Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Etter mange år der mye arbeidstid har gått med til å dokumentere og rapportere, har ansatte i offentlig sektor gått lei. New Public Management er utdatert. Offentlig ansatte i staten og kommunene krever tillit, ikke mikrostyring.

Til LO Stats kartellkonferanse på Gol hadde tillitsvalgte på forhånd sendt inn innspill om hvorfor de er utålmodige med å få i gang en tillitsreform:

– Jeg håper regjeringa kan stole på oss som jobber direkte med innbyggerne.

– Jeg ønsker meg en hverdag mindre preget av mål og resultatstyring, mindre standardisering, mindre tid vi sitter på kontoret og fyller ut den ene rubrikken etter den andre. Av og til føler jeg meg mer som en kontorarbeider enn en miljøterapeut.

– Ansatte opplever all målinga som mistillit. Det er mye lurere å la folk få autonomi i det de driver på med. Rigide, kvantitative målinger resulterer i måling av kvantitet istedenfor kvalitet. I noen virksomheter og aktiviteter, som arbeid med rusavhengige, er dette en katastrofe.

Tillitsreform igangsatt

Gunn Karin Gjul (Ap), statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), var innom for å belyse hvor langt regjeringa har kommet i å la offentlig sektor gjennomstrømmes av tillit.

– For meg framstår en tillitsreform som at vi skal gjøre noe med maktbalansen i arbeidslivet. Vi skal desentralisere makt og flytte den ut i systemet igjen. I ambisjonene om en god og sterk velferdsstat, har vi blitt litt for ivrige i styringa av den, sa Gjul.

Les også: Løvemamma Helle Cecilie Palmer delte sine erfaringer med Nav

Tilliten skal gå alle veier. Det gjelder internt i offentlig sektor. Men offentlig sektor skal også vise tillit til brukerne, og man vil strekke seg for at befolkninga skal ha tillit til offentlig sektor.

Endringene er i gang fra toppnivå: Arbeidsgiverstrategien i staten har fått prinsipper om medbestemmelse. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) lager ei verktøykasse for virksomheter som ønsker å jobbe med tillitsreform. DFØ har også laget et kurs for ledere om partssamarbeid og medbestemmelse. Dette er, 87 år etter den første Hovedavtalen ble inngått, fortsatt en blindsone på de fleste lederutdanninger.

– Tillitsvalgte skal involveres mye mer i virksomhetenes strategiarbeid. Slik skal vi dra tillitsreformen videre med alle de små skrittene, sa Gjul.

Staten først ute

Tillitspiloter og prøveprosjekter er sparket i gang flere steder, fortalte Gjul. Erfaringene så langt skal være positive: Tillit er både kostnadsbesparende og hever den opplevde kvaliteten på tjenestene. Arbeidsmiljøet løftes mens sykefravær synker.

18. januar samlet KDD de fire hovedsammenslutningene til en oppstartskonferanse for tillitsreformen. Nav var først ute, der tildelingsbrevet knesatte prinsippet om tillit.

Kriminalomsorgen jobber ifølge Gjul med å redusere de kvantitative målene, og innføre kvalitative mål isteden.

Nav skal forenkle klagebehandlinga på utbetaling av sosialhjelp.

Husbanken automatiserer rapportering om utleieboliger.

Kommunale virksomheter har derimot ikke de samme nasjonale kommandolinjene, så der vil reformen ta mer tid å sette ut i livet.

Kulturendring tar tid

– Målet er å fjerne statlig detaljstyring av lokale enheter. Det frigjør tid fra rapportering, tid som isteden kan brukes til å møte innbyggerne, sa Gjul.

Tillitsreformen krever et stort maskineri som skal settes i gang i stat og kommune. Det må styres ovenfra, basert på løsninger nedenfra. Men, som arbeids- og velferdsdirektør, altså Nav-sjefen, Hans Christian Holte påpeker, så er ikke dette en reform som bare kan rulles ut. Det er heller snakk om ei kulturendring.

– Kulturendring tar tid. Så dette arbeidet vil ta mange år. Med å stå i det over tid, kan vi komme langt i det arbeidet, sa Holte.