerialene. Dette fører til en forurensning i inneklimaet av soppsporer, allergener eller andre stoffer fra soppen eller bakteriene. Irritasjon av luftveiene og generelle plager vil kunne forekomme ved denne type eksponering. Et godt vedlikehold av bygget er derfor meget viktig.

Mange klager over at det er for tørr luft i kontoret. Det er vanskelig å skille mellom om lufta har en lav relativ fuktighet eller om den er forurenset med støv. Hvis det er høy temperatur i et rom vil luften føles enda tørrere. Forskere har funnet at høy temperatur og tørr luft vil ødelegge øyets ytre beskyttelse og dermed føre til øyeirritasjon.

Lave ventilasjonsmengder i kontoret vil føre til innklimaplager. Dette kan være at det er for mange personer i rommet i forhold til mengde tilført luft, det kan være dårlig drift av anlegget. Studier viser også at store kompliserte ventilasjonsanlegg er assosiert med mer inneklimaplager enn enkle anlegg. Det er svært viktig at vaktmesteren har god opplæring og kan drifte anlegget på best mulig måte.

Forskning viser at dårlig inneklima er assosiert med at mange ansatte har helseplager fra luftveier, generelle plager og hudplager. En vet at dårlig inneklima vil kunne gi øket antall infeksjoner og at det forverrer allergiske sykdommer. Forskning har videre vist at lave luftmengder, forurensning i luft eller høy temperatur fører til en nedsatt produksjon på mellom 2-5 prosent i kontormiljøer. Mange bedrifter kutter i dag ned på vedlikehold og renhold. Dette vil kunne føre til et dårligere inneklima og mer helseplager. Med den utviklingen som er nå er jeg redd for at de beskrevne helseplagene vil bli enda mer uttalte i årene framover.